- Hvor mange mennesker levde i Norge ca. år 1500?
Cirka 150.000 mennesker.
- Hvor høyt var folketallet midt på 1600-tallet og omkring år 1800?
Midt på 1600-tallet levde 440.000 folk her. I 1700 over 700.000, og på 1800-tallet omtrent 900.000.
- Hva skjedde med det norske riksrådet da Norge og Danmark kom i fast union i 1536-37?
Kort svar: Riksrådet ble oppløst.
Langt svar: Kong Fredrik 3. hadde problemer etter freden med Sverige i 1660 fordi han hadde lånt penger av borgere i København for å kunne føre krig. Nå satt han derfor i bunnløs gjeld. Han sammenkalte derfor til et stendermøte i København hvor representanter for adelen, prestene og borgerne ble innkalt – men ikke den fjerde standen, bondestanden. Målet for møtet var å få orden på statsfinansene.
På møtet krevde borgerne og prestene at også adelen skulle betale skatt, noe de aksepterte av frykt for å miste enda flere privilegier. Men adelen foreslo likevel at de andre stendene skulle betale enda mer skatt, men da trakk borgerne og prestene fram et trumf-kort: Fredrik 3. og hans etterkommere kunne få arverett til tronen, noe som ville føre til at det adelige riksrådet ville miste muligheten til å velge konge.
Da slo Fredrik 3. til ved at lojale soldater stengte byportene og sperret adelen inne, slik at den ble tvunget til å tilby kongen arveretten. Fredrik 3. fikk da håndfestningen tilbake, og stendene vedtok at kongen selv skulle få bestemme hvordan Danmark-Norge skulle styres. Han grep da sjansen og sikret seg enevoldsmakt ved å si at han hadde fått makten direkte fra Gud, og riksrådet ble oppløst. Enevelde som styreform ble fastslått i Kongeloven av 1665, og ble Norges grunnlov helt fram til 1814. Danmark beholdt den til 1848.
- Hvilke følger fikk unionen med Danmark for norsk språk og kultur?
Nordmennene måtte rette seg etter det kongen i København og hans danske adelsmenn bestemte. Kongen innførte reformasjonen også i Norge, og han overtok all jorda som tidligere tilhørte den katolske kirken. Skriftspråket i Norge ble dansk, selv om norsk talemål og norske skikker levde videre.
- Hvorfor var norske bondefamilier friere enn bondefamilier i Danmark?
I Norge var bøndene friere fordi det ikke fantes store, sammenhengende adelsgods, og det var uansett langt til makthaverne i København enten det gjaldt storbønder på Østlandet, fiskerbønder på Sunnmøre eller reindriftssamer i Finnmark. Høye fjell og dype daler hjalp også.
Derimot på de danske godsene levde bøndene i ufrihet under strengt oppsyn. Bondefamiliene kunne ikke flytte uten godseierens tillatelse, og de måtte gjøre dagarbeid på godseierens jord.
- Mange norske bønder var leilendinger. Hvorfor ville de bli selveiere?
Det var flere grunner til at leilendinger mislikte at de ikke selv eide jorda og gården:
- leieavgift måtte betales for de delene de ikke eide
- en leilendingssønn hadde ikke rett til å overta gården etter foreldrene
- kunne ikke hogge tømmer fritt i gårdens tilhørende skog, noe de gjerne ville da de forsto at det var endel penger å tjene på hogst fordi etterspørselen etter trelast økte.
- Hvorfor vokste husmannsvesenet fram fra midten av 1600-tallet?
Husmannsvesenet vokste fram som et resultat av den hurtig voksende befolkningen. Selv om nye gårder ble ryddet, gamle gårder som sto tomme etter svartedauden ble ryddet på nytt, så var det rett og slett ikke nok. Husmannsvesenet vokste fram slik at en husmannsfamilie kunne leie jord av en bonde – en husmannsplass i utkanten av gården.
- Hva var forskjellen mellom en arbeidshusmann og en bygdselshusmann?
På Østlandet arbeidet husmannsfamiliene sammen med bondens tjenestefolk, og var uunværlige for bøndene. Her ble husmennene kalt arbeidshusmenn, og de største bondegårdene kunne ha opp til 12 husmannsplasser under seg.
