«Slaget om Storbritannia» var en militær kampanje som ble utkjempet mellom Tyskland og Storbritannia i lufta over Storbritannia i sommer og høst 1940. Kampanjen var en del av andre verdenskrig, og den ble utført av tyske luftangrep mot Storbritannia for å svekke landets motstandskraft og forberede grunnen for en tysk invasjon.
Slaget om Storbritannia begynte i juli 1940, etter at Tyskland hadde erobret Nederland, Belgia og Frankrike. Tyskerne så på Storbritannia som den siste hindringen for å fullføre sin kontroll over Vest-Europa, og de begynte å gjennomføre luftangrep mot landet for å svekke dets motstandskraft. Tyskland hadde et større og mer velutstyrt luftvåpen enn Storbritannia, og de tyske flyene gjennomførte daglige angrep mot britiske byer og industrianlegg.
Slaget om Storbritannia varte i flere måneder, og det ble kjent for sine harde kamper i lufta mellom tyske og britiske fly.
Slaget om Storbritannia endte med en seier for Storbritannia, takket være en rekke faktorer. En av de viktigste årsakene til seieren var den britiske luftvåpenets motstandsdyktighet. Britiske piloter kjempet hardt og med stor dyktighet mot tyskerne, og de lyktes i å forsvare landet mot tyske luftangrep.
En annen viktig årsak til seieren var den britiske regjeringens evne til å mobilisere sine ressurser og til å gjennomføre effektive krigsforberedelser. Britene lyktes i å bygge opp et sterkt luftvåpen og en effektiv krigsindustri, og de hadde også støtte fra allierte styrker, inkludert USA.
Til slutt spilte befolkningens motstandskraft en viktig rolle i seieren. Britene holdt ut under bombingen og viste stor motstandskraft, noe som gjorde det vanskelig for tyskerne å bryte den britiske motstanden.
Slaget om Storbritannia bidro til å svekke Tysklands militære makt og styrke, og det bidro til å snu tidevannet i krigen i alliert favør. Det ble en viktig seier for Storbritannia og allierte styrker, og det ble sett på som et vendepunkt i andre verdenskrig.