- Hva skilte tsarens politikk i Russland fra den som ble ført i Vesten?
Tsaren ønsket å henge med i utviklingskappløpet mellom stormaktene, samt å utvide tsarrikets makt, ved å modernisere landet med ny industri. Dog, i motsetning til i vestlige land, hvor arbeiderne sakte men sikkert fikk stemmerett, egne politiske partier, fagforeninger og økt levestandard, så fikk ikke arbeiderne i Russland noe av dette. Tsaren nektet å demokratisere landet, og et hemmelig politi overvåket samfunnet og slo ned på folk som krevde reformer etter vestlig modell. Som regel ble disse opprørerne forvist til Sibir.
Undertrykkelsen førte til at mange ungdommer sluttet seg til revolusjonære partier, for eksempel Lenins Bolsjevikpartiet.
- Hva kjennetegnet Lenins marxisme-leninisme?
Lenin mente at arbeiderne ikke alene kunne endre samfunnet gjennom gradvise reformer, enkelt og greit fordi de var undertrykte og så ulærde (analfabeter, de fleste) at det behøvdes en elite av kunnskapsrike, dyktige folk som forpliktet seg til å ofre alt for revolusjonen. Dette skulle derfor Lenins parti, Bolsjevikpartiet, sørge for, som skulle være arbeidernes fortropp. Dog var det ikke åpent for alle; medlemmene ble håndplukket og måtte underkaste seg demokratisk sentralisme, hvilket enkelt betyr at det var partiets ledelse som bestemte hva agendaen besto av og hvilke vedtak som ble fattet. Når vedtak så ble fattet, måtte alle følge ordrene som gode soldater.
Denne elitetenkningen og demokratiske sentralismen fikk navne marxisme-leninisme, og senere kommunisme.
- Hva utløste tsarstyrets fall våren 1917?
Befolkningen fikk rett og slett nok av at tsaren og de adelige kommandørene ledet dem inn i nederlag etter nederlag under første verdenskrig, ofte uten nok våpen, ammunisjon eller mat. Bedre ble det heller ikke etter da tsaren personlig tok over krigføringsledelsen, og vinteren 1917 brøt jernbanetransporten mer eller mindre sammen, slik at verken hæren eller byene fikk nok mat. Folk måtte flere steder stå i kø døgnet rundt for litt brød.
Derfor, i mars 1917 begynte St. Petersburgs befolkning å skape oppstandelse. Tusenvis av kvinnelige industriarbeidere forlot fabrikkene og demonstrerte. Menn sluttet seg til dem. På landsbygda stormet bøndene adelens gods og delte jorda mellom seg. Tusenvis av soldater deserterte postene sine i krigen for å kjappe seg hjem og sikre seg noe av jorda, og da både godseiere, forretningsfolk og industrieiere mente at man måtte fjerne tsaren for å hindre et fullstendig sammenbrudd hadde ikke tsar Nikolaj 2. annet valg enn å abdisere.
Mange hundre års tsarvelde endte.
- Hva var målet for bolsjevikenes revolusjon høsten 1917?
«Fred, jord og brød»«All makt til sovjetene»
Lenin overtalte ledelsen i partiet til å gripe en «historisk» sjanse, hvilket var å styrte regjeringen og starte verdensrevolusjonen. En viktig alliert kom i form av den populære Leo Trotskij, som ledet maktovertakelsen.
- og 6. Hvilke reformer gjennomførte bolsjevikene, og hvorfor ble det borgerkrig i 1918?
Da den nyvalgte nasjonalforsamlingen kom sammen i 1918, oppløste Lenin den med militærmakt, og gradvis forbød andre politiske partier. Videre overbeviste han bolsjevikregjeringen om at Russland måtte trekke seg ut av verdenskrigen for å holde liv i revolusjonen. Denne tilbaketrekkingen så Russlands allierte (Storbritannia, Frankrike og USA) på som forræderi fordi Tyskland da slapp å føre tofrontskrig – i tillegg til at Russland nektet å betale utenlandsgjeld, beslagla utenlandske eiendommer og bankinnskudd for å skaffe seg inntekter.
Frankrike, Storbritannia, USA og Japan støttet bolsjevikregjeringens motstandere med tropper for å få dem styrtet.
