A) Utforskeren
| 1. formulere en aktuell samfunnsfaglig problemstilling og skrive en drøftende tekst ved å bruke fagbegreper, variert kildetilfang og kildehenvisninger |
| 2. utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problemer og drøfte ulike løsningsforslag muntlig og skriftlig med presis bruk av fagbegreper |
| 3. bruke varierte digitale søkestrategier for å finne og sammenligne informasjon som beskriver problemstillinger fra ulike synsvinkler, og vurdere kildenes formål og relevanse |
| 4. bruke sammenfallende og motstridende informasjon fra statistikk til å drøfte en samfunnsfaglig problemstilling |
| 5. drøfte samfunnsfaglige tema i digitale diskusjonsforumer og vurdere egne forståelser i lys av andres innlegg |
B) INDIVID, SAMFUNN OG KULTUR
| 1. : definere sentrale begrep knyttet til sosialisering og bruke de til å undersøke og diskutere trekk ved sosialisering av barn og ungdom i Norge i dag |
Grunnleggende samfunnsprosesser:
– Rekrutering – Produksjon
– Fordeling
– Regulering
– Sosialisering
Sosialisering er en del av de grunnleggende samfunnsprosessene
Sosialisering:
– Den prosessen der vi tilegner oss de kunnskaper, ferdigheter og verdier som er nødvendige for å fungere i et samfunn eller i en gruppe
– Fra biologisk vesen til samfunnsmedlem
– En form for kulturoverføring som omfatter språk, normer og verdier – Hver ny generasjon og hvert individ må gå denne veien fra biologisk til sosialt vesen
Primær sosialisering:
– den første sosialiseringen
– de første leveårene – familien er sentral
– lærer de sosiale basisferdighetene og grunnregler om rett og galt
– familien som sosialiseringsfaktor er noe svekket historisk overgang: bondesamfunn 
gjennom arbeid, omsorg og pleie var i stor grad familiens ansvar, vanlig med storfamilier
o Industrisamfunnet: klarere skille mellom hjem og arbeidssted, faren arbeidet ute og moren hjemme, kjønnsdelt utdanning, større offentlig ansvar for opplæring, omsorg og pleie, kjernefamilien var det vanlige
o Konklusjon: det har skjedd en funksjonstapping av familien som
sosialiseringsfaktor
o Familien i dag: fortsatt i stor grad et sted for trygghet og omsorg, i stigende grad et sted for rekreasjon og oppladning til yrkeslivet, et følelsesfelleskap og et forbrukerfellesskap
Sekundærsosialisering:
– andre fase av sosialiseringen
– viktige sekundære sosialiseringsfaktorer (tilegner oss de spesielle kunnskapene, ferdighetene og holdningen som samfunnet etterspør) o barnehage (barnas første møte med det offentlige, stor grad av politisk enighet om at vi bør har full
barnehagedekning)
o skole (viktigste arenaen for sekundærsosialisering) o yrkeslivet
o jevnaldrende (barn og unge lærer ofte best av jevnaldrende, men noen miljøer er preget av motepress og konformisme (gjør som andre))
o mediene (er med på å forme vår måte å forstå verden på)
▪ sosiale medier og reklame
▪ På kort sikt kan mediene endre adferden vår og våre interesser
▪ På langsikt kan det påvirke våre holdninger og verdier
▪ Undersøkelser viser at barn/unge bruker svært mye tid på sosiale
medier
Sosialiseringen er i stor grad preget av medier og teknologi, altså sekundærsosialisering. Familien blir utsatt for funksjonstapping og identitet blir mindre avhengig av foreldrenes verdier og holdninger.
Grupper og sosialisering
– Primærgrupper
o Familie, slekt, venner, naboer og kollegaer
o Relativt få medlemmer, alle kjenner alle og det er stabil og personlig kontakt mellom gruppemedlemmene
o Her skjer sosialiseringen der vi mennesker går fra å være kun biologiske vesen til å også bli sosiale vesen
o Uformelt, vi lærer av hverandre ved å være sammen
o Primære behov hos hver enkelt blir tilfredsstilt, og den nære kontakten gjør at normer blir viktige
– Sekundærgrupper
o Organisasjoner eller institusjoner som vi blir medlem av på bestemte vilkår o Eks. skolen, lokalsamfunnet, idrettslaget eller fagforeninger som vi har regelmessig kontakt med som vi ikke ser på som nære venner
o Mindre personlig kontakt o Mer formell
– Referansegrupper o Ikke nære venner og heller ikke grupper vi har reglemessigkontakt med o En gruppe mennesker vi liker å sammenlikne oss med
o Ofte personer i media som er i samme situasjon som oss, eller som vi kunne ønske vi var
o Eks. Influensere (idrettshelter, bloggere osv.)
o I reklamebransjen blir referansegrupper bevisst brukt når butikker skal selge forbruksvarer til bland annet ungdom
Normer:
– Formelle: lover/regler. Eks. Ikke kjøre med promille.
– Uformelle: det som blir oppfattet som god takt/tone.
o Kan være kulturavhengige. I Norge er det uhøflig å rape etter maten, mens i Kina er det høflig å rape etter mat.
Sanksjoner: reaksjoner på adferd, kan være positive eller negative, formelle og uformelle og belønning eller straff. Dette bidrar i sosialiseringsprosessen.
Roller: handler om bestemte forventinger til individ i ulike stilling, posisjon eller situasjon. Sier noe om rettigheter, muligheter og plikter som er knyttet til bestemte oppgaver
JEG:
– Elev
– Søster
– Kjæreste
– Arbeidskollega
– Datter
Roller: vi er i ulike roller det er knyttet ulike forventninger til.
Andre begreper: rollebevissthet og rollekonflikter (oppstår når det rettes motstridende forventinger til samme rolle eller når ulike roller som en person har ikke lag seg forene. Sjefen forventer at en arbeider skal gjøre et arbeid som han ikke er kvalifisert for, kollagene mener dette er feil, hva burde du gjøre?)
Viktig begrep:
Kjønnsroller: når krav og forventinger til en rolle blir direkte knyttet til om du er jente/gutt, kvinner/menn. Dette skaper ulikheter i adferd – kjønnsrollemønster (arbeidslivet eksempel hvor flere menn er ledere og jobber med elektrofag, mens det er flere kvinner i helse og omsorg). Er det sånn at kvinner har utviklet spesielle evner til omsorg fordi mødrene generasjon etter generasjon har hatt hovedansvaret og den daglige omsorgen for barna?
Kjønnsroller og arbeidsdeling er trolig i liten grad bestemt ut fra biologiske forskjeller mellom kjønnene, men av miljøet
Problemstilling: født sånn eller blitt sånn?
Påvirkes av roller vi er i, samfunnet vi lever i. Forskjeller kan forklares ut ifra hvilket samfunn man lever i. Atferd forklares ut ifra samfunnsmessige forklaringer, eks. kjønnsforskjeller. Hvilket språk man snakker påvirkes av samfunnet man vokser opp i. Viktig å trekke inn når man snakker om sosialisering.
| 2. gjøre greie for rettighetene en har som forbruker, og diskutere forbrukerens etiske ansvar |
Plikter som forbruker:
• Som forbruker regnes du i utgangspunkt som den svake part
• Både rettigheter og plikter defineres i lovverket
• Rettsstillingen til en umyndig person defineres i vergemålsloven
• Ut fra Forbrukerkjøpsloven skal kjøperen overholde en kjøpsavtale, og det betyr først og fremst at man skal betale varen til avtalt tid
• Som forbruker bør man ikke kjøpe varer/tjenester ”svart”
• Som forbruker kan man være bevisst på den etiske standarden til produsent/selger
Rettigheter som forbruker:
• Kalles med en samlebetegnelse for forbrukerrettigheter; viktige lover er forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven, angrerettloven og kredittkjøpsloven o Angrerettloven: du har lov til å angre på en vare og bytte den inntil to uker etter kjøpsdatoen
o Kredittkjøpsloven: tilbyr deg å betale for en liten del av varen du kjøper nå, og mesteparten senere. Denne loven krever at selgeren skal oppgi hva prisen på en vare er dersom du betaler for den på stedet, og hva den vil koste dersom du velger å betale litt og resten på kreditt.
• Ufravikelige lover: betyr at det ikke kan avtales dårligere forhold for forbruker enn det som står i loven
• Hvis varen har mangel eller levering blir forsinket: omlevering, heving eller erstatning 
Forbrukerens etiske ansvar:
Hvor mange par sko trenger jeg? Hvis det viser seg at skoene du kjøper er produsert av barnehender i U-land, og at store multinasjonale selskaper stikker av med størsteparten av fortjenesten før de når butikken, hvilke etiske valg bør du ta da?
Kjøpepress: påvirkes av de rundt oss. Kjøper en vare som vi egentlig ikke trenger.
| 3. regne ut inntekter, sette opp budsjett for en husholdning og vurdere hvordan livssituasjon, sparing og lån påvirker personlig økonomi |
Budsjett: oversikt over forventede inntekter og utgifter i en periode
– Inntekt: lønnsinntekter, kapitalinntekter (renter, avkastning på verdipapirer. Eks. aksjer), trygd
– Utgifter: faste utgifter (husleie, nettleie, forsikringer osv.) og variable utgifter (mat, uteliv, reiser osv.)
– Grunnregel: hvis utgifter er større enn inntekter vil gjeld øke
Lån:
– Lån til utdanning i Lånekassen o Spesielle vilkår:
▪ deler av lånet blir omgjort til stipend etter bestemte regler
▪ litt lavere rente enn markedsrente (?)
▪ rentefritak i studietiden – substituering
▪ personlig lån – ingen andre kan bli stilt til ansvar
▪ kan ettergis f.eks. ved uførhet
– Fast eller flytende rente? (man kan ha noe på fast og noe på flytende) o Fast rente: du kan binde renten på et bestemt nivå, f.eks. i 3, 5 eller 10 år. (bør kanskje velge 5 eller 10 år)
▪ Fordel: forutsigbart (blir ikke påvirket av renteoppganger)
▪ Ulempe: historisk sett har man tapt litt (bankene setter den et hakk
høyere enn det de tror den flytende renten kommer til bli)
Nominell og effektiv rente:
Effektiv rente = nominell rente + kostnader
Eks. 2,75% = 2,50% + 0,25%
Tilbakebetaling av lån:
– Renter + avdrag
– Annuitetslån: summen av renter og avdrag er fast hver termin i
tilbakebetalingsperioden
– Serielån: samme sum i avdrag hver termin i tilbakebetalingsperioden o Eks. 2 millioner i lån som skal betales ned i løpet av 20 år. 100 000 i avdrag i måneden. Da vil renten gå nedover og nedover.
– Det er vanligst at folk har annuitetslån. Mange tar utdanning i 20-årene og begynner og etablerer seg i slutten av 20 årene (skal ta opp boliglån og har mye utgifter) Annuitetslån er lettere i starten og blir vanskeligere etterhvert. Serielån er vanskelig i starten fordi det er store utgifter på avdrag.
Lønner det seg å kjøpe bolig eller leie bolig?
Så lenge boligprisen går opp så lønner det seg å eie.
Sparing:
– Bankinnskudd
o Fordel: sikkerhet
o Ulempe: lav rente. Kan få negativ avkastning fordi man må betale skatt på det man får i rente. I tillegg så synker verdien av pengene.
– BSU er lurt fordi det gir skattefordel (avdrag på skatten), kundeforhold med banken, egenkapital som man kan bruke på bolig.
– Forbrukslån er ikke lurt, høy rente
– Vurdering av aksjefond, enkeltaksjer, obligasjoner, hedgefond (et sted man kan sette penger som man sparer) o Det er et forhold mellom risiko og avkastning og tap (man kan få kjempe høy avkastning, men også tape beløpet)
o Historisk: på langsikt gir aksjefond osv. høyere avkastning enn bankinnskudd. o Lurt å investere i en type aksjefond som kalles indeksfond fordi det er lavere gebyrer
| 4. analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte hvordan slike handlinger kan forebygges, og hvordan rettsstaten fungerer |
LESE KAPITTEL 5 I BOKA
En økning i mange ulik typer lovbrudd fra 1960-tallet.
Faktisk/reell kriminalitet = registrert kriminalitet + skjult kriminalitet
Skjult kriminalitet: er sannsynligvis høy på en del områder
Eks. brudd på veitrafikklovgiving, narkotika, vold i nære relasjoner, økonomisk kriminalitet (unngår å betale skatt og avdrag)
Ulike typer: skille mellom alvorlige lovbrudd (forbrytelser) og mindre alvorlige lovbrudd (forseelser) Skille:
– Tradisjonell kriminalitet (vold/vinning/sedelighet) o Det er klart hva som er forbrytelsen, hvem som er lovbryter og hvem som er skadelidende
– Moderne kriminalitet
o en del typer økonomisk krim
o datakrim o miljøkrim
Antall drap per år per 100 000 innbygger
Norge: 0.5 / 100 000 innbygger. Veldig lavt i forhold til andre land.
