- Hvorfor steg folketallet i Europa sterkere enn i andre verdensdeler fra begynnelsen av 1700-tallet?
Noen grunner til at folketallet i Europa økte, er at dødeligheten gikk ned, og da spesielt blant spedbarn. Dette fordi pest og andre epidemier avtok, samt bedre hygiene og sunnere, mer næringsrike kosthold.
- Hva gikk innhegningslovene (enclosure acts) i England ut på?
Mesteparten av den dyrkbare jorda i England var ikke faktisk eid av bøndene som dyrka den, men snarere av adelige godseiere og kjøpmenn som oftest bodde i byene. Fram til midten av 1800-tallet var det denne landeieradelen som hadde flertall i det britiske parlamentet, og derfor makt til å vedte disse såkalte innhegningslovene. De gikk ut på at eierne hadde rett til å sette opp steingjerder, jordvoller og hekker i allmenningene, for på denne måten å få bedre kontroll over jorda.
Et resultat av at eiendommene ble samlet var at gårdene kunne drives mer effektivt, og avlingene ble flerdoblet (i tillegg til at selvfølgelig bedre gårdsmaskiner som såmaskiner, ploger osv. også effektiviserte arbeidet).
- Hva legger vi i uttrykket hjemmeindustri?
Helt siden middelalderen samarbeidet foreldre og barn; de vasket ull, spant og farget garn, vevde tøy og sydde klær sammen. Dette ligger til bakgrunn for hjemmeindustrien. Kjøpmenn i byene sørget for at bøndene fikk råvarene til å lage produktene, og betalte for arbeidet. På denne måten hadde bøndene lønnsarbeid. Enkelte steder jobbet mange mennesker i store bygninger som ble kalt manufakturer, hvor flere titalls spinnersker og vevere arbeidet sammen på sine muskeldrevne maskiner.
- Hva er Thomas Newcomen og James Watt kjent for?
Thomas Newcomen konstruerte den første dampmaskinen i 1712. Maskinen pumpet vann ut av kullgruvene, noe som førte til at gruveselskapene slapp å betale for hundrevis av hester som måtte drive pumpene.
Dog kom ikke det virkelig store dampmaskingjennombruddet før i 1776, da James Watt demonstrerte sin versjon av dampmaskinen i en av Birminghams kullgruver. Hans maskin var lettere og trengte mindre kull enn Newcomen’s. Ikke lenger etter ble overtok den i gruvene, og ble brukt til å drive vevstoler i fabrikkene.
Siden jernindustrien trengte så voldsomme mengder kull for å drives skikkelig, var effektene av å bruke trekull blant annet at skogene i Storbritannia relativt kjapt ble avskoget, samt at å framstille trekull var arbeidskrevende og kostbart.
Når arbeiderne smeltet jernmalm med steinkull, ble kvaliteten dårligere enn når de brukte trekull. Problemet var at steinkullsmeltet jern inneholdt for mye svovel. Løsningen kom i 1783 da britene tok i bruk puddlingprosessen (omrøringsprosessen). Her rørte de med jernstenger i det flytende jernet slik at mesteparten av svovelet forsvant. På denne måten fikk britene solid jern som kunne smeltes og formes.
Selvsagt var også en av fordelene med steinkull heller enn trekull at avskogingen stoppet opp.
- Hvilke forutsetninger hadde Storbritannia for å utvikle industri?
Storbritannias forutsetninger for å utvikle industri var gode, fordi rike godseiere fikk overskuddskapital fra å selge matvarer til den raskt økende bybefolkningen. Ekstrakapitalen kunne de derfor investere i industrien. Handelen med koloniene ga også god avkastning, hvor de hentet råvarer som sukker og bomull.
Englands kultur blant de rike var også sånn at de hadde vilje til å skape noe nytt, og var fortrolige med å potensielt tape penger dersom prosjektene tilfeldigvis ikke «slo an».
Utenfor Europa, derimot, var det kun Kina med samme mulighet til økning, men der fryktet mandarinene, herskerklassen, alt som kunne forandre samfunnet, så det var liksom ikke noe «ooomph» å ta av.
- Hva er Adam Smith kjent for?
