- Når brøt første verdenskrig ut, og hvor lenge varte den?
Den brøt ut i 1914 og varte i 4 år.
- Hva legger du i uttrykket La belle epoque (Den vakre tiden)?
Det handler ikke om hva jeg legger i uttrykket, men snarere hva franskmennene la i uttrykket (i følge pensumboka), hvilket var hva de kalte tiårene før første verdenskrig. Hele Europa var inne i en lang fredsperiode hvor levestandarden blant folk flest ble betraktelig bedre. Jernbaner, dampskip, telegraf, telefon og de første bilene og flyene bandt statene og verdensdelene sammen på en ny måte. USA var framtidslandet for millioner av emigranter fra både Øst- og Vest-Europa.
- Hva var trippelalliansen?
Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia.
- Hva var trippelententen?
Frankrike, Russland og Storbritannia.
- Hva dreide Haagkonferansene i 1899 og 1907 seg om?
Opprinnelig var de tsaren i Russland som tok initiativet til konferansen i 1899, og begge konferansene i Haag handlet om å få istand freds- og nedrustningsavtaler mellom verdens regjeringer.
- Hvorfor ble den tredje Haag-konferansen avlyst?
Den tredje Haag-konferansen ble, ironisk nok, avlyst på grunn av krigen.
- og 8. Hvorfor ble Balkanhalvøya kalt «Europas urolige hjørne» – og hva var serbernes mål på Balkan?
Fordi det hadde vært uroligheter og konflikter der i lange tider. Blant annet mistet Tyrkia – den gang kalt «det osmanske riket» – kontrollen over halvøya i Balkankrigene 1912-13 da tyrkerne ble kastet nesten helt ut av Europa. Det ble så strid mellom grekere, bulgarere, serbere og albanere om hvor grensene mellom dem skulle trekkes opp. Serberne klarte å overta Kosovo og Makedonia. Målet deres var å samle Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia i et Stor-Serbia, noe Østerrike-Ungarn opplevde som en trussel fordi de fleste kroater, slovenere og mange serbere allerede bodde i denne staten. I 1908 tok Østerrike-Ungarn kontroll over Bosnia-Hercegovina, til Serbias forbitrelse.
- Hva gikk den panslaviske idé ut på?
Å samle alle slavisktalende sammen, og helst under russisk ledelse.
- Hvem var Gavrilo Princip?
En bosnisk-serbisk gymnasiast fra en terrorgruppe med forbindelser til serbisk etterretning, som drepte den østerrikske tronfølgeren Franz Ferdinand og hans kone. Dette ble startskuddet for krigen.
- Hva var blankofullmakten?
Tyskland ga full støtte til Østerrike-Ungarn hvis de ville angripe Serbia. (På motsatt side ga Russland full støtte til Serbia dersom Østerrike-Ungarn angrep dem).
- Hva var karakteristisk for krigen på vestfronten?
Grusomme skyttergraver som strakk seg helt fra Den engelske kanal til grensen mot Sveits. Her ble soldatene faststående i alle de 4 årene krigen varte. De døde av sykdommer, hundretusener ble drept i meningsløse angrep hvor hærene rykket noen få kilometer fram. Maskingeværer, mitraljøser og hurtigskytende kanoner ble brukt av begge sider, og begge sider hadde angripende soldater som kun ble kanonføde for våpnene. Hvorfor? Fordi på begge sider kommanderte generalene soldatene opp fra skyttergravene og til stormangrep – altså rett inn i regnet av kuler og nærkamp med bajonetter.
- Hva var karakteristisk for krigen i øst og sør?
Den russiske hæren angrep i øst, og dét mye tidligere enn tyskerne forventet. Dermed fikk den tyske hærledelsen sin fryktede tofrontskrig. Her lignet krigen mer på gammeldags krig. Forsyningslinjene var lange, soldatene spredt, og det var kaldt og jævlig.
- Hvem var Winston Churchill?
Han var den britiske marineministeren, hvis mål var å stoppe tyrkerne som hadde kastet seg inn i krigen på tysk side.
- Hva var Jyllandslaget?