Som forsvar for revolusjonen organiserte Trotskij Den røde armé – og de som var imot var De hvite, som besto av adelige godseiere, forretningsfolk, offiserer, prester, sosialdemokrater og andre politiske grupper som var uenige med bolsjevikene.
Borgerkrigen var i tre år, nesten 7.000.000 mennesker døde, og De røde vant.
- Hva var Komintern?
Bolsjevikene, som skiftet navn til Kommunister i 1919, opprettet den internasjonale organisasjonen Komintern som lede verdensrevolusjonen fra Russland, det første frigjorte området. Revolusjonære fra flere land strømmet til Kominterns hovedkontor i Moskva, og Komintern sendte agenter verden over for å grunnlegge kommunistpartier og oppfordre til revolusjon.
- Hva var NEP-politikken?
Den Nye Økonomiske Politikken var en kriseløsning Lenin innførte fordi han måtte endre kurs overfor bøndene, som gjorde store opprører pga. Sultkatastrofen i 1921. NEP var en delvis gjeninnførelse av kapitalismen for å få fart på produksjonen. Staten styrte fortsatt storindustri, banker og utenrikshandel, mens mat, klær og andre forbruksvarer igjen kunne selges på et fritt marked. Til og med kulturlivet kunne blomstre med all mulig slags eksperimentell kunst, inkludert stor grad av ytringsfrihet.
NEP-politikken førte til bedre levekår for folk flest, samt at tilbaketoget fra kommunismen førte til at andre stater begynte å anerkjenne Sovjetunionen (blant de første var Storbritannia, Norge og Tyskland).
- Hva er planøkonomi?
I den sovjetiske planøkonomien tok staten over næringslivet og opphevet den private eiendomsretten til råvarer, fabrikker og kapital. På denne måten kunne derfor staten bestemme hva som skulle produseres, hvor mye og til hvilken pris.
- Hva var Trotskij og Stalin uenige om?
Trotskij mente at Sovjetunionen bare kunne overleve hvs man raskt avviklet NEP og satset sterkere på å spre revolusjonen. På denne måten kunne de få støtte av vennligsinnede land.
Stalin, på sin side, som var generalsekretær i partiet, mente at verdensrevolusjonsideen var håpløs. Isteden lanserte han slagordet «Sosialisme i ett land!» På denne måten kunne Sovjetunionen, med sin store befolkning, stå som et lysende eksempel for resten av verden.
- Hva var hovedhensikten med femårsplanene?
I 1929 ble den første femårsplanen startet, og det første som skjedde var at NEP-politikken ble avviklet. Målet med planen var at Sovjetunionen kjapt skulle produsere flere industrivarer enn Storbritannia og USA. For å få til dette trengtes tusenvis av nye industriarbeidere, som ble fraktet inn fra landsbygda, og kommunistpartiet effektiviserte jordbruket ved å få bøndene til å dyrke jorda i kollektiver som delte på nye traktorer og jordbruksredskaper. På denne måten kunne flere folk overføres til industrien uten at matproduksjonen sank.
(Dette var dog svært dramatisk for bøndene selv, som jo støttet revolusjonen nettopp for å få jord til seg og sine.)
- Hva var GULag-arkipelet?
GULag-arkipelet var benevnelsen på det enorme av nettet av fangeleirer som etter hvert vokste opp overalt i Russland som et resultat av at Stalin stadig stemplet flere og flere som kulakker (storbønder som er fiender av revolusjonen), trotskister (tilhengere av Leo Trotskij), sabotører og fiender av staten.
- Hva var Moskvaprosessene?
Moskvaprosessene fra 1936 var offentlige rettssaker hvor omtrent alle av Lenins gamle medarbeidere ble anklaget som «folkefiender». Alle tilstod at de hadde bedrevet sabotasje etter ordre fra Trotskij eller utenlandske makter, og ble henrettet etter at anklageren krevd «de gale hundene» skutt.
Åpenbart tilstod de forbrytelser de ikke hadde utført, men i senere tid har forskerne forstått at dette ble gjort for å redde partiet og Sovjetunionen fra kaos – selv om de fleste tilsto først etter tortur og trusler om vold mot sine familier.
