Det arabiske erobringene som fant sted fra ca. 630 til 750 var et resultat av en rekke faktorer, som inkluderte både politiske, økonomiske, militære og religiøse årsaker.
En viktig faktor var den politiske splittelsen i den romerske og persiske keisertiden på denne tiden. Begge disse rikene var svært svake og sårbare for et angrep fra utsiden, og araberne var i stand til å utnytte denne svakheten til å gjøre sine erobringer.
Økonomiske faktorer som handel, landbruk og skattepolitikk spilte også en viktig rolle. Araberne hadde kontroll over viktige handelsruter, inkludert over land, og var i stand til å utnytte dette til å få økonomisk styrke og ressurser.
Militært sett hadde araberne en kompetent hær, ledet av dyktige generaller, og som var bevæpnet med avanserte våpen.
Religiøse faktorer spilte også en viktig rolle i erobringene. Islam var en viktig motivasjonsfaktor for araberne, og de så erobringene som en måte å spre religionen på.
En kombinasjon av disse faktorene ga araberne muligheten til å erobre et stort rike på denne tiden.
Det kan også nevnes at araberne hadde en god kommunikasjons infrastruktur, og kunne relaere nyheter og ordrer til frontene med en ganske bra hastighet, noe som gjorde deres militære operasjoner mer effektive.