Sverige: 1/100 000 innbygger.
USA: 5/100 000 innbygger.
Russland 10/100 000 innbygger.
El Salvador: 70/100 000 innebygger
Kriminalitet i forhold til en del sosiologiske variabler:
– kjønn (STOR forskjell mellom menn/kvinner) o menn overrepresentert
– alder (unge er overrepresenterte)
– bostad
o regionale forskjeller i Norge
o ytterpunktene: Oslo/Sogn og Fjordane (mer i storbyer enn mindre steder) – sosioøkonomisk status o lavstatusgrupper overrepresentert
o men ulike typer lovbrudd i høy- og lavstatusgrupper
– innvandrere
o overrepresentert i kriminalstatistikken
o men også andre variabler spiller inn (de andre variablene påvirker også innvandrere)
Årsaker til kriminalitet:
1. Individ modell (årsakene ligger i forbryteren selv)
a. Sykdomsmodell (hvis du begår kriminalitet fordi du er psykisk syk, dårlig impuls kontroll, manglende sperrer)
b. Moralmodell (hvis du er strafferettslig tilregnelig så begår du kriminalitet på grunn av at man svikter moralsk)
2. Samfunnsmodell: misforhold i samfunnet skaper kriminalitet (dårlig skoletilbud, dårlig integrering, store sosiale forskjeller)
a. Svekket samfunnsutvikling i tette lokalmiljøer
b. Stoffmisbruk har blitt et stort samfunnsproblem, og mange lovbrudd henger sammen med det
c. Vold som underholdning har blitt mer utbredt
d. Kriminalitet har noe med kjønnsrollene å gjøre fordi det er mange flere menn som begår kriminalitet. Kanskje noe med rolleforventninger også å gjøre? Mange flere unge menn begår kriminalitet
e. Økende press i prestasjons- og konkurransemiljøer
Kriminalitet skyldes ofte et samspill mellom individuelle og samfunnsmessige risikofaktorer Individuelle faktorer:
Individuelle risikofaktorer:
• Oppvekstmiljø og familiebakgrunn
• Utdannelse og tilknytning til arbeidslivet
• Rusmiddelmisbruk
• Skadet følelsesliv
Samfunnsmessige risikofaktorer:
• Endringer i familiestrukturen
• Store klasseforskjeller (kanskje)
• Svekkede sosiale nettverk
• Endringer i det rådende verdisynet
Hvordan forebygger vi kriminalitet?
Vi kan forebygge kriminalitet ved bruk av straff i form av:
o Fengsel
▪ Betinget
▪ Ubetinget o Bøter
o Alternativ samfunnstjeneste
Straffens funksjon:
– Individualpreventive hensyn: straffer enkeltpersoner for å kjøre med promille for å avskrekke enkelte individer o Virker neppe alltid fordi de ofte er gjengangere o Kanskje mer effektivt med alternative staffereaksjoner
– Allmennpreventive hensyn: straffer de som kjører med promille og det skal virke allment avskrekkende på resten av befolkningen o Fungerer vel ofte (?) se i boka o Hvis myndighetene bruker mer tid på å etterforske svart arbeid så vil det blir færre som gjør svart arbeid
Forvaring: å beskytte samfunnet mot svært farlige kriminelle. Breivik er for eksempel i forvaring.
Forebyggende tiltak mot kriminalitet:
– Mer politi/bedre organisert politi
– Mer synlig politi
– Et mer effektivt rettssystem o Raskere behandling i domstolene o Utbygging av fengeslevesen så vi slipper å kjøpe soningsplasser i utlandet o Strengere straffer
Å gjøre noe med bakenforliggende årsaker kan også bidra til mindre kriminalitet – å styrke psykisk helsevern (hjelpe de som er psykisk syke og av den grunn utfører kriminelle handlinger)
– å styrke tilbud for unge: skole, arbeidsliv, fritidstilbud osv.
– bedre integreringspolitikk
Hvis man skal drøfte årsaker til å forebygge kriminalitet kan men trekke inn dette. Kriminal politikk
Venstre side Høyre side
| Mer vekt på samfunnsmodellen Mer vekt å gjøre noe med bakenforliggende årsaker Alternative straffereaksjoner |
Hvordan fungerer rettsstaten?
| Styrke politi og rettsvesen Strengere straffer Strengere innvandringspolitikk |
Sammenheng mellom demokrati, menneskerettighet og rettsstat
Domstolene behandler sivile saker og straffesaker
– Grunnloven som ble stiftet i 1814 beskrev maktfordelingsprinsippet (= dømmende makt, dvs. domstolene skal være uavhengige av utøvende og lovgivende makt). Det er bra praktisert i Norge i dag. Stortinget og regjeringen bør ikke gå inn å påvirke domstolene og burde heller ikke kommentere hva de gjør. Hvis Stortinget og regjeringen ønsker en endring, må de gå inn å endre straffelovene i loven. Polen: de som sitter med den utøvende makten plasserer noen av sine i domstolene som gjør at det bryter opp den dømmende makten. – Politi/påtalemyndighet skal være uavhengig av domstolene – Dom etter lov. Straff etter dom.
o Dom etter lov
▪ Påtale 
tilbakevirkende kraft (hvis du gjør noe som er lovlig i dag og så
kommer det en lov om noen år som hvor den handlingen er ulovlig så
blir du ikke straffet for det)
▪ Drøfting: deler av rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig. Noen meldte seg inn i et parti og så fikk de straff for det senere.
o Straff etter dom.
▪ Du skal ikke straffes før det foreligger en rettskraftig dom
▪ Problematisk: forhåndsdømming i mediene. Kan noen ganger virke som en straff for personer som enda ikke er dømt, men bare tiltalt
▪ Dagsaktuelt: samboeren til justisminister. Hvordan skal hun straffes? Hun skal ikke straffes enda, fortsatt uskyldig. Hun er bare tiltalt. Men
det virker nesten som hun er dømt og straffes allerede fordi det tar så
stor plass i media. Annet eksempel Erik Jensen. Hjelper ikke alltid å bli frifunnet i retten hvis man er dømt på forhånd. Eks. Thale sin far –
Tiltalte har krav på en forsvarer (den tiltalte kan i
utgangspunktet velge sin egen forsvarer) o Forsvarer blir betalt av
staten
– Alle saker behandles av minst to rettsinstanser
o Ankerett
Høyesterett
Lagmannsrett
Tingrett
Forhørsrett
Skyldspørsmålet er avgjort i lagmannsretten. Hvis man kan anke til høyesterett er bare straffen. Ikke alle slipper igjennom til høyesterett.
Dagsaktuelt: Eirik Jensen ble fritatt for narkotika smugling. Dømt for korrupsjon. Fagdommere i lagmannsretten mente at det var uriktig at han ble frikjent. Frem til nå har vi hatt juryordning hvor lekmenn (i prinsippet alle borgere kan bli valgt til lekdommer og da plikter man å stille) har avgjort skyldspørsmålet i straffesaker. Begrunnelse
for juryordning er at det er demokratisk (man skal dømmes av sine likemenn). Men med en slik ordning kan fagdommerne tilsidesette juryens avgjørelse og da blir det en ny sak. Dette er grunnen til at vi har fått en ny juryeordning. Det vil fortsatt være lekdommere i retten («meddomsrett») fremover.
Lekdommeren blir instruert om at tvilen skal komme tiltale til gode (hvis det er usikkerhet bør tiltalte frikjennes). Grunnen til dette er at man ønsker å forebygge justismord.
| 5. definere begrepet kultur og gi eksempler på hvordan kultur, kjønnsroller og familie og samlivsformer varierer fra sted til sted og endrer seg over tid |
Kultur: de tanker, kunnskaper, trosformer og ferdigheter mennesker har tilegnet seg som medlem av et samfunn, og som kan overføres, ofte i en noe forandret form, til neste generasjon.
Hovedkultur: den dominerende kulturen i samfunnet.
Delkultur/subkultur: livsstil og væremåte knyttet til en bestemt gruppe. Begrepet kultur: to betydninger
– En «smal» definisjon: finkultur (musikk, litteratur, bildekunst, arkitektur) – En «vid» definisjon: kultur er det motsatt av natur. Kultur er alt som er menneskeskapt. Denne definisjonen brukes i samfunnsfagene.
Kultur er noe vi lærer oss opp igjennom sosialiseringsprosessen gjennom samspill med andre. Mennesker som vokser opp i samme miljø, har ofte de samme kulturelle særtrekkene.
Hva skaper kulturell variasjon?
– Religion og språk
– Tradisjoner
– Klima og geografi
– Teknologi/økonomisk organisering
Dette varierer fra sted til sted og over tid. Annen kultur i Kina enn i Norge. Annen kultur i Steinalderen enn nå.
Monokron tid: avtaler og faste tidspunkt viktig; typisk for Nord-Europa. Eks. Norge Polykrom tid: mindre viktig med avtaler og faste tidspunkt; mer vanlig lengre sør i Europa. Eks. Sør-Frankrike
| 6. : beskrive trekk ved samisk kultur i dag og reflektere over hva det vil si å være urfolk |
Samene: blir definert som urfolk (eneste urfolk i Norge) og er en minoritetsgruppe (var lenge de eneste minoritetsgruppene i Norge) Forhistorien: se sammendraget
Hovedpoeng: særlig fra 1800-tallet ble samene utsatt for en diskriminerende fornorskingspolitikk (blir kalt for assimilering som betyr «å gjøre lik»). Samene skulle assimileres ved å tvinges til lære norsk og bli kristne.
Etter 1945: den norske stat har gradvis gitt opp assimileringspolitikken (fornorskingspolitikken) og samene begynte å organisere seg. Et viktig vendepunkt var Altasaken 1980. Det var en miljøsak og en sak om urfolks rettigheter.
Slutten av 1980-tallet: Sameloven vedtatt og Sametinget (først og fremst en rådgivende funksjon ovenfor norske myndigheter)
1990-tallet: skrev Norge under på en ILO-konvensjon (en FN-konvensjon) om urfolks rettigheter.
Politikken om samene har gått fra en assimileringspolitikk til en integreringspolitikk. Samenes muligheter til å ivareta egne interesser er styrket de siste tiårene, men språkopplæringen er fortsatt noe mangelfull
| 7. diskutere hvordan religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper muligheter og utfordringer NBNB! |
Utviklingen av Norge til et mer flerkulturelt samfunn har skjedd fra 1970-tallet til i dag. Innvandrerbefolkningen i 2019:
Ca. 17% i Norge
Ca. 33% i Oslo
Innvandring fra 1970-tallet: asylsøkere, kvoteflyktninger (Stortinget bestemmer hvor mange landet skal ta imot), regler om familiegjenforening, arbeidsinnvandring pga. EØS. Dette har endret Norge mye i den siste generasjonen.
Måter majoritetsbefolkningen forholder seg til minoritetsgrupper på:
– Assimilering (minoritetsgrupperinger må bli mest mulig norske)
– Segregering (å adskille, sånn som politikken de hadde i Sør-Afrika under Apartheid) o Veldig få som er for dette. Det kan jo skje litt av seg selv uten at det er planlagt. Det fins jo noen skoler i Oslo som har nesten bare innvandrere. Dette er ikke så veldig bra for integreringen.
– Integrering o Noen områder går man for likhet (like plikter og rettigheter, likhet for loven, kan ikke åpne opp lover som innvandrerne har i landene de kommer fra) o Men på andre områder aksepterer eller oppmuntrer man til forskjeller (ulike religioner (religionsfrihet), rett til opplæring på morsmål)
Man må hele tiden tenke over hva som må være felles og hva som kan variere. Hvor store forskjeller i verdier og skikker kan man ha i et samfunn?
Holdninger ovenfor andre kulturer:
– Etnosentrisme: utgangspunktet er at egen kultur er best og bruker dette som målestokk når du vurderer andre kulturer.
– Kulturrelativisme: utgangspunktet er at du har en mer åpen holdning og vurderer andre kulturer på en mer fordomsfri måte.
Fordom: å felle en dom på forhånd uten kunnskaper
Bør arbeide mer for en kulturrelativistisk holdning og kjempe mot etnosentrisme og fordommer
Utfordringer i Norge som flerkulturelt samfunn:
– Diskriminering
o Forskjellsbehandling, altså en handlingsstrategi
o Det kan være grader diskriminering, mye (eks. av kvinner 100 år tilbake i tid) eller lite
o Kan skje på ulike grunnlag. Kjønn, alder, seksuellegning, etnisitet o Hvis man har god integreringspolitikk så jobber man for å redusere diskriminering av innvandrere (f.eks. på arbeidsplassen).
