5: Opplysningstiden og revolusjoner


Tiden fra slutten av 1600-tallet og fram til år 1800 blir kalt opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika

Det ble gjort store framskritt i naturvitenskap, og filosofer kom med nye tanker om hvordan mennesket burde organisere og styre samfunnet

Noen filosofer var ateister, men de fleste var deister, som mente at Gud hadde skap verden, men han styrte den ikke. Flere og flere begynte å oppfatte verden med fornuft og vitenskap og ikke gjennom religiøse forklaringer

 Kongelig enevelde av Guds nåde var en utbredt styreform. Opplysningstidens tenkere var sterkt kritiske til denne styringen

Folk levde uten tros- og talefrihet og kunne bli utsatt for tortur

Storbritannia ledet an i vitenskap og politisk tenkning. På 1600-tallet utkjempet britene en borgerkrig om landets styreform. Den endte med at motstanderne av det kongelige eneveldet seiret. Deretter utviklet Storbritannia det vi kaller et parlamentarisk styresett: Kongen og hans regjering kunne ikke styre mot viljen til den valgte nasjonalforsamlingen, Parlamentet

Den politiske utviklingen i Storbritannia inspirerte tre filosofer som levde i det eneveldige Frankrike på 1700-tallet. Francois Arouet, Jean Jaques Rousseau og Charles Montesquieu


Den amerikanske revolusjonen

Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte britiske innvandrere å kolonisere østkysten av Nord-Amerika

Folketallene i koloniene vokste raskt, i 1770-årene var det ca. tre millioner mennesker fordelt på 13 selvstyrte kolonier underlagt britene

Mange av koloniene importerte slaver fra Afrika til bomulls- og tobakkplantasjer. I noen kolonier var slavehold uvanlig. Andre praktiserte en enkel livsstil og fremmet strenge moralkrav

Felles for koloniene var at de følte de hadde lagt den gamle verden i Europa med adel og standsforskjeller bak seg. Idealet i den nye verden var at alle skulle ha like muligheter til å skape seg et godt liv. Likevel førte kolonistene brutale kriger for å drepe og fordrive den indianske urbefolkningen, slik at de kunne legge nye landområder til koloniene sine

Koloniene ble trukket inn i sjuårskrigen, et verdensomspennende oppgjør mellom Frankrike og Storbritannia. Indianerne støtter franskmennene fordi de var ikke ute etter jord i like stor grad som de britiske koloniene

Storbritannia erobret Canada og andre franske områder i Nord-Amerika. 12 år senere, i 1775, gjorde de 13 koloniene opprør mot britisk overhøyhet

Opprøret begynte som en strid mellom økonomi og handel. Britene ville at kolonistenes handel med tobakk, sukker og bomull til Europa skulle gå via britiske havner og med britiske skip. Dette skapte irritasjon. Britene skattla og innførte toll av koloniene for å dekke utgifter fra sjuårskrigen

Etter krigen trengte ikke kolonistene britisk beskyttelse fra indianerne og franskmennene. De boikottet britiske varer, britene gav etter, og striden stod om toll på innførsel av te. I 1773 kledde noen kolonister i Boston seg ut som indianere, stormet tre britiske skuter og kastet lasten av te over bord. The Boston Tea Party utløste en kjedereaksjon som endte med full krig

Krigen brøt ut i 1775 da britene sendte tropper som skulle beslaglegge et våpenlager i staten Massachusetts

Kolonistene valgte en felles kongress som fungerte som både nasjonalforsamling og regjering. Kongressen opprettet en hær med George Washington som øverstkommanderende. Washington var en plantasje- og slaveeier fra Virginia som hadde vunnet berømmelse da han kjempet sammen med britene mot franskmennene og indianerne

Den 4. juli 1776 vedtok nasjonalforsamlingen for de 13 koloniene sør for Canada en uavhengighetserklæring for hevdet at alle mennesker var like og hadde rett til frihet og muligheten til å skape seg et lykkelig liv. USA var grunnlagt!

