1. Hva kjennetegnet en polisstat?
En polisstat kjennetegnes gjerne ved at staten har en sterk kontroll over befolkningen og dens handlinger, og at det finnes et omfattende politi- og sikkerhetsapparat for å opprettholde denne kontrollen. Polisstatene var også ofte preget av diktatur, undertrykkelse og manglende respekt for individuelle rettigheter og friheter. Polisstatene kjennetegnes også ofte av en sterk statlig kontroll over media, utdannelsessystemet og økonomien, samt restriktive immigrasjonsregler og andre tiltak som skal hindre fri flyt av mennesker og ideer.
2. Hvordan ble polisstatene styrt?
Polisstatene ble styrt på ulike måter, avhengig av hvilken type regjering de hadde. I noen polisstatene var det en enkelt person eller en gruppe som hadde makten, for eksempel en diktator eller et militærkupp. I andre polisstatene var det en gruppe som hadde makten, for eksempel en kongefamilie eller en aristokratisk klasse. Noen polisstatene hadde også en form for demokratisk regjering, men denne demokratien var ofte beheftet med alvorlige restriksjoner, for eksempel ved at bare en liten del av befolkningen hadde stemmerett, eller at det var strenge restriksjoner på ytringsfriheten og organiseringen av politiske partier og grupper.
3. Hvorfor utvandret folk fra det greske fastlandet, hvor slo de seg ned?
Folk utvandret fra det greske fastlandet av ulike årsaker. Mange søkte seg til andre steder for å finne bedre levekår, for eksempel mer fruktbare jordbruksområder eller muligheter for handel. Noen utvandret også for å unnslippe krig, fattigdom eller politisk undertrykkelse.
De slo seg ned på ulike steder rundt Middelhavet, som Kypros, Kreta, Sør-Italia og Kyrenaika. De greske kolonistene grunnla også mange nye bystater og handelskolonier langs Middelhavet og svartehavet, som Kyrene, Tarentum og Olbia. Greske kolonier ble ofte sett på som en forlengelse av det greske fastlandet, og de delte en felles kultur, religion og språk med sine stammeforfedre.
4. Hva knyttet forskjellige greske folk sammen?
Det var ulike faktorer som knyttet de greske folkene sammen. De delte en felles kultur, religion og språk, og de var også bundet sammen gjennom handel, kulturutveksling og politiske allianser. I tillegg var det en rekke greske stater som hadde formelle allianser, for eksempel gjennom Delianske forbundet.
De greske folkene var også knyttet sammen gjennom deres felles deltakelse i de olympiske lekene, som ble avholdt hvert fjerde år i den hellenistiske perioden. Olympiske lekene var en stor fest som ble sett på som en symbolsk forening av de greske folkene, og deltakerne kom fra mange ulike steder rundt Middelhavet.
Greske kolonier ble også ofte sett på som en del av det greske fastlandet, og de delte en felles kultur, religion og språk med sine stammeforfedre. Greske kolonier ble grunnlagt av ulike greske stater, og de var ofte sentrale i å knytte de greske folkene sammen gjennom handel, kulturutveksling og politiske allianser.
5. Hva kjennetegnet Sparta som stat, og hvordan ble staten styrt?
Sparta kjennetegnes som stat av sin strenge militærøvelse og dannelsen av en krigervalgkaste. Sparta var en oligarki, det vil si at makten lå hos en liten gruppe av menn som tilhørte den militære kasten. Staten ble styrt av to konger og en rådgivende samling av eldste, men den virkelige makten lå hos den militære kasten.
Sparta hadde en autoritær regjering, og det var strenge restriksjoner på ytringsfriheten og organiseringen av politiske partier og grupper. Befolkningen i Sparta ble også tildelt ulike sosiale klasser, og det var strenge restriksjoner på hva man kunne gjøre og hva man kunne eie avhengig av klasseskille.
Sparta var også kjent for sin strenge utdannelsespolitikk, der alle barn ble trent opp til å bli krigere fra de var unge. Sparta hadde også en stor hær, og landet var i stor grad avhengig av sin militære makt for å sikre sin posisjon som en av de ledende
6. Hva kjennetegnet Aten som stat, og hvordan ble staten styrt?
Aten kjennetegnes som stat av sin demokratiske regjering og sin kulturelle og intellektuelle betydning. Aten var en storbystat som lå ved kysten av Attika, og den var sentrum for den greske kultur, politikk og handel.
Aten ble styrt av en form for demokratisk regjering, der alle medborgere over 18 år hadde stemmerett. Det var også et omfattende rådgivende organ kalt «Ekklesia», som besto av alle medborgere over 18 år, og som hadde ansvaret for å ta politiske beslutninger. Det var også en rekke ulike rådgivende organer og domstoler som hadde ulike ansvarsområder.