– Fremmedfrykt
o En følelse o Kan være sterk eller svak
o Hvis man har god integreringspolitikk så jobber man mot å redusere fremmedfrykt
o Det er nok mer fremmedfrykt blant eldre enn blant unge i dag. Vi unge har mer med folk som har en annen etnisk bakgrunn og det reduserer vår
fremmedfrykt.
– Rasisme
o Opprinnelig betydning: en teori om at menneskeheten kan deles inn i raser av ulik verdi. Det er vitenskapelig tvilsomt og moralsk forkastelig.
Kanskje litt nativt å tenke at man kan fjerne all form for diskriminering og fremmedfrykt.
Konflikter i samfunn (som kanskje skyldes at det er et flerkulturelt samfunn): – Interessekonflikter o Ofte konflikt om fordeling av penger eller andre materielle verdier
– Verdikonflikter o Ofte konflikt om grunnleggende verdier (som kan ha med religion å gjøre) o Eks. striden om Mohammed karikaturene (tegne Muhammed)
fordi det de mener tegnerne krenker noe hellig – religiøs begrunnet
o Eks. de som har en offentlig rolle bærer religiøse plagg
Størst utfordring i Norge som et flerkulturelt er nok verdikonflikter.
Noen forestillinger om det typisk norske:
– Likhetskultur o Mindre inntektsforskjeller enn i de fleste andre land o Men: store forskjeller i formue (Norge er det landet som har flest superrike) o Forskjellene ble redusert til ca. 1980 (både inntekt og formue), men har deretter økt noe o Svekket som ideal? Politisk aksept for likheter
– Janteloven (definert av Aksel Sandemose) o «Du skal ikke tro at du er noe» o Det er typisk for norsk kultur o Typisk for dansk arbeiderklasse
Regionale kulturforskjeller i Norge:
– Motkulturer, går imot det som er vanlig (spesielt på Sørlandet og Vestlandet) o Målsak (bokmål-nynorsk) o Avholdssak (alkohol)
o Konservativ kristendom
Det er nok fortsatt ganske store kulturforskjeller regionalt i Norge
Kultur:
1. Hoved kultur – dominerende levemåte
2. Del kulturer/subkulturer – levemåte og verdier som adskiller seg fra hoved kulturen o Eks. Blitz o I det flerkulturelle Norge:
▪ Parallellsamfunn i en del innvandrer miljøer (skjer i Malmø og
Stockholm)
▪ I Oslo i dag: gjengmiljø, ungdomskriminalitet (utfordring i skole- og bolig politikken)
o Bosted/bydeler o
Skoler
Religion og språk i det flerkulturelle Norge:
– Religion
o Norsk kultur er preget av sterk sekularisering, dvs. at religion spiller en gradvis mindre rolle
o Viktig i retorikken: referere til kristen kulturarv
o Viktige prinsipper: religionsfrihet (Norge praktiserer dette i stor grad) og at statens lover står over religiøse lover
– Språk
o Viktig for kulturell identitet (viktig for at innvandrere skal lykkes) o Avgjørende i integreringspolitikken
▪ Utdanning
▪ Arbeidsliv
| 8. drøfte årsaker til at fordommer, rasisme og diskriminering oppstår og hvilke tiltak som kan motvirke dette |
Norge er et flerkulturelt samfunn, og slik vil det også være i fremtiden. Den norske stat har integrering av innvandrere som sitt mål. Integrering innebærer at innvandrere skal delta i samfunnet på lik linje med nordmenn, samtidig som de skal ha muligheter til å beholde viktige sider ved sin kultur. Altså den norske stat ønsker å gjøre innvandrere funksjonsdyktige i samfunnet, uten at de mister sin kulturelle eller etniske identitet. Alle innbyggere, uansett etnisitet, har de samme plikter og rettigheter i det norske samfunnet. Plikter: følge norsk lov. Rettigheter: rett til samme behandling som de andre innbyggerne. På noen områder aksepterer staten forskjeller (ulike religioner og rett på opplæring i morsmål). På andre områder kan man ikke det. Man kan for eksempel ikke åpne opp for at lover som innvandrere har fra landene de kommer fra skal gjelde i Norge.
En utfordring Norge står ovenfor i integreringspolitikken er at mange innvandrere har dårlige norsk kunnskaper og derfor faller mange utenfor arbeidslivet. Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen. Lav yrkesdeltakelse fører også til tapte ressurser for næringslivet. I tillegg har arbeidsledigheten i Norge økt og vi sliter med å skape nok arbeidsplasser.
Diskriminering er en annen utfordring for integreringspolitikken. Innvandrere har en tendens til å bli diskriminert på grunn av etnisitet, spesielt i arbeidslivet. Det kan føre til forskjellsbehandling på arbeidsplassen. Innvandrere har også en tendens til å danne en slags underklasse, som ofte bare får de dårligst betalte jobbene. Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om alle.
Fremmedfrykt. Følelse av angst for alt som er fremmed, utenlandsk eller annerledes enn det kjente. Eldre VS unge. Mange med fremmedfrykt kjemper kanskje for assimilering. Ønsker at minoritetsgrupper skal bli mest mulig norske og mister derfor sine tradisjoner og verdier. Rasisme. Teori om at menneske heten kan dele inn i raser av ulik verdi. Det er vitenskapelig tvilsom og moralsk forkastelig. Noen mennesker er også for segregering (Sør-Afrika, apartheid). Veldig får er for dette, men vi kan se at det skjer kanskje litt av seg selv. Det er noen skoler i Norge som nesten bare har innvandrere. Det er ikke bra for integreringen.
En god integreringspolitikk vil jobbe for å bekjempe etnosentrisme og fremme kulturrelativisme. Etnosentrisme tar utgangspunkt i at sin egen kultur er best og vurderer andre kulturen opp mot sin egen. Kulturrelativisme har en mer åpen holdning og vurderer andre kulturer på en mer fordomsfrimåte.
C) ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV
| 1. Finne informasjon om ulike yrker og diskutere muligheter og utfordringer på arbeidsmarkedet i dag |
Vi skiller mellom primære-, sekundær og tertiær næringen.
Primærnæringene:
• Jordbruk, skogbruk og fiske kalles primærnæringer
• På begynnelsen av 1800-tallet var Norge et selvbergingssamfunn der 90 % arbeidet i primærnæringene
• I dag arbeider bare 3% innenfor primærnæringene
• Mekanisering har likevel ført til økt produksjon innenfor landbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringene:
• Industri, bergverk, bygg/anlegg og olje/gass er sekundærnæringer • Industrialiseringen i Norge begynte midt på 1800-tallet
• I løpet av den siste generasjonen har det blitt færre ansatte i industrien, likevel har produksjonen økt Tertiærnæringene:
• Er de tjenesteytende næringene, som handel, transport, helsevesen, skoler, IKT • Antall ansatte har vokst mye gjennom hele etterkrigstida
Helsepersonell: behovet for helsepersonell vil garantert øke.
Lærer: gjennomsnittsalderen for lærer i den videregående skolen er høy, og det vil bli behov for et stort antall unge lærere etter hvert som de eldre går av med pensjon. Særlig vil unge realfagslærere stille sterkt.
Ingeniører: også her er det mange som vil gå av med pensjon i løpet av de neste årene. I tillegg trenger vi de til utvikling av ny teknologi.
Økonomer: det er bruk for kompetanse på dette fagområdet både i industrien, privat tjenesteyting og offentlig sektor.
Jobb i hotell og restaurant bransjen: det vil bli stor konkurranse med utenlandske arbeidstakere. Allikevel bruker vi mer og mer penger på restaurant og ferier fordi vi har bedre råd. Antall ansatte har vokst mye gjennom hele etterkrigstida.
Industrien: industrialiseringen i Norge begynte på 1800-tallet, men i de senere årene har mye av industrinæringen blitt flyttet til land hvor det er billigere arbeidskraft. I tillegg gjøres mye mer av arbeidet i Norge for eksempel ved bruk av robot eller annen teknologi så selv om det er færre ansatte i industrien har produksjonen økt.
Jordbruk, skogbruk og fiske: forskere spår av nedgangen i antall sysselsatte vil fortsette.
Utfordringer og muligheter på arbeidsmarkedet i dag:
• Større valgmuligheter enn noen gang for dagens ungdom
• Etterspørselen på arbeidsmarkedet varierer, vanskelig å forutsi hva som vil bli etterspurt noen år fram i tid
• Utdanning vil trolig få økt betydning (ikke alle som egner seg på skolebenken, men som kanskje er enda bedre kandidater for enkelte jobber?)
• Evne til omstilling vil trolig bli viktigere, og arbeidsmarkedet vil bli preget av internasjonalisering
• Arbeidsmarkedet er fortsatt i stor grad kjønnsdelt
• Deltagelse i arbeidslivet er avgjørende for en vellykket integreringspolitikk
| 2. Reflektere over verdien av å ha et arbeid og hva som kjenneteiner et godt arbeidsmiljø |
Verdien av å ha et arbeid er i hovedsak tre ting:
– Sosialt: det skaper identitet og man føler at man er del av et fellesskap – Psykologisk: det gir annerkjennelse (og status) og bidrar også til selvrealisering. – Økonomisk: det bidrar til en inntekt til hver enkelt (skaper trygghet og god
levestandard), i tillegg er det viktig samfunnsmessig. Det er viktig at så mange som mulig er i arbeid. Flere som betaler skatt.
Det viktigste er å finne en jobb man trives med, og som gir deg mening.
Kjennetegn på godt arbeidsmiljø er:
– Gode og støttende kolleger gjør at man takler større utfordringer. Hvis det ikke er et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan flere oppleve psykiske belastinger på jobb og det kan føre til helseproblemer og sykefravær.
– Gi tilbakemeldinger, både faglig og sosialt bidrar til at både lederen og de andre arbeidstakerne kan blir bedre og skapet et enda bedre miljø. En god kultur for tilbakemeldinger på arbeidsplassen gjør at folk føler seg sett og verdsatt, og det bidrar til læring og utvikling.
– Arbeidsgiver følger arbeidsmiljøloven (fysisk arbeidsmiljø: luftkvalitet, følge forskrifter på stillaser).
– Arbeidsgiver følger likestillingsloven (gir begge kjønn like muligheter) – Arbeidsgiver utbetaler kontraktsfestet lønn og betaler skatter og avgifter – Arbeidstakere møter til rett tid, utfører pålagte oppgaver, ikke misbruker
velferdsordningene (borte uten gyldig grunn), at de ikke bidrar til mobbing og at de ikke arbeider svart.
| 3. Gjør greie for årsaker til arbeidsløshet og drøfte måter det kan reduseres på |
En arbeidsledig person er en arbeidssøker uten arbeidsinntekt. Det er NAV kontoret som registrerer antall arbeidsløse så hvis du ikke har registrert deg der registreres du ikke som arbeidsledig.
Vi skiller først mellom registrert og skjult arbeidsledighet. I Norge i 2019 er arbeidsledigheten på 3-4% (relativt lav). Skjult arbeidsledighet kan folk som er uføre (omdiskutert), tidlig pensjonister, folk med funksjonshemming som fører til at de ikke melder seg inn på arbeidsmarkedet, mange er lenge i utdanning eller arbeidsavklaring/tiltak. Det er omdiskutert om arbeidsledigheten egentlig er så lav som 3-4%?
Ulike typer arbeidsledighet:
– Sesongledighet: Etterspørsel etter arbeidskraft varierer noe med årstidene. Det er gjerne litt høyere ledighet i vinterhalvåret enn sommerhalvåret. Det er varrierende råstoff tilgang og varierende etterspørsel i de ulike sesongene. Eks. Bygg- og anlegg har mer arbeid om sommeren. Det er vanskelig å unngå, men er ikke noe stort samfunnsmessig problem.
– Friksjonsledighet: Oppstår i forbindelse med bytte av jobb og/eller bosted. Som regel er det ganske kortvarig. Heller ikke noe stort samfunnsmessig problem
– Konjunkturbasert ledighet/etterspørselsbasert ledighet: Oppstår når den samlede etterspørselen etter varer og tjenester går ned 
importerer mye, og mange norske bedrifter er avhengige av etterspørsel i utlandet, det vil si den internasjonale økonomien. I 2008 falt børsene verden over fort som ga en kollaps i finansmarkedene. Det førte til at bankene ble mindre villige til å låne ut penger. Mange bedrifter hadde for stor gjeld og måtte legge ned (mange arbeidstakere mistet jobben). Norge hadde ingen statsgjeld og klarte seg bra, mens Hellas sliter fortsatt.