Slaget forekom utenfor Danmark da den tyske krigsflåten prøvde å bryte seg ut av Nordsjøen i 1916, men måtte trekke seg tilbake. Slaget endte uavgjort, men de tyske krigsskipene ble likevel liggende i havn resten av krigen, så i realiteten var det den britiske marinen som vant slaget.
- Hva førte senkningen av passasjerskipet Lusitania til?
Da en tysk ubåt senket det britiske skipet Lusitania døde 128 amerikanske borgere. Dette vakte ikke uventet sterke reaksjoner i USA, noe som førte til at Tyskland i 1915 skrenket inn ubåtkrigføringen.
- Hva betyr uttrykket «uinnskrenket ubåtkrig»?
Dette var noe Tyskland begynte med i 1917, og betydde at alle skip som fraktet varer til Storbritannia og Frankrike kunne senkes uten forvarsel. Intensjonen var å presse de allierte til å gi opp før USA hang seg på krigen, og i løpet av to måneder senket tyskerne over 1000 skip – mange av dem amerikanske eller fra andre nøytrale land. Resultatet av dette ble, selvfølgelig, at USA erklærte krig mot Tyskland i april 1917.
- Hva skjedde 11.11. klokka 11 i 1918?
Første verdenskrig var offisielt overstått, og våpenhvilen et faktum.
- Hvem var Woodrow Wilson, David Lloyd George og Georges Clemenceau?
Woodrow Wilson var USAs presidentDavid Lloyd George var statsminister i StorbritanniaGeorges Clemenceau var statsminister i Frankrike
Disse var de tre viktigste personene på fredskonferansen i Versailles utenfor Paris i 1919.
- Hva var innholdet i Wilsons 14 punkter?
Under krigen hadde Wilson kommet med et forslag med 14 punkter som han mente kunne danne grunnlag for fred. Punktene var preget av idealisme, og ønsket om en friere verdenshandel, noe som åpenbart ville gagne USAs interesser.
Noe av innholdet: Kolonimaktene skulle blant annet ta større hensyn til befolkningene de styrte. Ulike nasjoner innenfor flerkulturelle stater, eksempelvis Østerrike-Ungarn, måtte få mer selvstyre. Statsgrenser burde trekkes med hensyn til språk og kultur. Det kanskje viktigste var en internasjonal organisasjon som skulle forebygge krig, altså et folkeforbund.
- Hvorfor var tyskerne så negatives til Versailles-freden?
Fordi de måtte akseptere å være syndebukkene som var årsaken til at krigen brøt ut, samt at de derfor måtte betale krigsskadeerstatning for å rette opp all ødeleggelsen. Politikere og folk følte seg overkjørt, og siden de ikke kunne gjenoppta krigen, skrev sosialdemokratene og de liberale i den tyske regjeringen under på fredsavtalen – dog med en skarp tilleggserklæring: De følte seg tvunget til å undertegne fordi det tyske folk manglet ethvert middel til å forsvare sin ære utad etter de siste års fryktelige lidelser.
- Hva var «den polske korridor»?
Da Polen ble gjenopprettet som en selvstendig stat etter krigen, ble det inkludert deler av områder som tidligere hadde tilhørt Tyskland, Østerrike-Ungarn og Russland. I tillegg kom også en landstripe som gikk ut til Østersjøen. Denne stripa ble kalt «den polske korridor», og tyskerne var sterkt imot denne ordningen fordi korridoren skilte Øst-Preussen fra resten av Tyskland, slik at landet ble delt i to.
- Hva betyr navnet Jugoslavia?
«Sørslavia».
- Hva var Folkeforbundet?
Folkeforbundet bygget på prinsippet om kollektiv sikkerhet, altså at dersom et medlem gikk til krig mot et annet medlem, skulle det betraktes som angrep på de øvrige medlemmene. En angriper skulle kunne møtes både med økonomiske sanksjoner og militærmakt.
Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan hadde faste plasser i Rådet, organisasjonens utøvende organ.
I 1920 opprettet Folkeforbundet Den internasjonale domstolen i Haag i Nederland, hvis formål er å dømme i internasjonale tvister og hindre at det bryter ut ny krig. Dog ble domstolens betydning svekket da begge parter måtte være enige før en sak kom opp.
Nevnes bør det også at ved inngangen til 20-tallet satte mange sin lit til Folkeforbundet som fredsskaper.