Aten hadde også en rekke ulike politiske partier og grupper, og det var fri ytringsfrihet. Det var også en rekke ulike kulturelle og intellektuelle aktiviteter, som teater, filosofi og kunst, som blomstret i Aten under denne perioden.
7. Hva var perserkrigene, og hvilket utfall fikk de?
Perserkrigene var en serie kriger som ble ført mellom greske stater og det persiske riket i løpet av 500- og 400-tallet f.Kr. Krigene hadde sin begynnelse i at det persiske riket forsøkte å utvide sin makt til det greske fastlandet, men ble stanset av en koalisjon av greske stater som stod sammen i slaget ved Marathon i 490 f.Kr.
Perserkrigene fortsatte gjennom 400-tallet f.Kr., og de greske staterne fortsatte å stå sammen mot det persiske riket. Det ble ført flere store slag, som slaget ved Thermopylae og slaget ved Salamis, og de greske staterne vant en rekke seire. Perserkrigene endte til slutt med at den greske seierherren Leander innførte en periode med fred mellom de to parter.
8. Hva ble resultatet av Aleksander den stores felttog?
Resultatet av Aleksander den stores felttog var at han erobret store deler av det persiske riket, inkludert byen Persepolis, og utvidet sitt eget rike til å omfatte store deler av Vest-Asia, Egypt og India. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble riket delt mellom hans generaler, som grunnla ulike dynastier og riker.
Aleksander den stores felttog hadde også en rekke andre konsekvenser, både for den greske verdenen og for områdene han erobret. Han spredte den greske kulturen, religionen og språket til ulike deler av Vest-Asia og Egypt, noe som førte til en blomstring av den hellenistiske kulturen. Aleksander den stores felttog hadde også en rekke militære, politiske og økonomiske konsekvenser for de områdene han erobret, og han ble sett på som en av historiens mest innflytelsesrike herskere.
9. Hvordan ble den romerske republikken styrt?
Den romerske republikken ble styrt av en rekke ulike organer. Det var to konsuler, som ble valgt av de frie mennene i Roma for en toårsperiode, og som hadde ansvaret for å lede staten og hæren. Det var også en rekke ulike rådgivende organer, som senatet, som besto av patrisiere (den aristokratiske eliteklassen) og som hadde ansvaret for å ta politiske beslutninger. Det var også en rekke ulike domstoler, som hadde ansvaret for å håndheve loven og rettskjennermakt.
Det var også en rekke ulike politiske partier og grupper i den romerske republikken, og det var fri ytringsfrihet. Befolkningen i Roma ble også tildelt ulike sosiale klasser, og det var strenge restriksjoner på hva man kunne gjøre og hva man kunne eie avhengig av klasseskille.
10. Hvorfor og hvordan utvidet Roma sin makt?
Roma utvidet sin makt gjennom en rekke ulike faktorer. En av årsakene var at Roma hadde en stor og veltrent hær, og de var i stand til å erobre og kontrollere ulike områder gjennom sine militære seire. Roma utvidet også sin makt gjennom diplomatiske allianser og handel, og de var i stand til å utnytte sin økonomiske makt til å integrere andre områder inn i sitt rike.
Roma utvidet også sin makt gjennom sin form for regjering, som var basert på prinsippet om «civis Romanus sum» (jeg er en romersk borger). Dette prinsippet ga romerne rettigheter og beskyttelse under romersk lov, og det førte til at ulike områder ble integrert inn i Roma gjennom politiske allianser og militære erobringer. Roma utvidet også sin makt gjennom sin kultur og sitt språk, som ble spredt til ulike deler av riket gjennom koloniseringsprosesser og assimilering av lokale kulturer.
11. Hvordan kom Cæsar til makten, og hvorfor ble han drept?
Julius Cæsar kom til makten gjennom en rekke ulike faktorer. Han var en dyktig general og politiker, og han hadde gjort seg bemerket gjennom sine militære seire og politiske triumfer. Cæsar hadde også en stor personlig popularitet, og han hadde skaffet seg mange allierte og støttespillere gjennom sin politiske karriere.
Cæsar ble også støttet av et flertall av senatet, som valgte ham til konsul i 59 f.Kr. og deretter til diktator i 44 f.Kr. Cæsar brukte sin posisjon til å styrke sin makt og innføre en rekke reformer, inkludert reformer av lovverket, skattesystemet og militæret.
Årsakene til at Julius Cæsar ble drept i 44 f.Kr. er uklare, og det finnes ulike teorier om hva som kan ha vært årsaken. En mulig årsak kan ha vært at Cæsar hadde styrket sin makt og posisjon gjennom sin politiske karriere, og at han hadde tråkket på tærne til mange av sine politiske motstandere. Dette kan ha ført til at en gruppe konspiratører, som inkluderte medlemmer av senatet, valgte å myrde Cæsar.