– Strukturledighet: Ledigheten oppstår på grunn av varige endringer i produksjonsprosessen eller i ressursgrunnlaget. Denne typen arbeidsledighet kan oppstå ved rasjonalisering, ofte i forbindelse med ny teknologi. Det er omdiskutert om ny teknologi reduserer eller øker antall arbeidsplasser? Eks. Robotisering. Eks. Arbeidsledige oljeingeniører (oljeprisen går ned og de må si opp oljeingeniører) Eks. Ubesatte sykepleierstillinger (mange ubesatte sykepleierstillinger. Oljeingeniører kan ikke ta disse stillingene. Det kan være arbeidsledighet i noen områder, men høy etterspørsel i andre. Lettere for en norsklærer å utdanne seg til samfunnsfagslærer)
– Kostnadsbestemt ledighet: Når bedrifter i Norge priser seg ut av markedet slik at virksomhet flyttes til utlandet. Rammevilkår bestemt av det offentlige (skatter, avgifter osv.) kan være dårligere for kapitaleierne enn rammevilkår i andre land. Eks. Lønnsnivå (for høye lønninger i Norge) og katt- og avgiftsnivå er for høyt. Eks. Tekstil og sko bedrifter er flyttet til land hvor det er billigere arbeidskraft, veldig få i Norge i dag.
Tiltak mot arbeidsledighet:
– Konjunkturledighet: øke etterspørselen etter varer og tjenester. I offentlig sektor kan man investere mer i infrastruktur og offentlige bygg (veiutbygging gir flere arbeidsplasser) særlig venstre siden er for dette. Eks. I privat sektor: sette ned skatter og avgifter (skattelette) særlig høyresiden er for dette. Høyresiden mener: Hvis vi
senker skattene 
– Strukturledighet: Etterutdanning og omskolering (hvis det er nedgang i oljebransjen så burde kanskje noen oljeingeniører omskolere seg å gå inn i andre bransjer?) Da trenger vi flere skole- og studieplasser.
– Kostnadsbestem ledighet: begrense lønnsveksten og begrense skatter og avgifter for eier (nedsatt arbeidsgiveravgift). Hvis dere vil at makrell i tomat skal bli produsert i Norge så må vi få redusert skatter og avgifter. Omdiskutert: formueskatt for næringslivet (noen Norske eiere sier at det er urettferdig at utenlandske eiere ikke trenger å betale formueskatt. Google, Facebook driver virksomhet i Norge, men har ikke kontor her og betaler ikke formueskatt)
– Andre tiltak: Stimulere til å skape nye arbeidsplasser, særlig i privatsektor. Nedsatt arbeidstid, lavere pensjonsalder. Eldrebølgen fører til at det trengs flere i arbeidslivet og det lover bra for «oss» unge i fremtiden fordi det trengs flere arbeidsplasser.
| 4. Diskutere etiske problemstillinger i arbeidslivet |
Et etiske valg innebærer å ta stilling til hva som er rett, og hva som er galt.
Er det riktig av vi i Norge er ukritisk til å handle med bedrifter som bruker barnearbeidere, når Norges lov tilsier av vi ikke skal drive med barnearbeid?
1. Sikkerhet
2. Økonomi
3. Verdier (menneskerettigheter)
Disse står i rekkefølge på hva som er viktig for ulike stater.
Ansvar ovenfor samfunnet og miljøet: bedriftene må selv ta ansvar for miljøet. Er produktene de tilbyr trygge? Oppfyller produktene det som blir lovet i reklamen? Er det lov å fremstille tobakk på en positiv måte i en reklame?
Korrupsjon: eksempel at bedriftseier betaler kontakter hos kunder ved å betale dem penger under bordet for at de ikke skal gå til konkurrenter. Først og fremst er det ulovlig. Jeg mener også at det er uetisk.
| 5. : Gjør greie for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og deres plass i arbeidslivet og for faktorer som bestemmer lønns- og arbeidsvilkår |
Arbeidstakerorganisasjoner:
LO: er den største 900 000 medlemmer
YS: noe over 200 000 medlemmer. Bank og forsikring
UNIO: 360 000 medlemmer. Lærere, sykepleiere og politifolk
Akademikerne: noe over 200 000 medlemmer. Han universitetsutdannelse.
Arbeidsgiverorganisasjoner:
Privat sektor: NHO og Virke
Offentlig sektor: KS (arbeidsgiverorganisasjonen for kommunene) og Spekter (staten)
Oppbygning av arbeidstakerorganisasjoner:
O Fellessammenslutninger: LO, YS, UNIO, Akademikerne
O O O
Landsomfattende fagforbund av fagforeninger innenfor samme
bransje
O O O O O O Lokale fagforeninger (bedriftsklubber) på den enkelte arbeidsplass
Eks. Legene i en avdeling på Rikshospitalet er med i en lokal fagforening som er med i legeforeningen som igjen er med i Akademikerne.
Poeng: fellessammenslutninger har derfor veldig mange medlemmer og derfor mer makt. Landsomfattende fagforbund trenger ikke å være med i fellessammenslutninger, men noen ønsker det fordi de blir større og med det større påvirkningskraft.
Rollen til arbeidstakerorganisasjoner (LO, YS, UNIO, Akademikerne): 1. Ivareta medlemmenes interesser med hensyn på lønn og arbeidsvilkår (skjer gjennom forhandlinger med arbeidsgiverne) VIKTIG!!
2. Kan samarbeide med politiske partier. Eks. LO og Arbeiderpartiet
• LO gir økonomiske støtte til Arbeiderpartiet og diskuterer politiske saker 3. Får uttale seg om forslag til lovendringer
4. Er ofte med i offentlige råd og utvalg
5. Driver lobbyvirksomhet (dvs. Tar direkte kontakt med politikerne for å påvirke) Rollen til arbeidsgiverorganisasjonene:
1. Lønnsforhandlinger
2. Samarbeide med partier: NHO og Høyre
3. Høringsrunder
4. Råd (utvalg)
5. Lobbyvirksomhet
Gangen i et lønnsoppgjør (tarifforhandlinger):
Staten (regjeringen/stortinget)
Arbeidstakere. Eks. LO Forhandlinger Arbeidsgivere. Eks. NHO
2. Krav (fra LO) – tilbud (fra NHO)
• Forhandlinger
• Enten: løsning (uravstemning blant medlemmene)
• Eller: brudd
3. Ved brudd fører det til tvungen mekling ved Riksmeklingsmannen (representerer staten)
• Enten: løsning (riksmeklingsmannen får partene til å bli enige)
• Eller: brudd
4. Ved brudd igjen kan det bli streik eller lockout
• Enten: nye forhandlinger eller ny mekling (frivilling lønnsnemd) som fører til en løsning
• Eller: staten kan gripe inn og bestemme tvungen lønnsnemd
(Rikslønnsnemda bestemmer) hvis for eksempel leger streiker og det er fare for helse
Arbeidstakerne kan streike: produksjonen stopper, eller at tjenester ikke blir utført Arbeidsgiveren kan sette i verk lockout: nekte arbeidstakerne å komme inn på arbeidsplassen og ikke gi de lønn.
Frivillig lønnsnemd: Rikslønnsnemda (nøytrale medlemmer, men partene er med) tar over og partene må rette seg etter forslaget til tariffavtale som nemda legger fram.
Tvungen lønnsnemd: regjeringen griper inn og ber Stortinget vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten. Det skjer hvis regjeringen mener at arbeidskonflikten setter menneskers liv og helse i fare. Rikslønnsnemda får da i oppgave å legge fram en ny tariffavtale, og partene må godta avgjørelsen.
Vi skiller mellom tre ulike oppgjør: (ofte en kombinasjon av de tre)
– Fellesoppgjør: mellom hovedsammenslutningene sentralt
– Forbundsvise oppgjør: mellom de ulike fagforbundene og arbeidsgiverorganisasjonene – Lokale forhandlinger: på den enkelte arbeidsplass
Faktorer som påvirker lønns- og arbeidsvilkår
Om du er selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker avgjør lønnsnivået. Hvor mye næringsdrivende eier, har arvet, hvilke rammevilkår (lover, skatter og avgifter), dyktigheten og litt flaks og tilfeldighet kan være med å avgjøre hvor mye penger som blir utbetalt til en arbeidstaker.
Faktorer som kan påvirke lønnen til lønnstakeren er utdannelse (gjelder ikke alltid), kjønn, etnisitet, valg av yrke, sektor (privat eller offentlig), markedskrefter (spesielt i privat sektor), arbeidstid (overtid, deltid, fulltid) og forhandlingsstyrke (både individuelt og kollektivt) til organisasjonen.
| 6. Vurdere muligheter for og utfordringer ved å etablere en bedrift og trekke ut hovedlinjene i et resultat- og balanseregnskap |
Mulighetene med å etablere en bedrift er at man kan tjene penger hvis man lykkes, være sin egen sjef i tillegg til at man kan realisere en ide. Samfunnsmessig er det viktig at noen skaper noe nytt (arbeidsplasser skapes først og fremst av grundere, ikke ved politisk vedtak).
Utfordringer ved å etablere en bedrift er å komme opp med en god forretningside (man må vurdere riktige varer og tjenester. Hva slår igjennom og man kan tjene penger på?), man må skaffe lokaler (beliggenheten er viktig for noen bedrifter med tanke på at man skal nå ut til markedet) og man må ordne med finansieringen (egenkapital, støtteordninger og lån).
Resultatregnskap: inntekter – varekostnader/lønn/avskrivninger/kapitalkostnader = resultat HVERT KVARTAL.
Gir oversikt over en virksomhets inntekter og kostnader i et regnskapsår. Sammenlikner resultater med budsjett. Ved rødt tall = dårlige resultater og det er forbudt å drive videre for kreditors regning.
Balanseregnskap: eiendeler – gjeld = egenkapital
Et balanseregnskap viser verdien av de eiendelene bedriften har på et bestemt tidspunkt på den ene siden, og på den andre siden hvordan disse er finansiert (lån og/eller egenkapital). Viser virksomhetens økonomiske situasjon på et tidspunkt.
| 7. Drøfte verdien av likestilling og konsekvenser av et kjønnsdelt arbeidsmarked |
Likestilling er en menneskerett. Arbeidsgiver har i følge norsk og internasjonal lov ingen anledning til å diskriminere på grunn av kjønn. I norsk arbeidsliv har vi en lov som kalles likestillingsloven som bidrar til å fremme likestilling uavhengig av kjønn.
De fleste vil si at vi har kommet langt når det gjelder likestilling i arbeidslivet i Norge. Selv om det fortsatt gjenstår noe, har kvinner og menn stort sett like muligheter og rettigheter. Kvinner og menn har muligheten til å velge utdanning og yrke uavhengig av kjønn. Likevel ser vi at arbeidsmarkedet fortsatt er kjønnsdelt.
– Kvinnedominerte yrker: mye flere innen helse og omsorg (barnehagelærer, sykepleier). Rengjøring, frisører, sekretærer.
– Mannsdominerende yrker: håndverkere, bygg og anleggsarbeidere, sjåfører og ingeniører
Flest kvinner jobber i offentlig sektor, og flest menn jobber i privat sektor. Færre kvinner i lederstillingene. Typiske kvinneyrker er dårligere betalt enn mannsyrker. Forskerne mener at det er hovedårsaken til at menn tjener mer enn kvinner. En annen årsak er at flere kvinner jobber deltid enn menn. Eks. når de får barn.
Konsekvenser av et kjønnsdelt arbeidsmarked:
– Hindrer reell valgfrihet: ungdom velger ikke etter evner og egnethet, men etter hva de oppfatter, eksempelvis gjennom normer, at de passer til
– Risikere en dårlig utnyttelse av befolkningens ressurser. Eks. en kvinne som hadde egnet seg god som leder søker ikke på stillingen og vi går glipp av gode ledertalenter – Kjønnsdeling på arbeidsmarkedet henger sammen med likestillingsutfordringer slik som kjønnsforskjeller i lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, utdanningsvalg og arbeidsdeling i familien.
Kjønnsroller og arbeidsdeling er trolig i liten grad bestemt ut fra biologiske forskjeller mellom kjønnene.
Likestillingsdebatten: ulike syn på kjønnskvotering.
De snakker blant annet om å innføre kjønnskvotering på lege studiet, og det er allerede kjønnskvotering på noen studieretninger. Dette er som sagt for å få flere av det underrepresenterte kjønnet til å starte på dette studiet. Dette er vel ikke likestilling? Noen mener at dette går imot likestilling. De mener at elever burde få lov til å konkurrere om plassene med likt utgangspunkt og basert på best prestasjon. Lages det kjønnskvoteringer for for eksempel menn på medisin studiet så fratar de enkelte kvinner muligheten. Mange mener at det er ferdigheter, evner og kvalifikasjoner som burde ligge til grunn for at de får en jobb – ikke kjønn eller bakgrunn. Andre mener at det er det som skal til for at vi ikke skal fortsette å ha et kjønnsdelt arbeidsmarked.