USA ble en føderal republikk med George Washington som president. Regjeringen skulle styre utenriks-, forsvars- og handelspolitikken. Hver enkelt stat fikk stor myndighet. De kunne bestemme om de skulle beholde slaveriet eller ikke. Hvite menn over 25 år fikk stemmerett, kvinnene ble ikke nevnt i grunnloven. Indianere og afroamerikanske slaver fikk ingen rettighet. De hvite oppfattet de ikke som fullverdige mennesker

Den franske revolusjonen og Napoleonskrigene

De store kostnadene ved å støtte den amerikanske frigjøringskrigen medvirket til at Frankrike kom i økonomisk krise i slutten av 1780-tallet. For å skaffe penger ville kongen skattlegge prestene og adelen, men de protesterte. De mente at kun representanter fra de tre stendene kunne godkjenne nye skatter. Men kongen hadde ikke innkalt til stenderforsamling på 175 år

Prestene og adelen regnet med å vinne side deres representanter utgjorde ca. 98% av befolkningen. Kongen innkalte til stenderforsamling. Han var opptatt av ytringsfrihet. Han oppfordret alle til å sende inn klagebrev i forkant av møtet. En strøm av brev avslørte stor misnøye. Stenderforsamlingen kom sammen i Versailles i 1789.

Det ble besluttet at stenderforsamlingen skulle erstattes av en felles nasjonalforsamling som representerte hele folket. Kongen og flertallet av adelen så at maktsystemet var truet, og kongen forsøkte å stanse utviklingen ved å stenge stenderforsamlingens møtesal. Tilhengerne av nasjonalforsamlingen erklærte at de ville lage en ny grunnlov

Kong Ludvig 16. befalte at resten av adelen til å slutte seg til nasjonalforsamlingen, samtidig som han samlet tropper utenfor Paris. Ryktene begynte å gå, og folk plyndret våpenbutikker i Paris

Den 14. juli stormet en folkemasse festningen Bastillen, symbolet på eneveldet og undertrykkelse. De drepte kommandanten

I 1789 fraskrev adelen og geistligheten seg alle rettigheter og privilegier. Føydalsystemet fra middelalderen falt. Fra nå av skulle alle være like for loven

Slagordet «Frihet, likhet og brorskap» fikk ytterligere mening da nasjonalforsamlingen vedtok en menneskerettighetserklæring. Alle var født like, og ingen skulle fengsles uten lov og dom

I 1791 var den nye grunnloven ferdig

Ludvig 16. var misfornøyd med utviklingen og gjorde et mislykket forsøk på å flykte til utlandet. Det mistenktes at han ville skaffe seg hjelp fra andre eneveldige herskere i Europa for å styrte revolusjonen

Våren 1792 gikk Frankrike til angrep på de eneveldige statene Østerrike og Preussen. Storbritannia så på dette som en trussel mot maktbalanse i Europa, og sluttet seg til Frankrikes fiender året etter

Krigen gikk først dårlig. Tropper strømmet inn i Paris, brødprisene steg, og det samme gjorde misnøyen. Folk flest i Paris mente nå at kongen sto i ledtog med Frankrikes fiendes

Kongen ble arrestert og nasjonalforsamlingen avsatt, da den radikale gruppen stormet slottet. Mange revolusjonære fryktet at kongetilhengere i Paris skulle hjelpe de utenlandske troppene med å erobre byen. De angrep derfor prester, adelsmenn og andre motstandere av revolusjonen og drepte tusen av dem

Etter dette ble det en ny nasjonalforsamling. Den avskaffet kongedømmet og innførte republikken

Ludvig 16. ble dømt til døden for forræderi og henrettet i 1793. Samme året møtte dronning Marie Antoinette samme skjebne


Nytt samfunn? 

Den nye grunnloven gikk i demokratisk retning. Kvinnene fikk ikke stemmerett, men de arvet på lik linje med mennene, skilsmisse ble tillat, og barn født i og utenfor ekteskap fikk samme rettigheter

Planla offentlig helsevesen og gratis obligatorisk folkeskole

Folk reagerte på angrepene av kristendommen og utskrivingen av flere hundre tusen menn til folkehæren. I flere regioner brøt det ut opprør mot Nasjonalkonventet i Paris. Republikken ble satt under press både av ytre og indre fiender


Terror og motreaksjon
Nytt samfunn? 