Adam Smith er en av historienes mest innflytelsesrike økonomer. Da han i 1776 ga ut boka «An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations» brøt han med merkantilismen, som jo var en økonomisk tenkemåte og praksis som hadde dominert Europa de siste 200 årene. Merkantilistenes mål var å skape selvforsynte land med minst mulig import. Kolonier var kildene som forsynte moderlandet med råvarer og et marked for ferdigvarer.
Derimot i Smith’s modell – det som kalles økonomisk liberalisme – var nøkkelordet frihandel. All handel skulle flyte fritt innenlands og mellom statene. Myndighetene skulle ikke blande seg inn med reguleringer, tollmurer og monopoler, men kun sørge for ro og orden og et sterkt forsvar.
Smith’s handelspolitikk ble kalt «laissez fair», altså «la være fritt».
- Hva er maskinstormere?
Den industrielle revolusjonen og Adam Smith’s økonomiske liberalisme skapte uro. Mange steder gikk folk til regelrett angrep på de nye, mer effektive maskinene, og fikk derfor det passende navnet maskinstormere. Disse menneskene opplevde maskinene som farlige konkurrenter i arbeidslivet.
Stormingen av maskiner ble det derimot slutt på i 1812, da Parlamentet vedtok en ny, radikal lov som dømte maskinstormere til døden dersom de var med på aksjoner som hindret driften av fabrikker. Enkelte av lederne ble henrettet.
- Hva er New Poor Law?
New Poor Law var en ny fattiglov som kom i 1834, som krevde at folk som ikke hadde arbeid skulle bo i offentlige fattighus eller arbeidsanstalter. Intensjonen var å skremme flest mulig folk til å fikse seg jobb. Myndighetene mente nemlig at arbeidsledighet var noe et fritt menneske skylda for.
- Hvorfor hadde industrien i Tyskland så stor framgang i andre halvdel av 1800-tallet.
Flere grunner:
- De dro fordel av det Storbritannia allerede hadde oppfunnet
- De hadde selv mye kull og jernmalm
- Da småstatene ble samlet til én stat i 1870 åpnet nye markeder uten de tidligere eksisterende tollgrensene
- De utviklet de første effektive dynamoene; altså elektriske maskiner
- De satset på bensindrevne forbrenningsmotorer som ga kraft til biler, fly og skip
- Hvorfor ble USA verdens førende industristat før første verdenskrig brøt ut i 1914?
Her som i Tyskland var det flere grunner:
- store forekomster av kull og jernmalm i sjøene i nord
- arbeidskraften ble sørget for av innvandring fra Europa og andre verdensdeler
- selvforsynt med landbruksvarer
- industrien var beskyttet av høye tollmurer
- næringslivet fikk utvikle seg fritt, da idealet var «the selfmade man»
- Hvorfor økte verdens miljøproblemer etter midten av 1700-tallet?
Blant annet fordi menneskene for alvor begynte å utvikle de ikke-fornybare ressursene på kloden, eksempelvis steinkull og olje. Den kjemiske industrien spredte farlige miljøgifter, og skadelige stoffer som klor, kvikksølv, bly og fosfor lagret seg i menneskekroppen.
I tillegg skapte den økende byveksten miljøproblemer. Elvene ble til avfallsplasser for både fabrikkene og boligene, og åpne kloakker og søppeldynger spredte tyfus og kolera. Fabrikkpipenes røyk lå tett over byene og farget husene svarte av sot.
- Hva var The Alcali Act?
En lov mot luftforurensning myndighetene vedtok i 1863, som bestemte at kloakkene skulle gå i rør under jorda. Dog tok det over hundre år før miljøskadene ble tatt skikkelig på alvor.
- Hva var folketallet i Norge på 1800-tallet?
Nesten 900.000 peeps.
- Hva var folketallet i Norge i år 1900?
Innbyggertallet i Kristiania alene hadde da steget til 230.000.
- Hvem var kvenene?
Kvener var finske innvandrere som levde i nord. Finnene dro til Norge på grunn av uår og trange kår i Finland.
- Hva gikk Homestead Act ut på?