En annen mulig årsak kan ha vært at Cæsar hadde fått en stor personlig popularitet, og at mange av hans politiske motstandere fryktet at han ville bli en diktator. Det kan ha vært frykt for at Cæsar ville endre den politiske strukturen i Roma, og at han ville svekke senatets makt.
Det finnes også teorier som hevder at Cæsar ble drept på grunn av personlige motiver, som for eksempel at han hadde krenket en av konspiratørene. Uansett årsak var Cæsars død et viktig vendepunkt i den romerske historien, og den førte til en rekke konflikter og politiske endringer i tiden som fulgte.
12. Hvordan ble Oktavian til Augustus?
Oktavian ble til Augustus gjennom en rekke ulike faktorer. Han var nevøen til Julius Cæsar, og han arvet Cæsars posisjon og makt etter at han ble drept i 44 f.Kr. Oktavian kjempet mot en rekke politiske motstandere og rivaler, og han lyktes i å etablere sin posisjon som en av de dominerende politiske kreftene i Roma.
I 27 f.Kr. ble Oktavian valgt til konsul, og han ble deretter tildelt tittelen «Augustus» av senatet. Augustus ble sett på som den første keiseren i den romerske historien, og han innførte en rekke reformer som bidro til å styrke sin makt og posisjon. Augustus ble også kreditert for å ha ført Roma inn i en periode med fred og stabilitet, kjent som Pax Romana. Augustus hersket over Roma i over 40 år, og han blir ofte sett på som den mest innflytelsesrike keiseren i den romerske historien.
13. Hvordan holdt keiserne kontrollen over befolkningen i Roma?
Keiserne i Roma holdt kontrollen over befolkningen gjennom en rekke ulike metoder. En av de viktigste metodene var å ha en stor og veltrent hær, som kunne brukes til å undertvinge opprør og krige mot fiender av riket. Keiserne hadde også en rekke ulike byråkratiske organer, som hadde ansvaret for å håndheve lov og orden og for å samle inn skatter og avgifter.
Keiserne holdt også kontrollen ved å bygge et nettverk av byer og provinser som var integrert i riket, og ved å etablere en rekke ulike institusjoner og kulturelle skikker som bidro til å knytte befolkningen sammen. Keiserne brukte også propaganda og ideologi for å styrke sin posisjon og legitimitet, og de bygget opp et kulturapparat som fremhevet deres gjerninger og idealer.
14. Hvilke endringer foretok keiser Konstantin i styre av riket?
Keiser Konstantin I gjorde en rekke viktige endringer i styret av riket. Han var den første keiseren som konverterte til kristendommen, og han innførte en rekke reformer som bidro til å styrke kristendommens posisjon i Roma. Konstantin innførte også en rekke administrative reformer, inkludert å etablere den såkalte Tetrarkiet, en struktur som delte riket inn i fire deler med hver sin keiser.
Konstantin flyttet også hovedstaden i riket fra Roma til Konstantinopel (nåværende Istanbul), og han gjorde Konstantinopel til den politiske og kulturelle sentrum i riket. Konstantin innførte også en rekke reformer av lovverket og skattesystemet, og han styrket den militære makten til riket. Konstantin ble også husket for sine religiøse reformer, som inkluderte å innføre toleranse for kristendommen og å føre til en rekke konsilier og kirkemøter som bidro til å fastsette kristendommens lære.
15. Hvorfor gikk Vestromerriket under, mens Østromerrike bestod?
Det finnes ulike teorier om hvorfor Vestromerriket gikk under, mens Østromerriket bestod. En mulig årsak kan ha vært at Vestromerriket ble utsatt for en rekke ulike trusler, inkludert invasjoner fra barbarer, korstogene og interne konflikter. Vestromerriket ble også utsatt for en rekke naturkatastrofer, som for eksempel sykdommer og hungersnød, som kan ha bidratt til å svekke riket.
Østromerriket, på den annen side, hadde et mer stabilt og velfungerende byråkrati, og det var mindre utsatt for invasjoner og interne konflikter. Østromerriket hadde også en mer diversifisert økonomi, med en rekke ulike næringer som bidro til rikets velstand. Østromerriket hadde også en mer konsolidert militær makt, og det var i stand til å møte truslene som riket ble utsatt for på en mer effektiv måte.
I tillegg hadde Østromerriket en rekke ulike kulturelle og religiøse institusjoner som bidro til å knytte riket sammen, og det hadde en mer integrert struktur enn Vestromerriket. Alt i alt kan dette ha bidratt til at Østromerriket bestod, mens Vestromerriket gikk under.