Kapittel 8 Revolusjoner Fyll inn sentrale ideologiene på 1800-tallet.

Ideologi

Grunntanken i ideologien: problem – mål – strategi

Sentrale ideologer

Støttespillere

Gjennomslag hvor / når

Konservatisme

Problem: ikke kjappe endringer

Mål: Bevare, ville ikke at samfunnet skulle forandres fort.

Strategi: gjennomføre endringene gradvis og ikke på en gang og la lederne tenke gjennom nøye.

Edmund Burke

Adelsmenn, godseiere, rike byborgere, framstående biskoper og prester.

Franske revolusjonen

I 1789. Ble til I storbritannia. Ideologiens far er Edmund Burke.

Liberalisme

Problem: for mange begrensninger

Mål: frihet for enkeltmennesket

Strategi: minst mulig statlig innblanding, men man må ha lover som sørger for eiendomsrett, stemmerett og ytringsfrihet

John Locke

John Stuart Mill

Adam Smith

Borgerskapet, godseiere, fabrikkeiere, kapitalister, (+øvre del av middelklassen kanskje)

Opplysningstiden

1800-tallet i England (først). USA har vært  preget av liberalismen helt fra sin tilblivelse under den amerikanske revolusjonen. Stor frihet fra føderalstaten er et uttrykt mål i statene og i store deler av befolkningen

Sosialisme

Problem: kan være ren kommandøkonomi som innebærer planøkonomi, alt er eid av staten.

Mål: å få frem at alle mennesker er likeverdige. Krevde økonomisk likhet, rett til arbeid, utdanning for alle og allminnellig stemmerett for men.

Strategi: endre samfunnet ved å få kontrollen over en sterk statsmakt, andre ville bygge samfunnet på sterke fagforeninger.

Robert Owen

Borgerskapet, middleklassen eller de som har det dårlig I samfunnet og fabrikkeiere.

Industrialiseringstiden

Sosialistisk teori oppstod i Europa tidlig på 1800-tallet, i kjølvannet av industrialiseringen industrialiseringen. Den er således en teori som er nært knyttet til arbeiderbevegelsensarbeiderbevegelsens fremvekst.

Kommunisme/

Marxisme

Problem: pengene kan gjøre folk gærne

Mål: et samfunn uten sosiale klasser, penger og statsmakt

Strategi:  For å nå målet måtte arbeidere i alle land forene seg på tvers av landegrensene og lage revolusjon.

Karl Marx

Friedrich Engels

Borgerskapet, Alle I de forskjellige sosiale klassene

Samtidig som revolusjonsbølgen sveipte over Europa I 1848 så gav tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels ut det kommunistiske manifest.

Sosialdemokrati

Problem: var ikke no særlig problem med denne ideologien.

Mål: Sosialdemokrati er i vår tid en ideologi som vektlegger betydningen av individuell frihet og anser en relativt høy grad av politisk eller demokratisk kontroll med markedsøkonomiensom nødvendig for å bygge ut den enkeltes frihet til å bestemme over eget liv.

Strategi: Hvis arbeiderne stod sammen, kunne de få flertall for reformer I nasjonalforsamlingene.

.

Tyskeren Bernstein Eduard.

Alle rett og slett partier I Europa

Den sosialdemokratiske ideologien oppstod i likhet med begrepet på midten av 1800-tallet, som en reaksjon på tenkningen til Karl MarxKarl Marx.

Nasjonalisme

Problem: kan føre til ekstrem nasjonalisme og utestenge mennesker. Kan føre til hat mot enkelte grupper. Medførte enten samling eller splittelse.

Mål:målet med denne ideologien er å få en selvstendig stat med kulturelle og språklige bakgrunn.  og vil vise folket at de har en betydning I samfunnet.

Strategi: får frem det med folkesuverenitet og menneskerettigheter og bli medlemmer av nasjonen.

Otto Von Bismarck

Politikere, borgerskapet

Nasjonalismen vokste frem som politisk bevegelse I Europa på 1800-tallet etter den franske revolusjonen.