Håpet om et bedre samfunn druknet i et terrorstyre ledet av Robespierre og Marat. De startet jakten på indre fiender som førte til at ca. 30 000 mennesker ble henrettet. Flertallet var bønder eller fattigfolk som hadde plyndret matlagre

Nasjonalkonventet lagte ny grunnlov i 1795, og bare rike menn over 30 år kunne velges til nasjonalforsamlingen

Fra 1795 fulgte år med matmangel, korrupsjon og opprør


Napoleon

Hæren vokste til en million mann. Napoleon Bonaparte utmerket seg i hæren. Robespierre utnevnte han til general. Han ledet seierrike felttog i Italia. Napoleon ble elsket av sine soldater og fikk et rykte som nasjonens frelser. Flertallet godtok han som diktator på livstid

Han ble populær blant vanlige folk og fattige. Fattige fikk adgang til gratis skoler, bygde offentlig sykehus og barnehjem

Napoleons mål var å styrte konger rundt i Europa. Han kronet seg selv til keiser i 1804, og satte sine fire brødre og tre søstre som konger og fyrstinner i land han erobret

Danmark-Norge kommer med i Napoleonskrigene

Storbritannia stod i spissen for dem som ville knekke Napoleon før han ble for mektig, og Napoleon planla derfor å invadere Storbritannia

Napoleon ledet felttog til Egypt, men britene senket de franske forsyningsskipene. De franske og spanske krigsflåtene ble knust i 1805. Britene fryktet at Napoleon skulle ta Europas nest krigsflåte, den dansk-norske. Britene gikk til angrep på flåtebasen i København, og senket flere skip og førte resten av flåten til Storbritannia. Flåteranet førte til at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon, og slik kom også Norge i krig med Storbritannia

Sverige får Norge i krigsbytte

Sverige ville være stormakten i Norden, og hadde som mål å erobre Norge fra Danmark

Finland hadde tilhørt Sverige siden middelalderen, men i 1809 beseiret russiske styrker svensker og finner og sikret seg landet. Finland hadde en stor svensk befolkning som kom under russisk styre. Det var for mange svensker en katastrofe

Svenskekongen var gammel og barnløs, og så til utlandet for å skaffe sen en tronfølger som skulle hjelpe dem å gjenerobre Finland. Valget kom på en av Napoleons generaler Jean Baptiste Bernadotte. Han tok navnet Karl Johan når han kom til Sverige

Det var mer realistisk å skaffe seg Norge enn Finland. Karl Johan håpte på Napoleons støtte. Han avslo, og i 1813 sluttet Karl Johan en avtale med Napoleons fiender Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. Han skulle få Norge i belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon

Napoleon ble slått i et stort slag i Tyskland høsten 1813

Karl Johan sendte svenske styrker til Danmark og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. Fredrik måtte avstå Norge til Sverige etter forhandlinger i Kiel. Deretter gjenopptok Karl Johan kampen mot Napoleon sammen med sine allierte

1814 – det norske opprøret

Mens Karl Johan drog sørover for å oppfylle forpliktelsene sine overfor de allierte, gjorde nordmennene opprør mot Kielfreden, som ble leder av den danske arveprinsen Kristian Fredrik. Han ville bli eneveldig konge i Norge, ettersom han senere ville arve Danmark, ville dette føre til en ny union. Han sammenkalte embetsmenn og forretningsmenn for støtte, men de avviste.


Riksforsamling, grunnlov og kongevalg

Tilhengerne av opprøret handlet raskt for å få etablert en selvstendig norsk stat før Karl Johan vendte oppmerksomheten

17. mai 1814 vedtok forsamlingen enstemmig en ny grunnlov

Kristian Fredrik ble valgt som Norges konge

Napoleon ble forlist til øya Elba i Italia av de allierte

Storbritannia Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges opp. Han måtte trekke seg som konge, og Norge måtte gå i union med Sverige

Det brøt ut krig som varte bare i 14 dager, så ble det våpenhvile

Karl Johan forlanget at Kristian Fredrik skulle forlate landet etter å ha valgt et nytt storting som Karl Johan kunne forhandle med. Det gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig. Stortinget gikk umiddelbart med på å vedta unionen med Sverige, men det ble endringer i Grunnloven. Norske militære styrket kunne ikke brukes til angrepskrig uten Stortingets samtykke

4. november valgte Stortinget den gamle Karl 13. til norsk konge. Selv om Sverige hadde kontroll på utenrikspolitikken, stod Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær, hovedstad bankvesen og etter hvert eget flagg

Napoleon rømte fra øya Elba og ble fransk keiser, før han ble beseiret av briter og prøyssere ved Waterloo i Belgia. Denne gangen tok de ingen sjanser, og plasserte han på øya St. Helena, en ensom øy i Sør-Atlanterhavet

Med Napoleon ute av bildet kom 1800-tallet til å bli Storbritannias århundre fremfor noe. Det skyltes ikke minst at landet var først ute med den industrielle revolusjonen 


Kapittel 5 Opplysningstiden og revolusjoner Sammendrag Historie Vg2