At alle som sa seg villig til å drive og dyrke jorda, samt bygge et hus på cirka 16 m² og bli boende i minst 5 år, fikk 640 mål jord nesten gratis.
- Hva betydde det for Norge at navigasjonsakten ble opphevet i 1849?
Storbritannia opphevet navigasjonsakten i 1849, noe som førte til at norske og andre skip fritt kunne frakte varer til britiske havner – uansett hvilket land varene kom fra. Etter 1850 opplevde Norge en gullalder innen handelsflåten, og bare USA og Storbritannia hadde større handelsflåte. Det kan også nevnes at da første verdenskrig begynte, var 2/3 av den norske handelsflåten dampdrevet.
- Hvor bygde gründere de første tekstilfabrikkene i Norge?
Langs Akerselva i Kristiana og ved Bergen vokste den nye industrien, tekstilindustrien opp. Fabrikkeierne lærte av britene, og kjøpte maskiner og utstyr av Storbritannia. Hjalp gjorde det også at det britiske Parlamentet opphevet maskineksportforbudet i 1843.
- Hvor mange yrkesaktive arbeidet i industrien ca. 1900?
Over ¼ av yrkesaktive jobbet i industrien på det tidspunktet, og industrien sto for 28 % av BNP.
- Hva var konsesjonslovene?
Konsesjonslovene krevde at fosser og kunstige dammer skulle bli statens eiendom etter 60-80 år. Norske og utenlandske aksjeselskaper måtte søke om tillatelse, altså konsesjon, før de kunne begynne å bygge ut. På denne måten sikret det norske samfunnet seg kontroll over naturressursene.
- Hva betyr uttrykket det store hamskiftet?
Utviklingen i det norske bondesamfunnet etter 1850 fikk navnet «det store hamskiftet» av forfatteren Inge Krokann. Dette fordi bygdene stod fram med et nytt utseeende; de hadde altså fått ny ham (skinn/pels). Krokann satte salgsjordbruket og mekaniseringen opp mot den gamle selvforsyningsøkonomien i bondesamfunnet. (Dog har historikere pekt på at norske bønder ikke levde i en total selvforsyningsøkonomi før hamskiftet.)
Jordskiftelovene, som kom i 1827 og 1857, betydde at bøndene nå fikk større, sammenhenger jorder, heller enn de tidlige små, tungdrevne teigene (jordstykkene). Dette førte til at bøndene lettere kunne spesialisere seg og ta i bruk maskiner. Noen satset på storfehold, andre på fjærfe, mens atter andre begynte med frukt og hagebruk.
- Hvorfor var slåmaskinen selve symbolet på det store hamskiftet?
Slåmaskinen jobbet like raskt som 5-10 mann som slo med ljå, hvilket var en enormt arbeidsbesparende maskin – noe som reflekterte hele endringen i jordbruket under den industrielle revolusjonen.
- Hva var en husmann?
En husmannsfamilie fikk lov til å rydde et lite stykke jord på den store gården til bonden, mot at de betalte leie til bonden. Da kunne husmannsfamilien dyrke litt korn, grønnsaker, ha en ku og en gris. Ofte hadde de i tillegg til leien også arbeidsplikt, slik at hele familien måtte møte opp og jobbe for bonden når/hvis han trengte dem.
Generelt kan vi si at husmenne var en underklasse på bygdene og levde et kjipt liv. Noe høyere status hadde de på Vestlandet, hvor arbeidskraftbehovet ikke var like stort, og familiene ofte kunne leve av fiske og håndverk.
- Hva var årsakene til at fiskeriene i Norge hadde framgang på 1800-tallet?
Fiskeeksporten i Norge ble mangedoblet på 1800-tallet fordi Europas befolkning (både innen- og utenlands) trengte rimelig mat. De viktigste fiskeslagene var sild og torsk. Silda ble saltet og lagt i tønner, mens torsken ble foredlet til tørrfisk, klippfisk og tran.
Likevel var det kun noen få fiskebåter som hadde dampmaskin – de fleste fortsatte med seil og årer. Ergo inntrådte ikke de virkelig store endringene før i tiårene etter 1900-tallet, da den revolusjonerende bensindrevne eksplosjonsmotoren kom til den norske fiskeflåten.