- Hva var det sentrale i opplysningstidens tenkning?
Opplysningstiden var fra 16-1800-tallet, og store framskritt ble gjort innen naturvitenskap, samt at filosofer kom med nye tanker om hvordan mennesker burde organisere og styre samfunnet. Av disse tankene er det flere viktige elementer:
- Fornuften er av ytterste signifikans. For opplysningstidens tenkere var menneskenaturen grunnleggende sett god.
- Utviklingsoptimisme preget disse tenkerne, hvilket betyr at de mente verden kom til å gå framover både når det gjaldt vitenskap, teknikk og moral. Veien dit gikk gjennom å spre utdanning og kunnskap til så mange som mulig.
- Talsmennene i opplysningstiden mente at ideene deres var universelle; at de gjelder for alle mennesker til alle tider.
- Noen opplysningsfilosofer var ateister som mente at troen på en allmektig gud gikk imot all fornuft.
- Likevel var de fleste deister, som mente at en gud hadde skapt verden, men kontrollerte den ikke – det var opp til menneskene og deres medfødte forstand.
- I denne tidsperioden ble det også økt sekularisering (verdsliggjøring), ved at folk begynte å oppfatte verden gjennom fornuft og vitenskap, heller enn gjennom religiøse forklaringer.
- Hva mente Locke med folkesuverenitetsprinsippet?
Britiske John Locke var en av banebryterne for opplysningstidens ideer, og kan sies å ha levert den tankemessige ammunisjonen i kampen mot eneveldet. Med utgangspunkt i naturretten (at alle mennesker er født med visse grunnleggende, naturgitte rettigheter, som eksempelvis retten til liv, frihet og eiendom). Han formulerte dermed folkesuverenitetsprinsippet, som gikk ut på at all makt måtte utgå fra folket, og folket hadde rett til å gjøre opprør mot et tyrannisk styre.
- Hva mente Montesquieu med maktfordelingsprinsippet?
Montesquieu mente at friheten ville for alltid vær truet dersom én person eller organisasjon alene satt med all makten, og formulerte på bakgrunn av dette maktfordelingsprinsippet. Han var inspirert av Storbritannia, og sa at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles for å hindre maktmisbruk. Og folket måtte ha øverste myndighet, slik at lovene skulle bestemmes av folkevalgte representanter. Samtidig var det viktig at med maktbalanse mellom de styrende, lovgivende og dømmende myndigheter, slik at de kunne kontrollere hverandre.
- Hva hadde menneskene som koloniserte Nord-Amerika felles?
De følte alle at de hadde lagt «den gamle verden» i Europa med adel og standsforskjeller bak seg, og skulle nå opprette en «ny verden» hvor alle skulle ha like muligheter til å skape seg et godt liv.
- Hvorfor gjorde amerikanske opprør mot britisk overhøyhet?
Fordi britene ville at koloniene skulle tjene deres økonomiske interesser, hvilket betydde at kolonistenes handel med tobakk, sukker og bomull ellers i Europa måtte gå innom britiske havner, og varer fra Europa til koloniene kunne bare fraktes med britiske skip. Naturlig nok førte dette til sterk irritasjon bland koloniene hvor folk, igjen naturlig nok, ville ha mulighet til å handle med hvem de ville, slik at de kunne få best mulig pris for eksportvarene sine, og billigere importvarer.
Irritasjonen økte ytterligere da britene skattla koloniene for å dekke utgiftene de hadde hatt under sjuårskrigen, og de innførte avgifter og toll på ting som papir, vin, te og glass.
Koloniene protesterte med slagordet: «No taxation without representation!» Dette fordi kolonistene mente britene ikke kunne skattlegge borgere som ikke kunne velge representanter i Parlamentet i London.
- Hva var budskapet i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 1776?
Uavhengighetserklæringen ble 4. juli 1776 vedtatt av nasjonalforsamlingen for de 13 koloniene sør for Canada, og gikk ut på at alle mennesker var like og hadde rett til frihet med muligheten til å skape seg et lykkelig liv. Dette resulterte i at USA ble grunnlagt.
- Hvilken rolle spilte Frankrike i den amerikanske revolusjonen?
Med tanke på at Frankrike sendte store troppestyrker til Amerika i 1778 for å støtte de som kjempet for en uavhengig republikk, kan man si at Frankrike spilte en rimelig stor rolle (sammen med Spania, vel å merke). Dette gjorde Frankrike (og Spania) fordi de da fikk en sjanse til å få hevn etter tidligere tap mot britene.