D) POLITIKK OG DEMOKRATI
| 1. utforske og diskutere hvordan man kan være med på å påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for påvirkning |
– Valgkanalen: Man kan stemme ved Stortingsvalg (75-80% av de som hadde stemmeretten brukte stemmeretten ved forrige valg) eller ved kommunevalg (ca.69% av de som hadde stemmerett brukte stemmeretten ved forrige valg). Ved Stortingsvalg avgjør partiene selv personvalgene gjennom nominasjonsprosessen. Ved kommune og fylkestingsvalgene kan velgerne påvirke personvalgene ved å styrke eller kumulere.
– Partikanalen: (lave medlemstall – ikke mange som er medlem av et politisk parti i dag): man kan være medlem av et parti (delta i utformingen av partiets politikk) og senere søke nominasjon til verv i politikken
– Organisasjonskanalen: (melde seg inn i en organisasjon): mange organisasjoner samarbeider med ulike partier og støtter partier økonomisk (LO – Arbeiderpartiet og NHO – Høyre), noen deltar også i ulike råd/utvalg og høringsrunder (mange får uttale seg om lovforslag gjennom høringsrunder) og noen driver lobbyvirksomhet (henvender seg direkte til Stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og ledende embetsmenn
– Lobbyvirksomhet: tar direkte kontakt med politikere (Stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og ledende embetsmenn) for å påvirke. Aktører er de som kan drive lobby virksomhet (Eks. Organisasjonene, næringslivsledere, lokal politikere, profesjonelle firmaer (First House))
– Aksjonskanalen (mål å få stor mediedekning): Demonstrasjoner,
underskriftskampanjer, sivil ulydighet, streik, boikotter
– Mediekanalen (blir kalt den fjerde statsmakt = avdekker maktmisbruk og passer på makthaverne): media bestemmer hvilke saker som blir diskutert i befolkningen, og som etterhvert blir tatt opp av politikerne. Kan også skrive leserinnlegg eller skrive i sosiale medier
Problemstilling hva krever det av den enkelte å bruke de ulike kanalene?
| 2. gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet, mellom blant annet representasjon fra urfolk og minoriteter |
Krav til demokrati: den politiske makten ligger hos folket.
– Allmenn stemmerett (frie valg)
– Organisasjonsfrihet (retten til å danne og/eller være medlem av en
organisasjon/sammenslutning) og ytringsfrihet (=sikre at velgerne har flere alternativer og stemme på)
– Mangfold av informasjonskilder (velgerne må ha tilgang på korrekt informasjon om samfunnsforhold og problemer for å kunne vurdere ulike kandidater som stiller til valg)
– Rettssikkerhet og menneskerettigheter (beskyttelse av mindretallets rettigheter=
Utfordringer ved det norske demokratiet er lavere valgdeltakelse, økt misnøye og hat mot politikerne, globalisering, lobbyvirksomhet og terror.
– Folk blir mer likegyldige ovenfor politikk, noe som jan være uheldig fordi et levende demokrati bygger på en aktiv befolkning. Lavere valgdeltakelse: Et politisk system som baserer seg på frivillig deltakelse, er avhengig av folkets tillit. Frie valg er et helt grunnleggende krav i et demokratisk system. Valgene gir oss representanter som skal ta viktige beslutninger på vegne av oss. Lav valgdeltakelse kan være et problem for demokratiet. Det at i underkant av 60 prosent av dem med stemmerett deltar ved lokalvalg, gir grunn til bekymring. Det kan tyde på at folk er lite engasjerte i politikk, og at de overlater til noen få å bestemme. Innvandrere er eksempler på en gruppe som deltar mindre i politikken. Hvis noen grupper melder seg ut kan deres behov og synspunkter blir glemt.
– Globalisering: Makt- og demokratiutredningen var tydelig med hensyn til at det vi kaller internasjonalisering og globalisering, hadde ført til at Stortinget har fått svekket sin makt. Den pekte blant annet på at Norge i økende grad er forpliktet av avtaler som er inngått med andre stater. EØS-avtalen med EU er et viktig eksempel på det. Avtalen betyr at vi må følge opp en rekke vedtak som EU-landene gjør, uten at norske politikere har noen innflytelse på dem. Det legges også vekt på at økonomisk samarbeid på tvers av landegrensene har gjort at norske politikere ikke lenger har den samme innflytelsen over norsk økonomi.
– Økende arbeidsledighet og større økonomiske forskjeller kan skape mistillit til demokratiets handlekraft og effektivitet
– Politikerne mister styring over flere og flere områder fordi markedskreftene overtar. – Politikerne blir for isolert fra befolkningen, noe som kan bidra til den økende politikerforakten (avstanden mellom befolkningen og politikerne blir for stor) – Lobbyvirksomhet: Det er helt naturlig at folk er medlemmer av organisasjoner, og organisasjonene er en viktig del av det norske demokratiet. De store interesseorganisasjonene, for eksempel LO, NHO, Norges Bondelag og Rederiforbundet, bruker store ressurser på å påvirke politiske beslutninger. I særlig viktige saker kan Stortinget nærmest bli nedrent av grupper som ønsker å påvirke beslutningstakerne. Det engelske ordet lobby betyr korridor, og du har sikkert hørt ordet lobbyvirksomhet bli brukt. Det betyr at en forsøker å påvirke beslutningene uten at en følger de formelle kanalene. Og det kan være en fare for demokratiet dersom ressurssterke organisasjoner og bedrifter på denne måten kan påvirke avgjørelser i sin retning.
– Faren for terror er også en utfordring for demokratiet, særlig hvis viktige demokratiske prinsipper blir satt til side for å beskytte seg mot terrorhandlinger o 22. juli, Brevik
ønsket å ramme de politiske systemet og de politikerne som etter hans vurdering hadde tillatt at Norge var i ferd med å utvikle seg til et multikulturelt samfunn o Norge vedtok i 2011 et datalagringsdirektiv som pålegger norske tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon om hver enkelt innbyggers telefonsamtaler og internettbruk. Målet var å gi myndighetene mulighetene for å avdekke planlegging av terror og annen kriminell virksomhet. Mange var imot det fordi de mente at det går utover personvern og den personlige friheten til de som enda ikke har begått noen kriminell handling
– Enkelte mister troen på politikernes handlekraft og evne til å løse de problemene folk er mest opptatt av (har mye penger fra olje, men Stortinget har bestemt at pengebruken skal begrenses for å ikke skade andre deler av den norske økonomien) – Manglende evne til å integrere etniske og religiøse minoriteter.
| 3. diskutere hvordan makt og innflytelse kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold |
Demokrati betyr folkestyre, altså er det folket som sitter med makten. Norge er en rettstat, altså en stat hvor flertallet har mye makt, men den makten er ikke ubegrenset. Vern av minoriteter er et sentralt prinsipp i en rettsstat. Altså har alle i utgangspunktet de samme mulighetene til å delta i demokratiet og til å utøve makt. Det skal ikke være noen lover eller regler som hindrer enkelte grupper fra å delta i valg eller engasjere seg på annet vis. Alle norske statsborgere over 18 år har de samme formelle rettighetene. Det betyr at de kan delta i valg, melde seg inn i et politisk parti, stille som kandidat hvis de blir nominert av sitt parti, og de kan engasjere seg på andre måter i samfunnet. For å stemme, og eventuelt stille som kandidat til stortingsvalg, må man være norsk statsborger. Ved lokalvalg kan utenlandske statsborgere også delta. Nordiske statsborgere kan delta etter å ha bodd i Norge i 6 måneder, mens andre utenlandske statsborgere må ha bodd i Norge i 3 år for å få stemmerett ved lokalvalg.
Selv om alle grupper i det norske samfunnet – i hvert fall de som er norske statsborgere – har de samme formelle rettighetene, betyr ikke det at alle har like mye makt eller deltar like mye. Det er store forskjeller mellom ulike grupper i så måte. Vi kan observere forskjeller etter det
som kalles sosioøkonomisk status. Personer med høy inntekt, som har tatt lang utdannelse, og som har prestisjefulle jobber, har høy sosioøkonomisk status. Personer som har lav inntekt, og som ikke har tatt utdannelse utover grunnskolen, har lav sosioøkonomisk status.
– Personer med høy sosialøkonomisk status deltar mer i politikken og har derfor større innflytelse på hvordan landet styres enn personer med lav sosioøkonomiske status. I tillegg er personer med høy sosioøkonomisk status overrepresentert i politiske posisjoner i Norge.
Vi kan også observere forskjeller i makt og innflytelse mellom etniske grupper. I norsk politikk er det særlig innvandrere med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og ØstEuropa og deres etterkommere som er minst aktive. De samme minoritetsgruppene er også underrepresentert som politikere på Stortinget, i de fleste kommunestyrer og andre maktposisjoner i samfunnet. I noen kommuner gjelder dette ikke.
– Innvandrere utgjør i ganske stor grad den nye underklassen, enten utenfor arbeidsmarkedet eller i yrker med lønn under gjennomsnittet.
– Språk er en nøkkel til integrasjon og posisjon i Norge
Grunnen til at makt og innflytelse kan variere på grunnlag av etnisitet og sosioøkonomiske forhold er:
– Historisk arv. Etniske minoriteter og personer med lav sosioøkonomisk status har tidligere vært utestengt fra maktposisjoner og har hatt liten innflytelse i samfunnet. Rester av dette kan fortsatt prege samfunnet vårt i dag.
– Diskriminering. Etniske minoriteter og andre grupper i samfunnet blir i enkelte situasjoner utsatt for diskriminering og forskjellsbehandling. Det kan være et hinder for personer som ønsker å engasjere seg eller søke makt og innflytelse.
– Manglende interesse. Personer med innvandrerbakgrunn og lav sosioøkonomisk status er mindre interessert i politikk og samfunnsspørsmål enn andre. De som ikke er interessert i politikk, velger ofte selv ikke å delta.
– Manglende kompetanse. De samme gruppene oppgir gjerne at politikk er vanskelig å forstå. Dette gjelder særlig innvandrere som ikke har bodd så lenge i Norge. Manglende kompetanse kan også være en grunn til at man selv velger ikke å delta.
| 4. diskutere sammenhenger mellom styreform, rettsstat og menneskerettigheter |
Mye av innholdet i demokrati og diktatur som styreformer henger tett sammen med begreper som «rettsstat» og «menneskerettigheter», som nettopp er ord som viser til hvordan det politiske liv i et samfunn foregår eller bør foregå. Både rettsstat og menneskerettigheter viser til et rammeverk av regler og normer som må legges til grunn for styringen av samfunnet om det skal bli et demokrati.
Rettsstat: Grunnlaget for en rettsstat er at styret hviler på lover, og at staten er delt opp i uavhengige makter som hver for seg lager lover, styrer og dømmer. Statsmakten i en rettsstat er delt i tre: en nasjonalforsamling som gir lover, en utøvende myndighet som setter lovene ut i livet, og endelig rettsvesenet. Ingen kan dømmes og straffes uten lov og dom.
Menneskerettigheter: et sett lover og regler som definerer hvordan statene kan og bør behandle menneskene som bor i landet. Rettigheter som den enkelte borger har krav på uansett kjønn, religion, språk og etnisk tilhørighet (rase). De tilhørende pliktene ligger hos staten, som må sørge for å lage og overholde de lover som trengs for å oppfylle disse rettighetene og iverksette nødvendige tiltak. Det står ikke noe sted at et land må være demokratisk eller være en rettsstat, men det står at man har stemmerett, ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkert. I tillegg har man rett på arbeid, utdannelse, fritid, helsetjenester og en sikker alderdom. I praksis legger dette sterke demokratiske føringer på den styreformen et land velger.
| 5. gjøre greie for styreformer og de viktigste politiske styringsorganene i Norge, både norske og samiske, og drøfte flertallsdemokratiet |
Styringsformer:
– Demokrati. Betyr folkestyre.
o Dirkete: folk stemmer selv over forslag, altså folkeavstemninger o
Indirekte: folket velger politikere som så vedtar på vegne av folket
– Diktatur: viljen til en person eller gruppe bestemmer politikken. Representerer ikke folket. Det er ingen konkurranse om den politiske makten, ikke organisasjonsfrihet, ingen rettssikkerhet og myndighetene kan gripe inn i alle sider ved menneskelivet. o Totalitære diktatur: lederne har total makt over hele samfunnet, statens meninger tvinges på borgerne gjennom propaganda, ensretting og forfølgelse av opposisjonelle
o Autoritære diktatur: folk kan til en viss grad mene det de vil, men kan ikke påvirke politikken
– Republikk: Eks. USA. Det er en styreform hvor statsoverhodet ikke er en monark, altså ikke en konge eller dronning.
