Kapittel 11 Andre verdenskrig

1. Hva menes med «fredsoptimismen» på 1920-tallet?

På 1920-tallet var det en stor grad av optimisme knyttet til freden etter første verdenskrig. Mange mente at krigen hadde vært den siste, og at fremtiden ville bringe en varig fred på grunn av forbedringer i internasjonale forhold og økende samarbeid mellom nasjonene. Det ble også sett på som sannsynlig at teknologiske fremskritt og økonomisk vekst ville bidra til å løse konflikter og forhindre fremtidige kriger. Dette førte til en generell følelse av optimisme og håp om at verden var på vei mot en mer fredelig og harmonisk fremtid.

2. Hvordan førte Japan en aggressiv politikk i 1930-årene?

Japan førte en aggressiv politikk i 1930-årene ved å invadere og erobre land i Asia og Stillehavet. Landene som ble erobret inkluderte Kina, Korea, Taiwan og de russiske øyene i Nordøst-Stillehavet. Japan invaderte også Thailand og Vietnam, og etablerte et protektorat over denne regionen. Japan ble stadig mer militært aktiv og expansiv gjennom 1930-årene, og ble sett på som en trussel mot freden i Asia og Stillehavet. Dette førte til økende internasjonale konflikter og til slutt til andre verdenskrig.

3. Hvilke stormakter støttet høyresiden under den spanske borgerkrigen?

Under den spanske borgerkrigen (1936-1939) støttet fascistdiktaturet i Italia og nazistdiktaturet i Tyskland høyresiden i konflikten. Disse stormaktene bidro med militær støtte, våpen og tropper til høyresiden, som var ledet av general Francisco Franco og hans nasjonalfascistiske regjering. Franco og hans styrker ble også støttet av Portugal og en rekke andre fascistiske og autoritære regimer i Europa og Latin-Amerika. På den andre siden av konflikten støttet den såkalte «Loyalisten» eller republikanske siden en rekke demokratiske regjemer, inkludert Sovjetunionen, Mexico og mange andre land i Latin-Amerika.

4. Hvilke bestemmelser inneholdt Versaillestraktaten om Saar og Rhinland?

Versaillestraktaten var den formelle fredsavtalen som ble inngått etter første verdenskrig mellom de allierte og Tyskland, og den ble undertegnet i Versailles i Frankrike i 1919. Traktaten inneholdt en rekke bestemmelser som hadde betydning for Saar og Rhinland.

Saar:

• Saarland, som var en industriell region i Tyskland, ble gjort til et såkalt mandatområde under League of Nations, med Frankrike som mandatmakt. Dette innebar at Frankrike hadde ansvaret for å administrere Saarland og sikre at regionen ble økonomisk utviklet.
• Traktaten fastsatte også at Saarland skulle holde en folkeavstemning etter 15 år, der befolkningen kunne velge om de ønsket å forbli under fransk mandat, eller om de ønsket å bli en del av Tyskland igjen. Folkeavstemningen ble avholdt i 1935, og flertallet stemte for å bli en del av Tyskland igjen.

Rhinland:

• Traktaten påla Tyskland å avstå de nordlige delene av Rhinland, som omfattet byene Koblenz og Düsseldorf, til Frankrike. Dette området ble gjort til et mandatområde under League of Nations, og Frankrike hadte ansvaret for å administrere det.
• Traktaten fastsatte også at Tyskland ikke kunne ha noen militære styrker eller fortifikasjoner i Rhinland. Dette innebar at Tyskland ikke kunne etablere noen militære baser eller bygge noen fortifikasjoner i området, og at Tyskland også var forbudt å ha noen tropper i området.
• Traktaten inneholdt også bestemmelser om at Tyskland skulle betale erstatninger til de allierte for krigsskader og andre økonomiske tap som hadde blitt påført de allierte under krigen. Disse erstatningene skulle betales gjennom en serie av betalinger over en periode på 30 år.

5. Hva var innholdet i Münchenforliket og den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen?

Münchenforliket, også kjent som «appeasement», var et avtale mellom Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia som ble inngått den 29. september 1938. Avtalen godkjente Tysklands annektering av Sudetenland, et område i Tsjekkoslovakia med mange tysktalende innbyggere. Avtalen ble inngått for å unngå krig mellom Tyskland og de andre europeiske landene, men den ble senere kritisert for å ha gitt Tyskland fritt leide til å fortsette sin aggressive ekspansjon.

Den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen, også kjent som Ribbentrop-Molotov-avtalen, var en avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen som ble inngått den 23. august 1939. Avtalen omfattet en ikkeangrepspakt og en delelinje for Øst-Europa, og den ble inngått kort tid før Tyskland invaderte Polen, som utløste andre verdenskrig. Avtalen ble senere kritisert for å ha gitt Tyskland fritt leide til å invadere Polen, og for å ha hjulpet Tyskland med å forberede seg på invasjonen av Sovjetunionen.

