Hovedsynet i kilden

Hovedsynet i kilden omhandler benektelse vedrørende Holocaust og hvordan det finnes mennesker som nekter denne hendelsen til i dag. Med det faktum at Holocaust regnes som det mest veldokumenterte folkemordet har disse holocaustbenekterne mange argumenter som tangerer det vi i dag ser på som bevis for denne hendelsen – noe som kan virke overbevisende ovenfor et uvitende publikum. (Tunstad, 2004) (Tunstad, Ville Hitler drepe jødene?, 2002)(Molbæk-Steensig, 2011)

Kilden tar tak i forskjellige aspekter av holocaustbenektelsen og handler hovedsakelig om dens definisjon, benekterne sin argumentasjon, hvordan vi vet at holocaust skjedde, hvorfor denne hendelsen benektes, deres syn og hvordan det ikke klassifiseres som revisjonisme, benektelsen sin utvikling fra enden av andre verdenskrig og til i dag og mot slutten forteller artikkelen litt om ytringsfrihet og hvordan dette forkastes ved forbudet mot selve benektelsen. Generelt kan man si at hovedsynet støtter teorien om holocaust og svekker benektelsen. (Molbæk-Steensig, 2011)

Holocaustbenektelse – revisjonisme

For å svare på denne oppgaven er det essensielt å kunne definere begrepet revisjonisme. I følge artikkelen er revisjonisme et begrep som påpeker en historiografisk tradisjon. Tradisjonen går ut på å revurdere eller presisere synet av fortiden og dens påstander. Det originale revisjonsbegrepet omhandler kunsten å kunne oppnå en ny hensikt med fortiden og dens konsekvenser for nåtiden. Dette bygges opp av nye kilder eller forskjellige fortolkninger av eksisterende kilder. For at en hendelse skal kunne klassifiseres som en slags revisjonisme er det en rekke krav som må oppfylles. Noen av kravene er føring av presise bevis, dokumentasjon og vitenskap innenfor historie. (Søderlind, 2009) (Molbæk-Steensig, 2011)

Hvorfor holocaustbenektelsen ifølge artikkelforfatteren ikke er revisjonisme

– Kjernepunktet i den historiografiske revisjonismen handler om nye fortolkninger og nye fokus på historiske begivenheter – ikke uenigheter om noe har hendt eller ikke

– Benektelsen av holocaust angriper enkeltlevninger fra fortiden og tar dem ut av sin rette kontekst og mening – noe som er ulikt hva historikere gjør

– For eksempel tar benekterne tak i enkeltpoenger som mangel på skriftlige kilder påpekende mot at Hitler beordret folkemord av jøder, eller at dette ikke var offisiell nazistisk politikk

o Dette blir tatt og videre bygget på en slags generalisering

– Som en gjennomsnittlig person kan du ha mangel på kilder og bevis og da virker dette overbevisende

En vanlig historiker hadde bygget sine påstander og argumentasjoner basert på kilder, vitner, dokumenter, fysiske levninger, mens disse benekterne forsvarer sine påstander basert på manglende kunnskaper om unødvendige detaljer for å avvise en rekke bevis på at noe har eksistert (Molbæk-Steensig, 2011)

Kilden – pålitelig?

En kilde er pålitelig så lenge dens påstander er dekket og godt begrunnet. Gjennom hele denne artikkelen finner man påstander og teorier. Alle disse er underbygget med kilder i tillegg til at det er et motargument som sikter på eksisterende kilder. Selve artikkelen referer til en litteraturliste. Med disse faktorene kan man si at kilden er pålitelig – i hvor stor grad benektelsen er sann og fornuftig er en annen sak. (Løvskar, 2009)

Kildetype

Primærkilde/sekundærkilde?

Ettersom at artikkelen om holocaustbenektelsen ikke er direkte sitert eller relatert fra holocaust hendelsen kan ikke artikkelen klassifiseres som en primærkilde. Beskrivelsen omhandlende sekundærkilder passer bedre da sekundærkilder skal underbygge og bygge på primærkilden. Vi har en del kilder fra andre verdenskrig som for eksempel dagbøker og lovgivninger, disse er primærkilder. Det som skrevet i ettertid av teorrier, påstander og benektelser blir ansett som sekundærkilder. (Engesæther, u.d.) (Molbæk-Steensig, 2011)

Normativ/beskrivende?

Beskrivende kilder handler om det som har vært og ikke minst fortiden, men de kan også ha en hensikt og en mening til fremtiden. På andre siden har vi normative kilder som legger ikke vekt på hvordan ting er men heller hvordan det burde vært. Vi kan se at artikkelen om holocaustbenektelse handler om hvordan det var i fortiden. Det er ikke nevnt en gang i teksten om hvordan det burde vært. Fokuset ligger på hva som har skjedd og hvordan en hendelse er nektet. Med det kan vi konkludere å si at artikkelen er en beskrivende kilde – den beskriver fortiden og tangerer små detaljer for å benekte en historisk hendelse. (Engesæther, u.d.) (Molbæk-Steensig, 2011)

Stum/talende kilde?

For å avgjøre hvorvidt denne kilden er stum eller talene er det nødvendig med en definisjon av de øvrige kildetypene. En taus eller en stum kilde er en kilde skapt uten noe formål om å formidle noe budskap. Eksempler på dette er; menneskerester, drakter eller klær. Talende kilder er naturligvis budskap formidlende kilder, dette omfatter alt av tekster, brev, lover eller aviser. Historikere eller i dette tilfelle benektere til holocaust benytter seg av en stor del talende kilder, men også tause kilder når det gjelder for eksempel lås på gasskamre. Selve artikkelen om holocaustbenektelsen er en talende kilde som tangerer argumenter for og i mot holocaustbenektelse med et dryss av fordel til motargumentene for holocaustbenektelsen. (Engesæther, u.d.) (Molbæk-Steensig, 2011)

Bibliografi

Engesæther, O. (u.d.). Historisk kildemateriale. Hentet 03 2019 fra hist.uib: http://www.hist.uib.no/digitalskolen/fellesfiler/kilder.htm

Løvskar, T. (2009, 09 24). pålitelige kilder. Hentet fra ndla: https://ndla.no/nb/node/24885?fag=36

Molbæk-Steensig, S. (2011, 10 06). Holocaustbenektelse. Hentet fra HL-senteret: https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/ettertid/holocaustbenektelse

Søderlind, D. (2009, 05 28). Hvem benekter Holocaust og hvorfor? Hentet fra Fritanke: https://fritanke.no/hvem-benekter-holocaust-og-hvorfor/19.7845

Tunstad, E. (2002, 08 20). Ville Hitler drepe jødene? Hentet fra Forskning.no: https://forskning.no/forskningssvindel-boker-holocaust/ville-hitler-drepe-jodene/1080120

Tunstad, E. (2004, 11 11). holocaustbenektelse. Hentet fra forskning.no: https://forskning.no/historie-journalistikk-nazisme/kommentar-holocaustbenektelse/1186374

Holocaustbenektelse – Notater Historie Vg2-3