Styringsorganene i Norge er fordelt på tre nivåer:
– Nasjonalt: Staten = regjering, Stortinget og domstolene
– Regionalt: fylkeskommunen
– Lokalt: kommunen
Regjeringen foreslår lover, Stortinget behandler og vedtar lover og domstolene iverksetter. Maktfordelingsprinsippet i Grunnloven: Stortinget har den lovgivende og bevilgende makt, regjeringen har den utøvende makt og domstolene har den dømmende makt. De tre statsmaktene skal være uavhengige av hverandre.
STORTINGET: et folkevalgt statsorgan (169 representanter). Hvert fylke har et visst antall plasser på Stortinget ut fra folketallet og litt arealet i fylket. For å gjøre valgordningen mer matematiske rettferdig så har vi 19 utjevningsmandater (en fra hvert fylke)
– Presidentskapet består av seks personer. Stortingspresidenten er den ledende og organiserer arbeidet til Stortinget og leder møtene.
– Fagkomiteer: Stortinget er inndelt i fagkomiteer (det er for mange saker til at alle kan diskutere alt så derfor får hver fagkomite et ansvar for et saksområde)
– Partigrupper: her møtes representanter fra hvert enkelt parti og utformer sine standpunkter i saker. Lederne blir kalt parlamentariske ledere.
Parlamentarisme: Stortinget avgjør hvem som skal sitte i regjering. Regjeringen må ha støtte fra et flertall i Stortinget for å styre. Stortinget kan dermed tvinge regjeringen til å gå av. Oppgaver:
– vedta lover (evt. å oppheve eller endre eksisterende lover)
– vedta statsbudsjettet (utgifter og inntekter for det neste året. Eks. hvor mye skal gå til politi, veibygging, hvor mye som skal betales i skatter og avgifter).
– kontrollere regjeringen (Parlamentarisk kontroll: spørretime eller åpne høringer. Konstitusjonell kontroll: eks. riksrevisjonen kontrollerer at regjeringen har brukt statens penger slik Stortinget har vedtatt).
REGJERINGEN: består av statsministeren (leder regjeringskollegiet) og statsrådene (leder vanligvis hvert sitt departement og er med i regjeringskollegiet)
– Flertallsregjering: flere enn 85 mandater. Trenger ikke samarbeide med noen andre (de partiene som samarbeider har mer enn 85 mandater) DAGENS SITUASJON Høyre, Fr.P, Venstre og Kr.F. En koalisjonsregjering også. Spennende med valget i 2021 om det forblir en flertallsregjering eller ikke.
– Mindretallsregjering: mindre enn halvparten. Avhengig av å samarbeide med andre partier.
– Ettpartiregjering: regjering dannet av et parti (ett parti har alle 85 mandatene) – Koalisjonsregjering: hvis det er unaturlig at ett parti danner mindretallsregjering, kan flere partier gå sammen. Da kan de ikke være mer uenige enn at de klarer å komme fram til en felles politikk.
– Samlingsregjering: bred koalisjonsregjering bestående av alle store partiene. Opprettes gjerne ved krig eller nasjonal krise.
Regjeringen kan stille kabinettspørsmål, det vil si at regjeringen truer med å gå av hvis den ikke får flertall i Stortinget for et forslag.
Oppgaver:
– å foreslå lover (for Stortinget)
– å lage utkast til statsbudsjettet (for Stortinget)
– å gjennomføre Stortingets vedtak og lede utenrikspolitikken
– å lede departementenes arbeid og all statlig virksomhet (ansvar for universitetene, sykehusene og Forsvaret)
– utarbeider forskrifter til lover som Stortinget har vedtatt. (detaljer på hvor mye for eksempel en bot på å kjøre for fort er) Departementenes oppbygning:
1. Den politiske ledelsen av et departement består av statsråden og hans eller hennes statssekretær, samt en personlig sekretær eller rådgiver.
2. Under seg har den politiske ledelsen fast ansatte embetsmenn og andre medarbeidere i embetsverket.
3. Den lokale statsadministrasjonen rundt omkring i landet (for eksempel trygdekontor, politi, arbeidskontor) er underlagt hvert sitt departement
Departementenes oppgaver: å forberede saker for regjeringen og Stortinget, å gjennomføre beslutninger som er tatt av Stortinget eller regjeringen og å utarbeid detaljerte regler til lover vedtatt av Stortinget.
DOMSTOLENE: skiller mellom sivile saker og straffesaker og skal være uavhengig av den lovgivende makt og den utøvende makt. De prøver å finne en løsning og avgjørelse i konflikter.
Oppbygning: Forhørsretten Tingretten Lagmannsretten Høyesterett Tingretten: lokalisert i de større byene og tettstedene. De fleste saker starter her. Lagmannsretten: finnes seks steder i Norge. Behandler anker over tingrettens avgjørelser. Vanligvis er det tre juridiske dommere, men i fjor og lengre tilbake i tid var det en lagrette – en jury med ti medlemmer, fem av hvert kjønn hvis strafferammen var mer enn seks år. Det krevdes 7 eller flere av juryens stemmer for å domfelle. Denne juryordning ble faktisk avsluttet i 2018 etter Eirik Jensen saken.
Høyesterett: består av 20 dommere som er utnevnt av Kongen i statsråd. Det er ikke alle saker som får gå til høyesterett.
Oppgaver: tolker lover og bestemmer straffenivå og kan overprøve Stortingets lovgivningsmakt
SAMETINGET: er en folkevalgt forsamling for samer, opprettet i 1987, har en rådgivende funksjon overfor norsk myndigheter, har en viss selvråderett innenfor noen områder. Ble opprettet for å styrke samenes stilling som urbefolkning. Både Grunnloven og internasjonale avtaler som Norge har skrevet under på, forplikter norske myndigheter til å ta hensyn til minoritetsgrupper og urbefolkning.
KOMMUNENE: skal ta seg av alle lokale oppgaver som bare berører deres egne innbyggere. To modeller:
1. Formannskapsmodellen.
a. Valg til kommunestyre hvert 4.år (valg blant kommunens innbyggere). Du kan stryke personer du ikke liker eller gi ekstrastemmer til personer du liker. i. Vedtar kommunens budsjett og tar de politiske beslutningene om
hvordan kommunen skal styres
b. Formannskapet er ca. ¼ av hele kommunestyret (velges av kommunestyret) i. Forbereder saker for kommunestyret og har myndighet til å ta
avgjørelser i mindre saker
c. Ordfører utpekes av kommunestyret og leder formannskapet og
kommunestyret
(Vanligvis bare ordføreren som har det som heltidsjobb)
d. Kommunene har også behov for en rekke fast ansatte eksperter som kan forberede og iverksette politikernes vedtak = kommuneadministrasjonen e. Rådmannen er den øverste administrerende lederen, under er det etatsjefer som leder hver sin etat (disse er fast ansatte i kommuneadministrasjonen) f. Under rådmannen er det ulike etatsjefer som leder hver sin etat.
(Disse er fast ansatte i kommuneadministrasjonen)
g. Fast ansatte i tjenesteproduksjonen 8lærere, kontorpersonale, sykepleier, ingeniører osv)
2. Parlamentariske modellen (som Oslo).
a. Bystyret tilsvarer Stortinget
b. Byrådet tilsvarer regjeringen. Må ha støtte fra flertallet i bystyret. i. Byrådsleder og en ordfører ii. Består av SV, AP og Miljøpartiet det grønne idag.
Oppgaver:
– primærhelsetjeneste og sosialhjelp (pleie og omsorg av eldre)
– grunnskole og barnehager
– reguleringsplan, vannforsyning og renovasjon – lokal kultur (kulturskolene) Inntekter: skatter og kommunale avgifter, overføringer fra staten, forretningsdrift Dagsaktuelt: sammenslåing av kommuner.
Problemstilling: hva er viktigst, lokalt selvstyre, eller overordnet statlig styring for å oppnå likhet?
FYLKESKOMMUNENE: likner veldig mye på styringssystemet vi finner i kommunene. – Fylkestinget-kommunestyret
– Fylkesutvalg-formannskapet
– Fylkesordfører-ordfører
– Fylkesadministrasjonen-kommuneadministrasjonen
– Fylkesrådmannen-rådmannen
– Også finner vi en rekke etater ledet av hver sin etatsjef.
Oppgaver: videregående skole, kultur, samferdsel
Inntekter: skatt og overføringer fra staten
Flertallsregjering: en regjering som er dannet av ett parti eller koalisjon av flere partier som har flertallet bak seg i Stortinget. I dag har vi en flertallsregjering som består av Høyre, Fr.P, Venstre og Kr.F. Ved valget i 2021 er det spennende å se om det forblir en flertallregjering eller ikke. De fleste partiene ønsker nok å danne en ettpartiregjering fordi da kan de bestemme ting uten å ta hensyn til noen andre partier, men det beste for folket og landet er nok en flertallsregjering. Det bidrar til at de som sitter med makten er flere og representerer større deler av folket og kan derfor ta hensyn til flere interesser.
Kr.F. veldig få som stemmer på disse, men de får makt fordi at det vipper imellom sidene og andre partier vil samarbeide med de for å danne flertallsregjering (få mer makt)
| 6. analysere grunnleggende forskjeller mellom de politiske partiene i Norge 7. gjøre greie for sentrale kjennetegn ved den økonomiske politikken i Norge |
I Norge er det bred politisk oppslutning om et blandings økonomisk system. Det er et forsøk på å kombinere det beste fra markedsøkonomien og planøkonomien, altså et privat næringsliv som sørger for effektiv produksjon, og en sterk stat som har ansvaret for velferdstjenester. Kjennetegn blandingsøkonomi:
– De fleste bedriftene er privateide
– Ganske stor grad av næringsfrihet, markedskreftene styrer deler av økonomien – Staten regulerer privat sektor gjennom lovgivning og skatte- og avgiftspolitikken – Staten eier mesteparten av for eksempel Statoil og har aksjemajoriteten i Norsk Hydro – Staten blander seg lite inn i driften av Statoil og Norsk Hydro
– Staten eier en del skog og fjellvidder og den norske kontinentalsokkelen – Det offentlige er langt mer aktiv når det gjelder produksjon av tjenester enn varer – Viktige områder innenfor offentlig tjenesteproduksjon: skole, helse og sosial omsorg
Alle partier i Norge ønsker en form for blandingsøkonomi, men noen partier vil ha litt mer statlig styring, er mot privatisering, og en større offentlig sektor, mens andre partier vil ha noe mindre statlig styring og er for en viss privatisering/konkurranseutsetting. Eks. noen partier ønsker delprivatisering av f.eks Statoil (idag Equionor), Telenor, Norsk Hydro
Staten i Norge står i en sterk økonomisk stilling på grunn av oljeinntekter. Vi sparer mye av det for å kunne finansiere fremtidig pensjoner.
Staten avgjør i stor grad inntektene til kommunene og fylkene. Mange fylker/kommuner sliter i dag med dårlig økonomi.
Norske politikere kan i liten grad påvirke oljeprisen, internasjonal børser og kronekursen. De kan styre kronekursen litte gran, henger også sammen med oljeprisen.
| 8. diskutere hovedprinsippene for den norske velferdsstaten og de utfordringene den står overfor |
Kjennetegn ved velferdsstaten er at staten tar et ansvar for at ingen faller utenfor økonomisk og sosialt. Viktige mål i velferdsstaten er høy sysselsetting og en viss materiell og sosial trygghet med for eksempel helsetjenester, utdanningsmuligheter og kulturtilbud for alle. • Vi betaler skatter og avgifter Vi får et offentlig skoletilbud
• Vi får et offentlig helsetilbud
• Vi har et omfattende offentlig trygdesystem: syketrygd, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, alderspensjon
Argumenter for velferdsstaten: en viss likhet og rettferdighet, færre konflikter. De fleste partier er enige i velferdsstaten, men ikke alle er enige om hvilke virkemidler man bør bruke for å sikre velferden. Venstresiden vil beholde en stor og sterk offentlig sektor og er mot privatisering/konkurranseutsetting av for eksempel helse og utdanning. Høyresiden er mer positive til privatisering/konkurranseutsetting.
Hovedutfordringen for velferdsstaten i framtiden er eldrebølgen. Flere eldre, krever mer pensjon (og høyere helseutgifter) samtidig er det færre i arbeid som betaler skatter til staten. Hvis man ser på situasjonen om noen tiår så vil utgiftene være større enn inntekten til staten og for å gjøre noe med det kan man da enten senke utgiftene eller øke inntektene (eks. lage avgifter på klimautslipp). Vi kan skape nye arbeidsplasser, særlig i privat sektor som kan bidra til lav arbeidsledighet og som igjen bidrar til bedre skatteinntekter og reduserer de offentlige utgiftene (eks. dagpenger fra NAV)
| 9. diskutere begrepene økonomisk vekst, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling og forholdet mellom de |
Økonomisk vekst: BNP (bruttonasjonalprodukt) er et mål på verdien av den samlede produksjonen av varer og tjenester i samfunnet. Verdien av produksjon av varer og tjenester i samfunnet.