6. Hva menes med «Blitzkrieg»?

Blitzkrieg (tysk for «lysningkrig») var en taktikk som ble utviklet og brukt av Tyskland under andre verdenskrig. Taktikken gikk ut på å angripe fienden med en kombinasjon av raske og koordinerte angrep med panserdivisjoner, luftangrep og infanteri. Målet var å overraske og forvirre fienden, og å svekke dennes motstandskraft før den hadde mulighet til å organisere et effektivt forsvar. Blitzkrieg ble først brukt med stor suksess under invasjonen av Polen i 1939, og den ble senere brukt i andre konflikter under andre verdenskrig, inkludert invasjonen av Norge, Belgia, Frankrike og Nederland. Taktikken ble også brukt av andre land, inkludert Sovjetunionen under invasjonen av Finland i 1939 og 1940.

7. Hvordan endte vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland vinteren 1939-40?

Vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland var en konflikt som utspilte seg mellom november 1939 og mars 1940. Konflikten oppsto etter at Sovjetunionen krevde at Finland skulle gi fra seg territorier langs grensen mellom de to landene, og da Finland nektet, invaderte Sovjetunionen landet. Vinterkrigen ble kjent for sin brutale kampføring, med store tap for begge sider, spesielt under den såkalte «Vinteroffensiven» i februar og mars 1940.

Etter tre måneder med harde kamper, ble Finland tvunget til å gi etter for Sovjetunionens krav, og den 12. mars 1940 ble det undertegnet en våpenhvileavtale. I henhold til avtalen måtte Finland gi fra seg en rekke områder langs grensen, inkludert et område som kalles Petsamo, som var rikt på jernmalm og kobber. Finland måtte også betale en stor krigserstatning til Sovjetunionen. Vinterkrigen var en seier for Sovjetunionen, men den hadde også store tap og kostnader, og konflikten hadde en betydelig innvirkning på landets videre krigsføring under andre verdenskrig.

8. På hvilken måte ble den norske nøytraliteten krenket da britene angrep Altmark?

Den norske nøytraliteten ble krenket da britisk marine i februar 1940 gikk til aksjon mot det tyske krigsskipet Altmark i Jøssingfjorden i Sør-Norge. Altmark hadde fraktet tyske krigsfanger fra Skottland til Tyskland, og britene mente at skipet hadde brutt nøytralitetsreglene ved å seile gjennom norske farvann.

For å få tilgang til Altmark, måtte britene gå i land på norsk territorium uten tillatelse fra norske myndigheter. Dette ble sett på som en krenkelse av den norske nøytraliteten, og det ble reagert på med protester fra norske myndigheter. Britene begrunnet aksjonen med at de ønsket å befri de britiske krigsfangene som befant seg om bord på Altmark, men aksjonen ble også sett på som en provokasjon fra britisk side, og den bidro til å forverre forholdet mellom Tyskland og Norge under krigen.

9. Hvorfor angrep Hitler Norge?

Det er mange faktorer som spilte inn på Hitlers beslutning om å angripe Norge under andre verdenskrig. En av de viktigste årsakene var tyskernes behov for å sikre tilgangen på råstoffer, spesielt jernmalm og kobber, som var avgjørende for krigsmaskinene. Norge var rikt på både jernmalm og kobber, og Tyskland var avhengig av import av disse råstoffene for å kunne fortsette sin krigsføring. Derfor så Hitler Norge som en viktig målsetting for å sikre Tysklands forsyninger av råstoffer.

En annen viktig årsak var Tysklands ønske om å kontrollere skipsfarten i Nordsjøen og Vesthavet. Norge hadde en strategisk sentral beliggenhet ved de nordeuropeiske sjøveiene, og Tyskland ønsket å sikre seg kontroll over disse veiene for å hindre at allierte styrker kunne få tilgang til Europa.

En tredje årsak var Tysklands ønske om å sikre seg en trygg flanke mot Sovjetunionen i nord. Hitlers regjering var bekymret for at Sovjetunionen kunne invadere Tyskland fra nord, og derfor så de på Norge som et område de måtte sikre for å unngå en slik trussel.

Til sammen bidro disse faktorene til at Hitler bestemte seg for å angripe Norge i april 1940. Dette skjedde imidlertid mot bakgrunn av en rekke andre forhold og omstendigheter som også spilte inn på beslutningen, inkludert Tysklands aggressive ekspansjonspolitikk og Hitlers ideologi om å skape et tysk «Lebensraum» i Øst-Europa.