- Hva var hovedinnholdet i den amerikanske grunnloven av 1787?
Selv om uavhengighetserklæringen slo fast at alle mennesker er like, ble grunnloven et kompromiss mellom ulike interesser i det forskjellige koloniene. Hvite menn over 25 fikk stemmerett, men kvinnene ikke ble nevnt i det hele tatt. Indianere og afroamerikanske slaver fikk ingen rettigheter, da de hvite ikke oppfattet dem som fullverdige mennesker. Videre ble fordelingen av makt gjort basert på Montesquieu’s tanker: nasjonalforsamlingen, Kongressen, fikk lovgivende og bevilgende makt, den folkevalgte presidenten fikk utøvende makt, og domstolene dømmende makt. Opplysningsfilosenes religionskritikk spilte også en rolle for grunnlovens vinkling, noe som førte til at stat og religion ble atskilt, og senere bygdes den ut til å inkludere tale-, trykke-, religions- og forsamlingsfrihet.
- Hvorfor innkalte kong Ludvig 16. til stenderforsamlingen i Frankrike i 1789?
Ved å støtte den amerikanske frigjøringen hadde Frankrike brukt store summer. Resultatet ble at Frankrike havnet i økonomisk krise i slutten av 1780-årene. For å få tak i penger følte den eneveldige kongen, Ludvig 16., at han måtte skattlegge presteskapet og adelen, altså første- og andrestanden, som aldri tidligere hadde betalt skatt.
- Hvorfor var folk fra tredjestanden misfornøyde?
Handelsborgerne, den rikeste tredjestandgruppen, forbannet seg over at den franske adelen la toll og avgifter på varer som ble fraktet over deres område. Handelsborgerne mente også at de burde ha større politisk makt mtp. at handelen deres hadde så stor betydning for landet som en helhet.
Bøndene, som jo var det store flertallet i befolkningen, var misfornøyde med at godseieradelens gamle særrettigheter forsuret livene deres. Ofte hadde adelen enerett på å drive møller, jakt og vedhogst, og den kunne plage bøndene med lokale avgifter og arbeidsoppdrag.
Byfolk klaget over mangelen på lokalt selvstyre og dårlige levekår.
- Hvorfor dannet medlemmer av stenderforsamlingen en ny nasjonalforsamling?
Fordi de var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringens frihetsideer, og ville derfor erstatte stenderforsamlingen med en ny nasjonalforsamling som representerte hele folket.
- Hvorfor stormet folk i Paris festningen Bastillen 14. juli 1789?
Det gikk rykter om at kongen skulle bruke militærmakt mot den nye nasjonalforsamlingen, så folk i Paris ranet våpenbutikker og -lagre og stormet Bastillen, som jo var det fysiske symbolet på enevelde og undertrykkelse. Det endte med at folkemassen drepte kommandanten og marsjerte rundt byen med hodet hans på en stake.
- Hvorfor sa adel og geistlighet fra seg føydale rettigheter?
De forsto at noe av historisk betydning var i ferde da bøndene på landsbygda begynte å storme storgods og brenne verdipapirer som inneholdt adelens særrettigheter. For å unngå et landsomfattende opprør fraskrev derfor geistligheten og adelen seg alle særrettigheter og privilegier, slik at alle da skulle være like for loven.
- Hva var hovedinnholdet i den nye menneskerettighets-erklæringen?
«Frihet, likhet og brorskap.»
Nasjonalforsamlingen, som var inspirert av opplysningsfilosofer og den amerikanske uavhengighetserklæringen, slo fast at alle mennesker var født like, og at alle hadde rett til frihet, eiendom og beskyttelse mot undertrykkelse. Det skulle også være folkesuverenitet i statsstyret, tros-, tale- og trykkefrihet, og at ingen fengslinger skulle foregå uten lov og dom.
- Hvorfor tvang kvinner fra Paris kongefamilien inn til byen?
«Brød til Paris!»«Her kommer vi med bakeren, bakermadammen og den lille bakergutten!»
De mente at med kongefamilien i Paris kunne borgerne lettere kontrollere hans politikk og løfter om bedre matforsyninger.
- Hva vil det si at Frankrike ble et konstitusjonelt kongedømme i 1791?
Det betyr et grunnlovfestet kongedømme, hvor kongen og hans regjering fikk utøvende makt. Alle borgere skulle betale skatt etter inntekt og formue, og de som betalte skatt over en viss grense fikk stemmerett til nasjonalforsamlingen. Ergo kunne bare de rikeste mennene velges til den lovgivende forsamlingen.