Levestandard: er et mål på økonomisk velstand. Levestandard er et begrep som er knyttet til hvor stor kjøpekraft vi har, altså til forbruket vårt av varer og tjenester.
Livskvalitet: i begrepet livskvalitet trekkes andre forhold enn bare de økonomiske inn; altså er dette et begrep som handler om en mer subjektiv opplevelse av velvære og trivsel. Viktige faktorer som påvirker livskvalitet: rimelig god levestandard, vennskap og trygghet, medbestemmelse og frihet, ikke for stor grad av sosioøkonomisk ulikhet
Bærekraftig utvikling: betyr en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjoner uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner; altså dreier dette seg om miljøpolitikk. Menneskeskapte klimaendringer er sannsynligvis vår tids største miljøutfordring. Omdiskutert: er økonomisk vekst mulig sammen med bærekraftig utvikling? Ja, hvis veksten kommer i miljøvennlig teknologi.
• Mange mener at fortsatt økonomisk vekst er uforenelig med en bærekraftig utvikling • Teknologioptimister mener at vi både kan få økonomisk vekst og en bærekraftig utvikling ved å legge om til en «grønn økonomi»
• Internasjonale klimaforhandlinger (Kyoto 1997, København 2009, Doha 2012, Paris 2015) er vanskelige på grunn av klare interessekonflikter mellom landene
Sammenheng mellom økonomisk vekst og levestandard: Hvis den økonomiske veksten i samfunnet øker så vil befolkningen få økt kjøpekraft/reallønn og levestandarden øker
Sammenheng mellom levestandard og livskvalitet: Levestandard handler om økonomisk velstand. Livskvalitet handler også om økonomisk velstand, men i tillegg om gode helse, arbeid, et godt sosialt liv (nære relasjoner) og et godt miljø.
E) DET INTERNASJONALE SAMFUNNET
| 1. definere begrepet makt og gi eksempel på hvordan makt blir brukt i verdssamfunnet |
Makt: A har makt over b. Hvis a kan få b til å gjøre noe b ellers ikke ville ha gjort. Makt er også evnen til å fremme egne interesser, om nødvendig ved å bruke fysisk makt
Ulike former for makt i det internasjonale samfunnet
– Hard makt
o Militær makt (bruk av våpen)
o Kanonbåtdiplomati (har overlegen militær makt og truer med å bruke den) – Økonomisk makt
o Dagsaktuelt: sanksjoner/boikotter
o Et rikt land kan true med å stoppe eller redusere handlene med land som ikke retter seg etter deres ønsker
o Eks. Norge og en rekke andre vestlige lands handelsboikott av Burma for å få styresmaktene til å respektere menneskerettighetene
o Bruke økonomisk makt til å nekte enkelte land lån eller stoppe tilgang på viktig og dyr teknologi
– Ideologisk makt o Verdier: demokrati, menneskerettigheter, rettsstat (man fremmer gjerne alle tre)
– Politisk makt
USA har mest makt økonomisk og militært. Kina, India og Brasil er også store.
Aktører i internasjonal politikk:
– De ca. 200 statene i verden
– Mellomstatlige organisasjoner (statene er medlemmer i ulike organisasjoner) o EKS. FN, EU, NATO, WTO osv.
– Ikke-statlige organisasjoner (NGO-non governmental organisation) o EKS. Røde Kors, Amnesty, Greenpeace
– Flernasjonale selskaper o EKS. Apple, Amazon, Equinor, Yara, Telenor – Mediene (CNN, BBC)
– Terrornettverk
Verden
Enkeltstater
Realisme – et begrep i statsvitenskap i analysen av internasjonal politikk – Suverene stater er de viktigste aktørene i internasjonal politikk – I internasjonal politikk er det stor grad av maktkamp mellom stater – Stater prøver å fremme sine egne interesser:
o politiske (sikkerhet) o økonomisk o ideologiske
Makt i en velfungerende stat sammenliknet med makt i det internasjonale samfunnet: 1) Makt i en velfungerende stat. F.eks. Norge o klart definert hvem som har den lovgivende, utøvende og dømmende makt o staten har enerett på bruk av fysisk maktmidler (politi, væpnede styrker)
2) Makt i det internasjonale samfunnet o preges av at makt ikke er klart definert på samme måte
▪ mye av makten ligger hos enkeltstatene o forsøk på å skape
overnasjonale makt. F.eks. i FN (globalt), WTO (globalt),
EU (regional)
▪ Avtaler/konvensjoner folkeretten (les i sammendrag)
Folkeretten: Mens Norges lover bestemmer hva norske innbyggere kan og ikke kan gjøre, bestemmer reglene i folkeretten hva stater kan og ikke kan gjøre. Hovedmålet med folkeretten er altså å regulere forholdet mellom stater.
1. Internasjonale avtaler som statene inngår seg imellom og forplikter seg til å følge. Disse kalles også traktater eller konvensjoner.
2. Sedvanerett, de «uskrevne reglene» som det er bred enighet om, og praksis for. (For eksempel forbudet mot tortur)
| 2. definere begrepet globalisering og vurdere ulike konsekvenser av globalisering |
Globalisering: stor samhandling mellom aktørene i det internasjonale samfunn – «Verden blir stadig mindre»
– Geografisk avstand i stadig mindre grad skiller mennesker fra ulike deler av verden fra hverandre
1. Politisk
2. Økonomisk
3. Kulturell
Politisk globalisering: Staten blir knyttet stadig tettere sammen i et forpliktende politisk samarbeid; et bredt spekter av internasjonale avtaler og rettsregler begrenser statenes tradisjonelle handlefrihet.
– Utenrikspolitikk (føres av statene) blir en større del av politikken
– Stadig fler forsøk på å styrke overnasjonal makt o Dvs. å skape bindende avtaler (klima)
– Vekt på spredning av verdier
– Konflikter blir spredt
Økonomisk globalisering (viktig å vite at det består av flere ting): Statene fjerner reguleringer som toll, kvoter og subsidier og åpner grensene sine for handel og investeringer. – Større internasjonal handel med varer (kjøpes og selges mere varer internasjonalt) – Økende handel av valuta, aksjer osv.
o Fri flyt av kapital
▪ Eks. Oljefondet (investert mye i aksjer, obligasjoner og eiendom osv. globalt)
o Datateknologi har gjort dette lettere
– De flernasjonale selskapene har blitt større og mektigere (?) o Dagsaktuelt: Amazon har blitt beskyldt for å ikke betale nok skatt o Skatteplanlegging/skatteflukt (lage skatteplaner for hvor mye skatt et globalt selskap skal betale i hvert enkelt land, eks. hvor mye skatt skal Apple og Amazon osv. betale i Norge)
– Utvikling av forskjellige finansielle produkter (tjene penger selv om aksjer og valuta går ned i verdi)
Kulturell globalisering: Moderne medier og markedsføring fører til at stadig flere ser de samme tv-programmene, går i de samme merkeklærne og hører på den samme musikken. – Spredning av populærkultur (musikk, film osv.)
– Spredning av matvaner
– Spredning av teknologi
– Spredning av visse språk o Engelsk
– I stor grad vestliggjøring/amerikanisering?
Konsekvensene av globalisering, drøfting
Mulige fordeler:
– Bare internasjonalt samarbeid kan løse klimaendringene (bindende avtaler) – Kan tvinge fram større grad av politisk samarbeid og økt overnasjonal makt – Spredning av demokrati og menneskerettigheter
– Økt frihandel har skapt økonomisk vekst (Kina har hatt størst vekst de siste tiårene) – Spredning av teknologi, moderne medisin (flere barn i verden som får viktige vaksiner enn før)
– Spredning av kunnskap
– Større kulturelt mangfold (ser på restauranter i Oslo – større variasjoner enn for flere år siden)
– Redusere fattigdom
– Varer trenger ikke lengre å bli produsert i nærheten av dem som skal kjøpe dem (transport av varer kan også være negativt for miljøet?)
– Høyresiden er mer positiv til fri handel og globalisering enn venstresiden
Mulige ulemper:
– Nasjonale/regionale konflikter sprer seg o Spredning av terror (konflikter som har røtter et sted i verden kan føre til konflikter et annet sted i verden)
– Vestliggjøring/amerikanisering kan skape motreaksjoner o Fundamentalisme o Terror – Noen taper på økonomisk globalisering o Arbeidsplasser flyttes til lavkostnadsland – noen mister jobben o Brexit: mange av de som stemte for at Storbritannia skulle gå ut av EU var kanskje redde for at landet skulle miste arbeidsplasser
o Noen taper på fri fly av arbeidskraft
o Økte forskjeller
o Dagsaktuelt: Trump ble valgt i USA og Brexit kan jeg se på når jeg skal diskutere økonomisk globalisering
o Stor handel med varer/frakt over lange avstander er et klimaproblem (Fisk fiskes i Norge, sendes til Kina for pakking fordi det er billigere og så sendes tilbake til Norge for salg)
o Økonomiske kriser i verden sprer seg raskere når enkelte landsøkonomier er tettere
▪ Finanskrisen som startet i 2007 i USA da bankene fikk problemer fordi mange lånekunder ikke klarte å betale avdrag og renter på huslånene sine, spredte seg i løpet av noen måneder til hele verden.
▪ Grunn: mange av lånene var finansiert av utenlandske banker og investorer
▪ Vanskeligere og dyrere å ta opp lån over hele verden, som igjen gikk utover næringslivet som trengte lånekapital for å holde hjulene i gang Førte til at flere mistet jobben
– De flernasjonale selskapene får for stor makt på bekostning av valgte politikere – Spredning av (økonomisk) kriminalitet
– Spredning av sykdommer/smitte
– Kulturell uniformering og ensretting
– Tap av kulturelt mangfold
| 3. gjør greie for EUs mål og styringsorganer og diskutere Norges forhold til EU |
Løs EU(?) Fast
Personal union: mellomstatlig Føderasjon, Felles statsoverhode samarbeidsorganisasjon som USA
med enkelte føderale trekk
EUs mål (består av 27 land i dag)
– Økonomisk samarbeid o De fire friheter
Fri flyt av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester
o Felles ytre tollgrense
o Økonomisk og monetær union (felles pengeunion)
▪ Felles valuta: Euro
▪ Ikke alle er med på dette
▪ (de som ikke er med på dette er nok imot å få en utvikling mot en
føderasjon)
– Samarbeid om sikkerhets- og utenrikspolitikk o Egen militær styrke og en slags utenriksminister o NATO viktigere (?)
– Samarbeid om justispolitikk (Schengen samarbeidet: fjerne grenser innad, styrke grenser utad) er regnet som det svakeste feltet: samarbeid om tiltak mot internasjonal kriminalitet og felles innvandrings- og flykningspolitikk.
Brexit: De som stemmer for at Storbritannia skal forlate EU ønsker ikke fri flyt av arbeidskraft, men mange er nok med på fri flyt av varer.
EU stiller et krav om at medlemslandene skal være demokratiske. Dagsaktuelt: Den polske regjeringen prøver å ta kontroll over domstolene og dette misliker EU.
EUs styringsorganer
1. Det europeiske råd o Det øverste organet o Består av
statslederne i medlemslandene og presidenten i EU
o Møtes med jevne mellomrom
o Dagsaktuelt: Brexit – må bli enige om hva de skal tilby Storbritannia 2. Ministerrådet o Her møtes en av statsrådene fra hvert medlemsland med jevne mellomrom
▪ Avhenger av sakene som skal opp hvilke statsråder som
deltar o Har lovgivende myndighet sammen med
Europaparlamentet
▪ Vedtar nye lover, men må ha tilslutning fra
Europaparlamentet o Stemmer fra store land teller mer enn
stemmer fra mindre land
3. Europaparlamentet (det norske parlamentet er Stortinget) o Folkevalgt organ (ca.700) fordelt på medlemslandene utfra innbyggertall o Sitter permanent o Mindre makt over EU enn parlamentene i nasjonalstatene har o Har lovgivende makt innen bestemte rammer
Godkjenner EUs budsjett og bifaller nye lover
4. EU-kommisjonen (viktig) o Medlemmene utpekes, de velges ikke o EUs utøvende organ
▪ Forbereder lovforslag og iverksetter endelige vedtak o Blir
sett på som et ekspertorgan
▪ Teknokrati; eksperter styrer og ikke de folkevalgte
▪ De leder hele det store EU byråkratiet
5. EU-domstolen o Dømmende makt
Tolker EUs lovverk og dømmer i rettstvister mellom landene og mellom borgere og nasjonale myndigheter
6. Den europeiske sentralbanken o Penge politikk og rentepolitikk o Ikke alle land er med i eurosamarbeidet
De ulike EU-organenes makt:
1. Det europeiske råd o Statslederne o
Øverste organ
o Prøver å skape enighet om mål og hovedlinjer
o Bestemmer hvem som kan komme med i EU
2. Lovgivende makt:
o Delt mellom Ministerrådet, EU-kommisjonen
og Europaparlamentet o Mål: harmonisere lovene i
medlemslandene (like lover i medlemslandene)
3. Utøvende makt:
o Overordnet: Det europeiske råd o I «det
daglige»: EU-kommisjonen
4. Dømmende makt: o EU domstolen
5. Penge og valutapolitikk o Den
europeiske sentralbanken
Norges forhold til EU
Utgangspunkt: det har vært to folkeavstemninger om norske medlemskap 1972: 53% nei og 47% ja
1994: 52% nei og 48% ja
Stortinget bestemmer om det skal være en folkeavstemning.
