Fra begynnelsen av 1600-tallet begynte britiske innvandrere å kolonisere østkysten av Nord-Amerika, og i disse koloniene ble tankene om opprørsrett, folkesuverenitet og maktfordeling satt ut i livet.
folketallet i koloniene vokste raskt, slik at det i 1770-årene var kommet opp i ca. tre millioner mennesker fordelt på 13 selvstyrte kolonier underlagt den britiske kronen. Koloniene var svært forskjellige. Mange av de første kolonistene i de sørlige statene hadde adelig bakgrunn. De importerte slaver fra Afrika som arbeidskraft til store bomulls- og tobakkplantasjer. I de nordlige koloniene var slavehold uvanlig. De såkalte Ny-England-statene var dominert av selveiende bønder og handelsmenn med en streng protestantisk-kalvinistisk bakgrunn.
Men til tross for dette idealet førte kolonistene både i sør og nord brutale kriger for å drepe og fordrive den indianske urbefolkningen, slik at de kunne legge nye landområder til koloniene sine. Dessuten var de stadig i konflikt med spanske og franske kolonister i sør, vest og nord.
