På 1920-tallet var det en stor grad av optimisme knyttet til freden etter første verdenskrig. Mange mente at krigen hadde vært den siste, og at fremtiden ville bringe en varig fred på grunn av forbedringer i internasjonale forhold og økende samarbeid mellom nasjonene. Det ble også sett på som sannsynlig at teknologiske fremskritt og økonomisk vekst ville bidra til å løse konflikter og forhindre fremtidige kriger. Dette førte til en generell følelse av optimisme og håp om at verden var på vei mot en mer fredelig og harmonisk fremtid.