- Hvem var de mest kjente jakobinerne?
Maximillien RobespierreGeorges DantonJean Paul Marat
- Hvem var sanskulottene?
Sanskulottene (som betyr «de uten knebukser») var de fattigste i byene.
- Hvilke reformer innførte nasjonalkonventet?
Nasjonalkonventet, som ble innført etter at de mest radikale jakobinerne sammen med sanskulottene stormet slottet, arresterte kongen og avsatte nasjonalforsamlingen, innførte for første gang i historien stemmerett for alle menn over 21 år. Den avskaffet kongedømmet og innførte republikken. Nasjonalkonventet utskrev hele den mannlige befolkningen mellom 18 og 25 år til militærtjeneste.
Nasjonalkonventet startet også en helt ny tidsregning, bygde om kirker til «fornuftens templer» hvor opplysningsfilosoene skulle hedres.
En ny grunnlov som pekte i langt mer demokratisk retning ved å skape større likhet mellom menneskene. Damer fikk fortsatt ikke stemmerett, men kunne i det minste arve på lik linje med menn, de kunne skille seg, og barn uekte barn (født utenfor ekteskap) fikk samme rettigheter.
Det ble også planlagt et offentlig fattig- og helsevesen samt gratis obligatorisk folkeskole, men av alle disse reformene ble kun opphevelsen av slaveriet i koloniene faktisk gjennomført. Dette fordi grunnlovskrivingen ble satt til side grunnet krigen.
- Hva ligger i begrepet terrorstyre?
Jakt på, og henrettelser av, indre fiender av revolusjonen, og massehenrettelser av folk plyndret matvarelagre eller var adelige.
- Hva ligger i begrepet «revolusjonen spiste sine egne barn»?
At jakobinerne begynte å anklage hverandre for å forråde revolusjonen, enda det var de som hadde slåss den fram! For eksempel ble Danton henrettet fordi han ville få en ende på terroren, og heller forandre fram fred med Storbritannia. Deretter ble sanskulottenes mest radikale ledere sendt til giljotinen fordi de forlangte lokalt selvstyre og avskaffelse av privat eiendomsrett. Til slutt, fordi mange av nasjonalforsamlingsmedlemmene fryktet at de også kom til å måtte bøte med livet, endte det med at de styrtet Robespierre og dømte ham til døden.
- Hva erstattet Nasjonalkonventet i 1795?
Snarere hvem. Napoleon Bonaparte.
- Hvordan kom Napoleon til makten i Frankrike?
Han utmerket seg i kamp mot en allianse av franske rojalister og britiske styrker. Ble deretter utnevnt til generel av Robespierre, og i 1795 slo han hardt ned et rojalistisk opprør mot republikken i Paris, og årene etter ledet han mange seierrike felttog i Italia.
Han ble elsket av sine soldater og fikk et rykte som nasjonens frelser. I 1799 gjorde han statskupp og utnevnte seg selv til førstekonsul. Han mente å representere den franske nasjonens allmennvilje, og fikk stort flertall i en folkeavstemning som lot ham bli diktator på livstid. Til slutt kronet han seg selv til keiser i 1804, og satte sine fire brødre og tre søstre inn som konger og fyrstinner i land han erobret.
- Hvilke reformer gjennomførte Napoleon?
Mange av reformene han fikk istand gjorde ham svært populær blant vanlige folk. Eksempelvis:
- Fattige fikk adgang til gratis statlige skoler, slik at de kunne nå de høyeste stillingene hvis de var dyktige
- Han subsidierte bøndene, slik at prisen på brød holdt seg stabilt lav
- Bygde sykehus og barnehjem
- Inngikk forlik med paven som endte den lange striden med kirken som de revolusjonære hadde hatt. Katolisismen ble ikke statsreligion, men han godkjente at de fleste franskmenn tilhørte den. Dette forliket sikret ham støtte fra bøndene, som jo var grunnstammen i hæren.
Enkelte reformer var ikke særlig populære:
- Han forbød streiker
- Fjernet presse- og møtefrihet
- Ingen rettigheter til kvinner. De ble satt i samme klasse som barn.
- Hvordan ble Danmark-Norge trukket med i Napoleonskrigene?
Storbritannia sto i spissen for de som ville knekke Napoleon før han ble for mektig. På grunn av dette planla Napoleon å invadere Storbritannia, og striden mellom briter og franskmenn trakk også de nordiske landene inn i krigen.
