Julius Cæsar kom til makten gjennom en rekke ulike faktorer. Han var en dyktig general og politiker, og han hadde gjort seg bemerket gjennom sine militære seire og politiske triumfer. Cæsar hadde også en stor personlig popularitet, og han hadde skaffet seg mange allierte og støttespillere gjennom sin politiske karriere.
Cæsar ble også støttet av et flertall av senatet, som valgte ham til konsul i 59 f.Kr. og deretter til diktator i 44 f.Kr. Cæsar brukte sin posisjon til å styrke sin makt og innføre en rekke reformer, inkludert reformer av lovverket, skattesystemet og militæret.
Årsakene til at Julius Cæsar ble drept i 44 f.Kr. er uklare, og det finnes ulike teorier om hva som kan ha vært årsaken. En mulig årsak kan ha vært at Cæsar hadde styrket sin makt og posisjon gjennom sin politiske karriere, og at han hadde tråkket på tærne til mange av sine politiske motstandere. Dette kan ha ført til at en gruppe konspiratører, som inkluderte medlemmer av senatet, valgte å myrde Cæsar.
En annen mulig årsak kan ha vært at Cæsar hadde fått en stor personlig popularitet, og at mange av hans politiske motstandere fryktet at han ville bli en diktator. Det kan ha vært frykt for at Cæsar ville endre den politiske strukturen i Roma, og at han ville svekke senatets makt.
Det finnes også teorier som hevder at Cæsar ble drept på grunn av personlige motiver, som for eksempel at han hadde krenket en av konspiratørene. Uansett årsak var Cæsars død et viktig vendepunkt i den romerske historien, og den førte til en rekke konflikter og politiske endringer i tiden som fulgte.