- Hva var «The Red Scare» i USA?
Etterkrigsfrykten for at kommunisme og sosialisme skulle få fotfeste i befolkningen, og at kommunistene skulle ta over landet. Noe av årsaken til frykten var at mange arbeidere var begeistret for bolsjevikrevolusjonen. Blant annet krevde fagforeningene til grue- og jernbanearbeiderne nasjonalisering av kullgruver og jernbaner, og i enkelte havner nektet havnearbeidere å laste skip som skulle frakte forsyninger til de hvite under borgerkrigen i Russland.
Selv om sosialistene og kommunistene var få, ble de oppfattet som en trussel for landet. Et flertall av statene innførte lover som gjorde det straffbart å drive propaganda for revolusjon. Radikale universitetsfolk ble sparket, private borgerverngrupper gikk til angrep på sosialister og fagforeningsfolk, og radikale innvandrere ble utvist.
Opplegget toppet seg i årsskiftet 1920-21 da justisministeren beordret det føderale politiet til å bryte seg inn i hjem over hele landet på jakt etter mistenkte revolusjonære. Her ble 4000 mennesker fengslet i flere uker uten lov og dom, men ble løslatt da myndighetene ikke fant noen våpenlagre eller tegn på planlagt revolusjon.
- Hva gjorde USA til den ledende økonomiske makten i 1920-årene?
1920-årene, også kalt «The Roaring Twenties», var en fantastisk økonomisk veksttid for USA. Årsaken var multifaktoriell:
- Enorm etterspørsel etter amerikanske varer i Europa under verdenskrigen, fordi så mye av produksjonen ble omlagt til militære formål
- Nye oppfinnelser som revolusjonerte produksjonen, eks.:
- Henry Fords samlebånd
- Frederick Taylors teorier om rasjonell produksjon, hvor han tok i bruk tidsstudier av hver ansatts arbeidsoppgaver for å øke effektiviteten. På bakgrunn av dette anbefalte han akkordlønn og at noen ble formenn.
- Etterspørselelen innenlands økte også, fordi det ble satset sterkere på reklame, og man kunne kjøpe varer på avbetaling.
- Blant annet kom biler, radioer, støvsugere, kjøleskap, osv.
USA ble det første ekte forbrukersamfunnet.
Skyskrapere skjøt i været, motorveier krysset landet, forstedene vokste fram, og USA spredte en ny massekultur som dominerte verdensmarkedet.
Velstandsøkningen var så sterk at presidentkandidaten Herbert Hoover sa: «USA er nærmere den endelige triumfen over fattigdommen enn noe land noen gang i historien.»
- Hva forårsaket børskrakket i 1929?
«Den svarte onsdagen» i oktober 1929 stupte plutselig aksjekursene på New York-børsen. Dette skyldtes at spekulanter i flere år presset kursen på mange aksjer opp langt utover den verdien de hadde. Bankene lånte velvillig ut penger til folk som kastet seg med på aksjekarusellen. Høsten 1929 forsto derimot mange kreditorer at det ikke var samsvar mellom kursene og bedriftenes verdier, og for å sikre seg mot tap forlangte de at folk som hadde lånt penger til børsspekulering skulle innfri lånene. Det at mange da måtte selge samtidig for å innfri forpliktelsene sine var årsaken til kursfallet, som igjen førte til at aksjeverdiene ble halvert på noen få måneder.
- Hva var hovedinnholdet i president Roosevelts New Deal-politikk?
«Vi må handle, og handle raskt.»
Poenget var at staten aktivt skulle bekjempe depresjonen med støtteordninger og egne byggeprogrammer, og for å oppmuntre folk brukte han radioen i en serie programmer som ble kalt fireside chats, hvor han blant annet sa at det eneste å frykte var frykten selv.
Litt av det Roosevelt satte igang var:
- Bevilge millioner av dollar til understøttelse av fattige, nødsarbeid og refinansiering av huslån.
- Satte igang store offentlig finansierte byggearbeider gjennom programmet The National Recovery Act, NRA.
- Betalte bøndene for å ta jord ut av produksjon, slik at matprisene sank. Mindre mat på markedet økte prisene og bøndene kunne få fortjeneste.