10. Hvorfor måtte de allierte trekke sine styrker ut av Norge i juni 1940?

De allierte styrkene (Storbritannia, Frankrike og Polen) måtte trekke sine styrker ut av Norge i juni 1940 på grunn av den nederlandske, belgiske og franske kapitulasjonen. Etter at Tyskland hadde invadert og erobret Nederland, Belgia og Frankrike i løpet av kort tid, ble de allierte styrkene tvunget til å evakuere sine soldater fra Norge for å forsvare seg mot den tyske invasjonen i Vest-Europa.

En annen viktig årsak til at de allierte måtte trekke sine styrker ut av Norge, var at Tyskland hadde et større og mer velutstyrt militær enn de allierte, og at tyskerne hadde kontroll over luftrommet over Norge. Dette gjorde det vanskelig for de allierte styrkene å forsvare seg mot tyske angrep, og de ble tvunget til å trekke seg tilbake for å unngå å bli omringet og erobret.

Til slutt var en annen viktig årsak til at de allierte måtte trekke sine styrker ut av Norge, at de allierte ikke hadde noen form for solid støtte fra norske myndigheter eller befolkning. Dette gjorde det vanskelig for de allierte styrkene å få tilgang til forsyninger og logistisk støtte, og det ble til slutt avgjørende for at de måtte trekke seg tilbake.

11. Hva var Maginotlinjen?

Maginotlinjen var en systematisk festningslinje som byggdes av Frankrike mellom 1929 og 1940, med det formål å forsvare landet mot Tyskland. Den var oppkalt etter den franske statsministeren André Maginot, som var en av initiativtakerne til byggingen av festningslinjen. Maginotlinjen bestod av et nettverk av festningsverk, bunkers, tuneller og andre militære anlegg, og var ment å være en uoverstigelig barriere mot en eventuell tysk invasjon. Festningslinjen strekte seg fra grensen til Luxembourg i vest til grensen til Sveits i øst, og dekket en langstrakt, geografisk svakt område i Frankrike. Maginotlinjen ble ansett for å være en av de mest avanserte festningslinjene i verden på den tiden, men den viste seg å være lite effektiv under andre verdenskrig, da tyskerne unngikk den ved å angripe gjennom Belgia og Luxembourg.

12. Hvilken politikk førte Vichy-regjeringen i Frankrike?

Vichy-regjeringen var en fransk regjering som ble dannet etter at Frankrike ble erobret av Tyskland under andre verdenskrig. Regjeringen, som ble ledet av statsminister Philippe Pétain, hadde sin sete i den lille byen Vichy i sentral-Frankrike, og den ble opprettet etter at den franske regjeringen hadde kapitulert for Tyskland i juni 1940.

Vichy-regjeringen førte en politikk som var preget av samarbeid med Tyskland og andre nasjonalsosialistiske land. Regjeringen støttet Tysklands krigsføring, og den bidro blant annet til å deportere jøder og andre minoriteter til konsentrasjonsleire i Tyskland og Øst-Europa. Regjeringen innførte også en rekke lover og forskrifter som styrket nasjonalsosialistisk ideologi og som skulle bidra til å svekke motstanden mot Tyskland og det nasjonalsosialistiske regime.

Vichy-regjeringen ble etter hvert kritisert av mange franskmenn for sin samarbeidsvilje med Tyskland, og den ble sett på som et kollaborativt regime som hadde svekket Frankrikes suverenitet og selvstendighet. Regjeringen ble til slutt avsatt etter at Frankrike ble befridd av de allierte styrkene i 1944, og den ble erstattet av en ny fransk regjering som var mer motstandsdyktig mot Tyskland.

13. Hva var «slaget om Storbritannia», og hvordan endte det?

«Slaget om Storbritannia» var en militær kampanje som ble utkjempet mellom Tyskland og Storbritannia i lufta over Storbritannia i sommer og høst 1940. Kampanjen var en del av andre verdenskrig, og den ble utført av tyske luftangrep mot Storbritannia for å svekke landets motstandskraft og forberede grunnen for en tysk invasjon.

Slaget om Storbritannia begynte i juli 1940, etter at Tyskland hadde erobret Nederland, Belgia og Frankrike. Tyskerne så på Storbritannia som den siste hindringen for å fullføre sin kontroll over Vest-Europa, og de begynte å gjennomføre luftangrep mot landet for å svekke dets motstandskraft. Tyskland hadde et større og mer velutstyrt luftvåpen enn Storbritannia, og de tyske flyene gjennomførte daglige angrep mot britiske byer og industrianlegg.

Slaget om Storbritannia varte i flere måneder, og det ble kjent for sine harde kamper i lufta mellom tyske og britiske fly.

Slaget om Storbritannia endte med en seier for Storbritannia, takket være en rekke faktorer. En av de viktigste årsakene til seieren var den britiske luftvåpenets motstandsdyktighet. Britiske piloter kjempet hardt og med stor dyktighet mot tyskerne, og de lyktes i å forsvare landet mot tyske luftangrep.

