Det er mange faktorer som spilte inn på Hitlers beslutning om å angripe Norge under andre verdenskrig. En av de viktigste årsakene var tyskernes behov for å sikre tilgangen på råstoffer, spesielt jernmalm og kobber, som var avgjørende for krigsmaskinene. Norge var rikt på både jernmalm og kobber, og Tyskland var avhengig av import av disse råstoffene for å kunne fortsette sin krigsføring. Derfor så Hitler Norge som en viktig målsetting for å sikre Tysklands forsyninger av råstoffer.
En annen viktig årsak var Tysklands ønske om å kontrollere skipsfarten i Nordsjøen og Vesthavet. Norge hadde en strategisk sentral beliggenhet ved de nordeuropeiske sjøveiene, og Tyskland ønsket å sikre seg kontroll over disse veiene for å hindre at allierte styrker kunne få tilgang til Europa.
En tredje årsak var Tysklands ønske om å sikre seg en trygg flanke mot Sovjetunionen i nord. Hitlers regjering var bekymret for at Sovjetunionen kunne invadere Tyskland fra nord, og derfor så de på Norge som et område de måtte sikre for å unngå en slik trussel.
Til sammen bidro disse faktorene til at Hitler bestemte seg for å angripe Norge i april 1940. Dette skjedde imidlertid mot bakgrunn av en rekke andre forhold og omstendigheter som også spilte inn på beslutningen, inkludert Tysklands aggressive ekspansjonspolitikk og Hitlers ideologi om å skape et tysk «Lebensraum» i Øst-Europa.