Spesifikt ble Danmark-Norge dratt med fordi britene gikk til angrep på flåtebasen i København (igjen, fordi kong Fredrik 6. i 1807 ikke ville utlevere flåten), og senket flere skip og stjal resten av flåten med seg tilbake til Storbritannia. Resultatet ble at Fredrik 6. allierte seg med Napoleon.
- Hvordan ble Karl Johan tronarving i Sverige?
Svenskekongen på denne tiden var gammel og barnløs. Sverige så derfor til utlandet for å skaffe seg en tronfølger som kunne bistå i gjenerobringen av Finland. Til slutt falt valget på en av Napoleons generaler, Jean Baptiste Bernadotte. Svenskene håpet at dette ville sikre dem Frankrikes støtte i kampen mot Russland, med tanke på at Bernadotte hadde gjort en eventyrlig karriere i den franske revolusjonsarmeen fra menig soldat til general. Da han kom til Sverige tok han navnet Karl Johan.
- Hvorfor fikk Karl Johan løfte om å få Norge?
Først ville Karl Johan ha hjelp av Napoleon for å sikre seg Norge, men da Napoleon avslo, sluttet Karl Johan i 1813 en av tale med Napoleons fiender isteden. Disse var Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen. De lovte at han skulle få Norge som belønning for å stille svenske styrker i kampen mot Napoleon.
Dog, heller enn å delta i forfølgelsen av Napoleon mot Paris, sendte Karl Johan soldatene sine nordover og inn på dansk område og tvang kong Fredrik 6. til å slutte fred. I januar 1814 måtte derfor kong Fredrik avstå Norge til den svenske kongen etter forhandlinger i byen Kiel.
- Hvordan fikk Kristian Fredrik norsk støtte til opprør mot Kielfreden i 1814?
For støtte til sitt opprør sammenkalte han norske embetsmenn og forretningsmenn hos jernverkseier Carsten Anker på Eidsvoll. På stormannsmøtet avviste derimot nordmennene prinsens krav, da de var godt kjent med opplysningsfilosofenes skrifter, og mange hadde fulgt nøye med på den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen. Dersom prinsen skulle få støtten deres, måtte han godta folkesuverenitetsprinsippet og la seg velge til norsk konge etter at folkets representanter hadde kommet sammen og utarbeidet en grunnlov.
- Hvem ledet selvstendighetspartiet, og hvem ledet unionspartiet?
Selvstendighetspartiet ble ledet av Christian Magnus FalsenUnionspartiet ble ledet av grev Wedel Jarlsberg
- Hvilke prinsipper bygde Grunnloven av 17. mai 1814 på?
Den bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler etter modell fra USA og Frankrike. Men i motsetning til de to nevnte landene sto ikke religionskritikken sterk her til lands. Derfor fastslo Grunnloven at kongen måtte være lutheraner, og den evangelisk-lutherske lære var statens religion. Ytrings- og religionsfrihet ble lovfestet (men jøder og den katolske munkeordenen jesuittene ble likevel nektet adgang til riket).
- Hvordan reagerte stormaktene på nordmennenes opprør mot Kielfreden?
Stormaktene Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges. Han måtte trekke seg som norsk konge, og Norge måtte gå i union med Sverige. Stormaktene godtok imidlertid at Kristian Fredrik overlot til den nye nasjonalforsamlingen, Stortinget, å forhandle videre.
Det gikk dog på tvers av Kielfreden at nasjonalforsamlingen ble godkjent.
- Hvordan kom Norge i union med Sverige?
Karl Johan forlangte at Kristian Fredrik skulle forlate landet etter å ha skrevet ut valg til et nytt storting som Karl Johan kunne forhandle med. Dermed hadde også Karl Johan godkjent en norsk folkevalgt nasjonalforsamling.
Etter at Kristian Fredrik seilte tilbake til Danmark, kom det i oktober et nyvalgt storting sammen for å forhandle med svenskene med stortingspresident Wilhelm Christie i spissen. Det gjaldt å beholde så mye selvstendighet som mulig, og Christie var en svært dyktig forhandler. Stortinget godtok unionen med Sverige, og gjorde deretter endringer i Grunnloven som begrenset kongens makt i forhold til 17. mai-grunnloven.
- Hva bandt Norge og Sverige sammen i unionen?
Det eneste som bandt de to landene sammen var den gamle, skrøpelige Karl 13., som Stortinget 4. november valgte til norsk konge. Selv om Sverige hadde kontroll med utenrikspolitikken, sto Norge igjen med egen grunnlov, nasjonalforsamling, regjering, hær, hovedstad, bankvesen og etter hvert eget flagg.