En annen viktig årsak til seieren var den britiske regjeringens evne til å mobilisere sine ressurser og til å gjennomføre effektive krigsforberedelser. Britene lyktes i å bygge opp et sterkt luftvåpen og en effektiv krigsindustri, og de hadde også støtte fra allierte styrker, inkludert USA.

Til slutt spilte befolkningens motstandskraft en viktig rolle i seieren. Britene holdt ut under bombingen og viste stor motstandskraft, noe som gjorde det vanskelig for tyskerne å bryte den britiske motstanden.

Slaget om Storbritannia bidro til å svekke Tysklands militære makt og styrke, og det bidro til å snu tidevannet i krigen i alliert favør. Det ble en viktig seier for Storbritannia og allierte styrker, og det ble sett på som et vendepunkt i andre verdenskrig.

14. Hvordan prøvde Mussolini å skape «et romersk imperium» på balkan?

Mussolini og hans fascistregjeme i Italia prøvde å skape «et romersk imperium» på Balkan gjennom en rekke invasjoner og okkupasjoner av land i regionen. Italiensk politikk på Balkan var i stor grad drevet av ideen om å gjenopplive det gamle romerske riket og å skape et nytt italiensk imperium i Europa.

Mussolini startet sin ekspansjon på Balkan ved å invadere Albania i 1939. Dette var et lite land med svakt militært forsvar, og italienerne lyktes raskt med å erobre landet og sette det under italiensk kontroll. Deretter førte Italia en rekke andre invasjoner og okkupasjoner på Balkan, inkludert invasjonen av Jugoslavia og Griekland i 1941. Disse invasjonene ble utført for å sikre Italias tilgang til råstoffer og for å utvide sitt militære nedslagsfelt.

Italiens invasjoner på Balkan ble imidlertid møtt med motstand fra lokale styrker og fra allierte styrker, og Italia lyktes ikke i å etablere et stabilt romersk imperium på Balkan. Tvert imot ble Italia tvunget til å trekke seg tilbake fra mange av sine erobringer etter at andre verdenskrig ble tapt, og Mussolinis forsøk på å skape et romersk imperium på Balkan endte i fiasko.

15. Hvilke stater hjalp Tyskland under angrepet på Sovjetunionen i 1941?

Tyskland fikk hjelp fra en rekke stater under angrepet på Sovjetunionen i 1941, som ble kjent som Operation Barbarossa. Disse statene var en del av «Akselløsningen», en allianse av nasjonalsosialistiske stater som støttet Tyskland under andre verdenskrig.

Blant de viktigste stater som hjalp Tyskland under angrepet på Sovjetunionen, var Italia og Finland. Italia sendte en del tropper til Øst-Europa for å delta i kampene mot Sovjetunionen, og Finland gjorde det samme etter at Tyskland hadde hjulpet landet med å vinne den sovjetisk-finske vinterkrigen i 1940.

I tillegg hjalp flere mindre stater Tyskland under angrepet på Sovjetunionen, inkludert Rumensia, Ungarn, Kroatia og Slovakia. Disse statene støttet Tyskland med tropper og andre ressurser, og de bidro til å øke Tysklands militære styrke under kampanjen.

Til slutt hjalp også de tyske besettelsesmaktene i Øst-Europa, inkludert Polen, Tsjekkoslovakia og Nederland, Tyskland under angrepet på Sovjetunionen. De bidro med tropper og andre ressurser for å støtte Tysklands krigsføring mot Sovjetunionen.

16. Hvordan kom USA i krig med Japan og Tyskland i slutten av 1941?

USA kom i krig med Japan og Tyskland i slutten av 1941 på grunn av en rekke hendelser og faktorer som hadde oppstått over en lenger periode. En viktig faktor var den amerikanske regjeringens politikk om å støtte allierte styrker i Europa i kampen mot Tyskland under andre verdenskrig. USA hadde sendt våpen og andre forsyninger til allierte styrker i Europa for å hjelpe dem i kampen mot Tyskland, og landet hadde også stilt en rekke sjø- og luftstyrker til disposisjon for å beskytte allierte konvoier mot tyske angrep.

En annen viktig faktor var Japans aggressive utenrikspolitikk i Asia. Japan hadde invadert og okkupert en rekke land i Asia, inkludert Kina og Vietnam, og landet hadde også invadert og okkupert deler av Nederland-Indonesia, som var en amerikansk koloni. USA hadde forsøkt å få Japan til å tilbakekalle sine okkupasjoner gjennom diplomati og økonomiske sanksjoner, men Japan hadde nektet å gi etter for amerikanske krav.

Til slutt kom USA i krig med Japan etter at landet angrep den amerikanske marinestasjonen i Pearl Harbor i Hawaii den 7. desember 1941. Dette angrepet, som kom som en total overraskelse for USA, førte til at landet erklærte krig mot Japan og deretter også mot Tyskland.