De viktigste argumentene til nei-siden: nei til at Norge skulle avgi suverenitet til en union, nei til at vi skulle gi fra oss råderetten over store naturressurser
De viktigste argumentene til ja-siden: EU hadde blitt det desiderte tyngdepunktet i Europa og ville uansett påvirke Norge, Norge ville i større grad kunne påvirke utviklingen i Europa hvis vi ble med i EU
Alternativer for Norge:
1. Søke om medlemskap i EU
2. Videreføre EØS-avtalen
3. Å si opp EØS-avtalen og framforhandle separate handelsavtaler med de enkelte EUlandene (slik som Sveits)
EØS-avtalen:
– Er en avtale som ble inngått tidlig på 1990-tallet mellom EU og rest-EFTA (det som var igjen av EFTA altså Norge, Island og Liechtenstein)
– De fire friheter gjelder: fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft o Langt på vei er Norge med i EUs økonomiske samarbeid
– Unntak: landbruk og fisk o Senterpartiet er det partiet som har vært mest mot at Norge skal bli med i EU
– Norge betaler noen milliarder til EU for avtalen
– Norge er ikke direkte med i EUs styringsorganer (politikken) o Noen mener vi burde få være med politisk siden vi bidrar økonomisk o Norge har veldig få innbyggere i forhold til innbyggerne til landene som totalt er med i EU så vi vil ikke utgjøre så stor del og få stor innflytelse uansett
Dagsaktuelt: Mer fokus på Norges forhold til EU og EØS avtalen i media Debatten om medlemskap:
For: Høyre, ledelsen i Arbeiderpartiet (flertallet?), deler av Venstre og Kr.F Fr.P er litt imellom
Mot: Senterpartiet, deler av Arbeiderpartiet/Venstre/Kr.F, Rødt og SV
For EØS: Høyre, Venstre, Kr.F, ledelsen i Fr.P og ledelsen i Arbeiderpartiet – De utgjør et stort flertall på Stortinget
Mot EØS: Senterpartiet, Rødt, til dels SV, deler av Fr.P, deler av Arbeiderpartiet (?) (deler av LO (?))
De som er mot EØS avtalen har styrket seg litt og derfor er det mer aktuelt i dag. Motstanden mot EØS avtalen har økt i Norge.
Argumenter for EØS-avtalen:
– Sikrer norsk eksportindustri adgang til EU-markedet o Har
skapt stabile rammevilkår for norsk næringsliv
Argumenter mot EØS-avtalen:
– Særlig Senterpartiet mener at EØS-avtalen fratar Norge
nasjonal kontroll o Eks. Acer EU-direktiv om
energisamarbeid
o Partiet bruker argumentet at fra 1994-2019 har 10 000 lover blitt harmonisert til EU-lovgivning og har derfor mistet nasjonal kontroll
– Særlig fra venstresiden (SV/Rødt) o Hvis Norge må
harmonisere arbeidslivspolitikken til EU mener de at det blir
svakere rettigheter for arbeidstakere
– Særlig deler av Fr.P mener at det er negativt at Norge må skrive under på avtaler knyttet til innvandrings- og asylpolitikk
| 4. finne eksempler på ulike typer konflikter og menneskerettsbrudd og drøfte hva FN og andre internasjonale aktører kan gjøre |
Eksempel på konflikter
– Om kontroll over landområder (=interessekonflikter) o Lokal,
regional, global (pga. terror) o Eks. konflikten mellom Israel
og Palestinerne o Eks. konflikten mellom India og Pakistan o
Eks. konflikten mellom Russland og Ukraina
– Verdikonflikter o Eks. borgerkrigen i Syria
o Eks. borgerkrigen i Afghanistan (religiøs fundamentalisme)
– Økonomiske konflikter o Eks. Brexit
o Eks. konflikt mellom USA og Kina (spilleregler for handel)
– Våpen konflikter o Eks. konflikt mellom USA og Russland
(atomopprustning) o Eks. konflikt mellom USA og Nord
Korea
Eksempel på konflikt: Afghanistan
• I 1979 sendte Sovjet inn styrker i Afghanistan for å støtte det kommunistiske styret som kjempet mot lokale, religiøst inspirerte geriljagrupper
• De afghanske opprørerne ble betalt, trent og utstyrt av USA, Saudi-Arabia og Pakistan • I 1989 ble Sovjet tvunget til å trekke seg ut
• Krigen mot Sovjet ble avløst av en borgerkrig som endte med at Taliban tok makten • Taliban førte en fundamentalistisk og undertrykkende politikk
• Etter 11. september 2001: USA mente Taliban-regimet beskyttet ledelsen i al-Qaida • Med støtte fra NATO gikk USA til krig mot Taliban-regimet og styrtet dette Situasjonen i Afghanistan i dag:
• Store problemer med å få til en allment akseptert regjering
• Rester av Taliban-hæren har fortsatt kampen mot USA og NATO-styrkene Forslag til konfliktløsing:
• USA/NATO trekker seg ut og overlater problemet til afghanerne
• Forhandlinger mellom Taliban og USA/NATO/FN
• USA/NATO nedkjemper Taliban militært
• Større økonomisk støtte til regjeringen i Afghanistan, vekt på sivil støtte til å bygge opp et levedyktig demokrati
Menneskerettighetene
FN erklæring fra 1948:
1. Politiske/sivile/borgerlige rettigheter o Ytringsfrihet,
trosfrihet, rettssikkerhet, politisk frihet
2. Økonomiske og sosiale rettigheter o Arbeid,
utdanning, helsetjenester osv.
Senere ble det laget tilleggskonvensjoner om for eksempel kvinners rettigheter og barns rettigheter.
De er gyldige for alle uansett hvor man bor, men de brytes oftere i noen deler av verden. MER INFO
FN:
FN ble opprettet i 1945, rett etter 2.verdenskrig
Hovedmål: hindre krig og ivareta kollektiv sikkerhet
Mål:
– Skape fred og forebygge internasjonale konflikter
– Fremme menneskerettigheter og sosial rettferdighet – Bidra til økonomisk utvikling, særlig i de fattigste landene – Internasjonalt
samarbeid om miljøvern.
I dag:
– ca.200 stater er med
– alle stater
– den eneste globale mellomstatlige samarbeidsorganisasjonen
Oppbygning:
– Hovedforsamling/generalforsamling o Alle stater møter
o Kan vedta resolusjoner (uttalelser) o Vedtak er ikke bindende for
medlemsstaten
o Arena for debatt/diplomati fordi statsledere fra hele verden møter o Formulerer mål og legger planer for viktige deler av FNs arbeid, godkjenner budsjettet og utnevner generalsekretær
– Generalsekretær/sekretariat o FN-sekretariatet som er ledet av FNs generalsekretær, står for den daglige driften av organisasjonen og forbereder saker for Sikkerhetsrådet og Hovedforsamlingen.
o Generalsekretæren engasjerer seg ofte i mekling og tillitsskapende arbeid mellom stater
– Det økonomiske og sosiale råd
o Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) samordner mye av FNs innsats når det gjelder menneskerettigheter, internasjonale miljøproblemer og bekjempelse av fattigdom.
– Den internasjonale domstolen i Haag o Hvis domstolen skal kunne avgjøre må statene ha godt med på dette på forhånd. Det er vanskelig å få med de større statene. – Det finnes en lang rekke underorganisasjoner
– Sikkerhetsrådet o De fem faste: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike (omdiskutert om det er riktig og rettferdig)
▪ Disse har vetorett o Temaer de diskuterer:
▪ endret sammensetning
▪ endret beslutningsprosedyre o 10 andre (på omgang
mellom andre stater, toårsperioder)
▪ Det kreves 9 stemmer for vedtak, inkludert de faste o FNs
viktigste organ i alvorlige konflikter fare for krig (kan sette i verk
tiltak, også militære, for å dempe konflikter og bidra til fred
o Det eneste FN-organet med overnasjonal makt kan fatte bindende vedtak
Hva kan FN gjøre i konflikter?
1. Være en arena for forhandlinger /diplomati
2. Sende inn militære styrker fredsbevarende
3. Kan sanksjonere bruk av militære makt, dvs. krig o Eks. Golfkrigen 1991 o Eks. Bombingen av Libya (2011)
▪ Eksempel på såkalt «humanitær intervensjon (?)», hver enkel stat er suveren
▪ Omstridt: var dette i tråd med folkeretten?
▪ Folkeretten:
• sedvane for samhandling mellom stater
• internasjonale avtaler
• konvensjoner som stater frivillig har skrevet under på
4. Kan vedta sanksjoner mot stater
o Eks. økonomiske straffetiltak
▪ Eks. Begrenset handel o Brukes også som
virkemidler av andre aktører
▪ Eks på andre aktører
• Enkeltstater (USA Kina)
• Mellomstatlige organisasjoner o EU mot Russland
(krim og Ukraina)
Begrensninger på FNs makt:
1. Kan ikke gripe inn hvis ett av medlemslandene i Sikkerhetsrådet
bruker vetoretten o Eks. Borgerkrigen i Syria
2. Kan som regel ikke straffe stater som bryter Folkeretten o Eks.
USA/Storbritannia – Irak-krigen (2001-2003) o Bush-doktrinen
▪ Forkjøpskrig
▪ Unilateralisme
• USA forbehold seg retten til å aksjonere uten FN for å ivareta
egen sikkerhet
• Eks på realisme stater ivaretar sine egne interesser
3. Staters sikkerhetspolitikk o Stoler mer
på andre aktører enn FN o Stormakter:
USA, Russland, Kina
Stoler mest på å bygge opp egen militærmakt
(opprustning) o Små stater: Norge er alliert med USA i NATO
Sikkerhet basert på avskrekning
FN og menneskerettigheter:
Begrensning på FNs makt medlemsstatene er i prinsippet suverene
Prinsipp:
– Ikke innblanding i «indre anliggender»
– Eks. Kina bryter menneskerettighetene
Verdikonflikt:
– I realiteten har mange stater ikke den samme forståelsen av menneskerettigheter som vestlige land (Eks. Russland, Iran)
Staters interesser i rekkefølgen de forekommer
1. Sikkerhet
2. Økonomi
3. Verdier (rettstat, demokrati, menneskerettigheter) o Verden er et bedre sted når det kommer til rettstat, demokrati og menneskerettigheter enn før. Når vi ser på terrorisme har det gått i feil retning.
| 5. gjøre greie for ulike forklaringer på hvorfor det finnes fattige og rike land, og diskutere tiltak for å redusere fattigdommen i verden |
Fattigdomsbegrepet:
– Absolutt fattigdom har FN definert som det å ha under en dollar å leve for om dagen; en dollar skal dekke grunnleggende behov; absolutt fattigdom innebærer å ikke få dekket grunnleggende behov.
– Relativ fattigdom innebærer at du har betydelig mindre å leve for enn det som er vanlig i samfunnet du lever i; EUs definisjon: å ha inntekt som er halvparten av snittinntekten i landet du lever i.
Noen kjennetegn ved ulike typer land:
• Forbrukersamfunn: tjenesteytende næring og høyteknologi dominerer; høy levestandard, høyt utdanningsnivå; godene er relativt likt fordelt
• NIC-land: Nyindustrialiserte land; billige ferdigvarer og høy økonomisk vekst; store forskjeller på fattig og rik
• Oljelandene: høye inntekter fra olje- og gasseksport; svak industri- og teknologisektor; godene er ujevnt fordelt
• MUL-landene er de minst utviklede landene; primærnæringen dominerer, lav levestandard, lavt utdanningsnivå og skjev fordeling av godene
Årsaker til fattigdom (Deler inn i nivå 1, 2, 3 og 4. (se ark og hefte)
Ytre årsaker: internasjonale forhold
– Spilleregler i verdensøkonomien o Eks. Spilleregler i internasjonal handel – Handelsmønster som ble skapt under kolonialisme/imperialisme o Fattige land: ▪ I-land holder U-land ute