- Hva slags utenrikspolitikk førte Norge under første verdenskrig?
Den utenrikspolitiske situasjonen var spent, så det gjaldt å dra fordel av at landet lå i utkanten av Europa. I 1905 bestemte norske politikere av Norge skulle være nøytralt.
- Hva var trekongemøtet?
Trekongemøtet ble holdt i Malmö den første krigsvinteren. Der møtte Danmark, Norge og Sverige opp for å avtale en nøytralitetserklæring. I tillegg ble Norge og Sverige enige om at krigen ikke skulle føre til krig dem i mellom. Videre, for å demonstrere at vennskapet holdt vann, møttes de igjen i Kristiana i november 1917. På denne måten styrket faktisk krigen det nordiske samarbeidet.
- Hvorfor ble Norge kalt den nøytrale allierte?
Landet var jo offisielt nøytralt, men forhandlet likevel med britene slik at Norge skulle stille storparten av handelsflåten til disposisjon for Storbritannia. Til gjengjeld skulle britene forsyne norsk næringsliv med kull, olje og andre viktige varer. Dette skjedde fordi britene ga beskjed til den norske utenriksministeren om at kulleksporten ville bli stoppet hvis Norges handel med Tyskland ikke opphørte. Da Tyskland i 1916 intensiverte ubåtkrigen sin skapte det frykt bland norske sjømenn og familiene deres, fordi i løpet av høsten ble 143 norske handelsskip torpedert. Dette var en stor grunn til at en antitysk stemning bredte seg over landet.
- Hva var jobbetiden?
Noen få nordmenn opplevde nesten eventyrlig (dog kortvarig) rikdom de første to krigsårene, fordi stormaktene trengte alt de kunne få tak i av forsyninger. For eksempel familier som eide skipsaksjer i 1914 oppdaget at formuen deres ble mangedoblet på grun av den store etterspørselen etter skip.
De nyrike var lette å oppdage med sin åpenlyse pengesløsing. Likevel gikk mange dem konkurs mot slutten av krigen.
- Forklar ordet dyrtid.
De fleste fikk det derimot vanskeligere etter to år med krig, da det vanskeliggjorde frakt av varer til Norge, og prisene steg. Prisstigningen skjedde fordi mange hadde penger, men det var lite de kunne kjøpe for dem. I tillegg steg ikke vanlige folks ukelønninger i tak med vareprisene. Denne perioden kalles derfor dyrtid. Nå ble forskjellene mellom fattig og rik synligere, og sosiale motsetninger økte.
Regjeringen og stortingsflertallet fryktet arbeidskonflikter under krigen, og vedtok derfor lover om tvungen lønnsnemd, noe som betyr at statlige utvalg bestemte hvor høye lønningene skulle være. Arbeiderbevegelsen protesterte følgelig over dette fordi ordningen hindret fagbevegelsen i å bruke streik for å kjempe fram høyere lønninger og bedre arbeidsforhold.
Men myndigheten forsøkte også å dempe virkningene av dyrtiden ved å oppnevne provianteringskomiteer i alle kommuner som skulle kontrollere omsetningen av matvarer. Myndighetene skaffet seg kontroll over korn- og sukkerimporten ved å opprette statlige monopoler, de forbød import av brennevin og hetvin. Mot slutten innførtes rasjonering på viktige nødvendighetsvarer. Hver familie fikk da et rasjoneringskort som måtte brukes for å kjøpe mel, sukker, brød, kaffe og te.
- Hvilke konsekvenser fikk spanskesyken for verden og for Norge?
Verdenskrigen gjorde verden sårbar for smittsomme sykdommer fordi hundretusener av soldater ble forflyttet fra verdensdel til verdensdel, noe som mest sannsynlig var årsaken til at en pandemi brøt ut. Denne var en influensaepidemi som spredte seg fra land til land.
Spanskesyken rammet alle, men særlig unge mennesker, i både krigførende og nøytrale land.
Det døde eksempelvis flere amerikanske soldater av spanskesyken enn på slagmarken. Legene var maktesløse på grunn av ingen effektive medikamenter.
I alt tok spanskesyken livet av 21-25 millioner mennesker – altså mange flere enn som døde av selve krigføringen. I Norge døde cirka 10.000 stykker.