6: Industrisamfunnet blir til

Omkring 1750 skjedde det en like stor omveltning i menneskenes historie som jordbruksrevolusjonen for over 10 000 år siden. Det var den industrielle revolusjonen som begynte i Storbritannia

Steinkull ble tatt i bruk, og kullene ble brukt til å smelte jernmalm, slik at jern ble tilgjengelig for flere. Jernet kunne brukes i maskiner til erstatning for tre, samt drivstoff til den revolusjonerende oppfinnelsen dampmaskinen. Ble brukt til å pumpe ut vann fra gruvene, og senere til å drive motorene i skip og lokomotiv

Maskinene erstattet en god del muskelkraft til mennesker og dyr

Skapte forurensing siden kull var en ikke-fornybar ressurs. Allerede på 1700-tallet seg vi begynnelsen på problemene i vår egen tid

Industrien spredte seg til andre land i Europa og USA. Kom til Norge i 1840-årene. Europa var den dominerende verdensdelen

Det begynte i Storbritannia

Fra 1700-tallet økte befolkningen fordi dødeligheten var lav grunnet lite pest og epidemier, bedre hygiene og bedre kosthold

I Storbritannia begynte dette allerede på 1600-tallet. England ble kjerneområdet for industriutviklingen

Jordbruket ble mer effektivt med bedre ploger og såmaskiner. Begynte å skille dyrene og startet med avl for å få bedre melk og mer kjøtt. Alt dette gav mat til den raskt økende befolkningen

Hjemmeindustri, marked, råvarer og oppfinnelser

Foreldre og barn samarbeidet. De vasket ull, spant garn og farget det, de vevde tøy og sydde klær

Mange arbeidet i store bygninger, manufakturer. Men det var ikke nok til å tilfredsstille etterspørselen. Nye spinne- og vevemaskiner ble oppfunnet for å kunne øke produksjonen

James Watt oppfant en ny type dampmaskin i 1776 som var lett og ikke trengte like mye kull

Jernet revolusjonerte transporten til sjøs og til lands. Mye kommunikasjonsmidler gjorde det mulig å frakte mat og industrivarer til markedene

Svenske John Ericsson fant opp propellen, og propelldrevne skip utkonkurrerte seilskutene

Langearbeidsdager på 12-15 timer og mye barnearbeid. I 1833 ble det forbudt å sende barn under ni år på arbeid, og arbeidstiden for eldre barn ble satt ned. I 1847 kom loven om ti timers arbeidsdag

I Storbritannia var klasseskillene store på 1800-tallet. Øverst stod adelen og borgerskapet som eide jord, fabrikker, skip og banker. Nederst stod arbeiderne som solgte arbeidskraften sin og sørget for at de rike ble rikere

Industrien sprer seg til flere land

Mot slutten av 1800-tallet gikk Tyskland forbi Storbritannia. Tyskerne ble ledere innen kjemisk industri og elektronikk, og utviklet de første elektriske maskinene

Utenfor Europa var det bare USA og Japan som lyktes i å skape omfattende industri før første verdenskrig brøt ut i 1914

I USA lå det ved sjøene i nord mye kull og jernmalk, i sør, mye olje. Innvandring fra Europa sørget for god arbeidskraft. Slik ble USA verdens fremste industristat

Industrien skaper miljøproblemer

Den kjemiske industrien spredte farlige miljøgifter, og skadelige stoffer som klor, kvikksølv bly og fosfor ble lagret i kroppen

Byveksten skapte miljøproblemer. Elvene ble avfallsplass. Røyken fra fabrikkpipene lå tung over byene og husene ble mørke av sot

Prosessen som begynte på denne tiden, har medvirket i vår tids klimakrise med global oppvarming

Norge i endring på 1800-tallet

I 1800 bodde det nesten 900 000 mennesker i Norge. I 1865 var tallet 1,7 millioner og i 1900 hele 2,2 millioner

Kristiania på vei til å bli en moderne hovedstad med den økende befolkningen. I 1900 var unnbyggertallet 230 000

I 1825 la seilskuta Restaurationen ut fra Stavanger til New York. Utvandringen skjøt fart. De neste 50 årene drog om lag 800 000 nordmenn til USA

Jordmangel og dårlige levevillkål i hjemlandet presset de til å utvandre, og mye fristet i USA. Der kunne de få gratis jord og høy lønn

Stortinget arbeider for et friere næringsliv

I 1850 ble det fritt for alle å begynne som håndverker og handle med utlandet. Skip fra Norge kunne fritt frakte varer til britiske havner

Norges første jernbarne ble åpnet fra Kristiana til Eidsvoll. Fraktet tømmer, post, passasjerer og jordbruksvarer

I 1880 strakte telegraftråder seg over hele landet, oppfunnet av Graham Bell

Det norske industrisamfunnet vokser fram

I 1840-årene vokste det fram en ny industri, tekstilindustrien. Det ble bygd fabrikker langs Akerselva og i Bergen. Noen av dem hadde over hundre ansatte

Papir ble lagt av tre og hermetikk ble utviklet

I år 1900 stod industrien for 28% av Norges bruttonasjonalprodukt, og over en fjerdedel av alle yrkesaktive hadde arbeidet sitt der

Arbeidsdagen var lang, og ferie var det ikke snakk om

10% av industriarbeiderne var barn under 15 år

Forandringer i bondesamfunnet

Bøndene handlet med hverandre. De ønsket å være mest mulig selvforsynt, men alle var nødt til å kjøpe salt og jern og om lag en tredjedel av kornet som ble brukt før 1850, var importert

Bønder var interessert i arbeidsbesparende maskiner. Slåmaskinen kunne erstatte fem til ti mann som slo med ljå

Der gårdene var små, fortsatte de å drive på gamlemåten

Husmannsvesenet når toppen

Fra midten av 1600-tallet første jordmangelen i Norge til at husmannsvesenet vokste fram. En husmannsfamilie fikk rydde en liten plass på en gård, dyrke korn og grønnsaker mot leie

Nå begynte tilbakegangen, spesielt på Østlandet, fordi mekaniseringen gjorde mange typer kroppsarbeid overfløding. Menn og kvinner søkte arbeid i byene eller utvandret til USA

Fiskeriene i vekst

På 1800-tallet ble fiskeesporten fra Norge mangedoblet fordi den voksende befolkningen ute i Europa trengte rimelig mat

Seil og årer sørget før fremdriften. Men i tiårene etter 1900 revolusjonerte den bensindrevne eksplosjonsmotoren

Husbonden, husmoren og besteforeldre, arbeidet sammen med barn, tjenestefolk og husmannsfamilier. Det var vanlig å skille mellom mannsarbeid og kvinnearbeid