John Locke, Han leverte tankemessige ammunisjonen i kampen mot eneveldet. Han tok i utgangspunktet i naturretten, en gammel forestilling om at alle mennesker blir født med visse grunnleggende, naturgitte rettigheter, blant annet retten til liv, frihet og eiendom. Han formulerte folkesuverenitetsprinsippet all makt måtte utgå fra folket, og folket hadde rett til å gjøre opprør mot et tyrannisk styre.
Francois Arouet Voltaire, han var først og fremst opptatt av ytrings- og religionsfrihet. Som en ung gutt så ble han kastet i det beryktede fengselet Bastillen i Paris fordi han under slagordet «knus den avskyelige». Etter soningen, dro han til London og der leste han skriftene til Voltaire. Deretter ble han begeistret for ytringsfriheten og toleransen i Storbritannia.
Jean Jaques Rousseau, han var den som gikk lengst i samfunnskritikk. Han hevdet med at mennesket fra naturens side opprinnelig var godt og hederlig. Men elendigheten kom inn i verden da det første mennesket «gjerdet inn et stykke land og sa «dette er mitt». Den private eiendomsretten første til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre. Han hevdet «mennesket er fritt og er overalt i lenker».
Charles Montesquieu mente at friheten alltid ville være truet dersom all makt ar samlet hos en person eller en organisasjon. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet. Inspirert av Storbritannia hevdet han at den utøvende, lovgivende og dømmende makt måtte deles for hindre maktmisbruk.
Som de fleste opplysningsfilosofene mente Montesquieu med begrepet folket økonomisk uavhengige, utdannede og opplyste menn. Kvinner og de fleste menn var enten for uopplyste, uselvstendige eller økonomisk avhengige til å kunne delta i styre av en stat.