På Vestlandet sto det bedre til for husmennene. Plassene var små, men lå nær sjøen slik at de kunne tjene godt med penger på fiske og håndverk. Her ble husmannsfamiliene kalt bygselhusmenn eller strandsittere.
- Hvilke arbeidsoppgaver hadde fogdene og sorenskriverne?
Fogdene krevde inn skatten kongen skulle ha, og kongen sorenskrivere dømte på bygdetingene. Begge yrkesgruppene ble hatet av bøndene – ofte av god grunn.
- Hvorfor økte ikke skattetrykket etter 1720?
I enevoldstiden etter 1660 var skattetrykket hardt under den store nordiske krigen 1700-20, men i tiårene som fulgte, betalte bøndene mindre skatt. En av grunnene var at mange bønder hadde utvidet jordene sine slik at de kunne dyrke mer, og derfor beholdt de også en større del av fortjenesten selv. En annen grunn var at kongen ikke forandret skattesystemet til sin fordel, fordi han var avhengig av å samarbeide med bøndene siden jo tok seg av grunnleggende samfunnsoppgaver.
- Hvordan tok bøndene seg av de fattige på 1700-tallet?
Fattigforsorg var bøndenes ansvar. Bøndene flyttet de fattige fra gård til gård hvor de fikk mat og husly. Til gjengjeld måtte fattiglemmene arbeide så mye de orket, og livet som fattigforsørget var derfor nedverdigende og usselt. Bøndene selv hadde sjelden mer enn akkurat nok til å opprettholde sitt eget liv, i tillegg til skatt til kongen, leieavgit til jordeierne, våpen og utstyr til soldatene og lønninger til tjenestefolkene. Likevel var fattigunderstøttelsen på 1700-tallet, da det jo tross alt hindret de få som fikk hjelp fra å dø av sult.
- Hva betydde overhøring og konfirmasjon for ungdommmen?
Konfirmasjonen var en slags eksamen hvor de unge kunne vise at de forsto Bibelen, og under en gudstjeneste i kirken foregikk overhøringen, hvor presten stilte konfirmantene bibelhistoriespørsmål. Fikk man alle svar riktig ble man konfirmert og sett på som voksen med rett til å søke jobb. Klarte man det ikke måtte man prøve igjen neste år, og neste år, og neste år. Klarte de det aldri ville de for alltid bli sett på som dumme og utilregnelige i det norske bondesamfunnet.
- Hvorfor kom regning med i skolens læreplaner på 1700-tallet?
Fordi samfunnet sakte ble mer komplekst, og behøvde derfor en befolkning med bredere kompetanse enn tidligere. Det var ikke lenger nok å være en god bonde, snekker eller murer. Man måtte også ha oversikt over hvilke inntekter og utgifter man hadde.
- Hva vil det i at samene bodde i sidaer?
En sida var et område som lå ved en fjord eller elv, og samefamiliene samarbeidet om jakt, fangst og fiske. Folk i sidaen eide land og vann i fellesskap, og de jaktet på rein og bjørn, fanget hval og fisket laks. Representanter for hver familie ledet arbeidet i sidaen og sørget for at byttet ble rettferdig fordelt. Både kvinner og menn kunne være ledere.
- Hvorfor oppsto det et skille mellom flyttsamene og de samene som levde av fiske og jordbruk?
Skillet oppsto fordi fangstmetodene etter hvert ble effektivisert, noe som gjorde at beiteområdene i sidaene ble for små, slik at samene måtte drive flokkene sine over lange avstander for å finne forskjellige beitesteder for vinter og sommer. Dette igjen førte til at samene langs kysten klaget over at store reinflokker ødela jakten og fangsten deres.
På denne måten ble det skapt et skille mellom fjellsamene, altså flyttsamene, og sjøsamene, elvesamene og skogsamene.
- Hvem var Thomas von Westen?
Han var presten som ledet samemisjonen om å kristne samene på 1700-tallet.
- Hva var merkantilismen?
En handelspolitikk som ble innført i de fleste europeiske land på 16- og 1700-tallet, hvor målet var å gjøre staten sterk og selvforsynt. Det ble lagt vekt på viktigheten med å importere lite og å eksportere mye, slik at handelsbalansen med utlandet ble positiv. Statens oppgave var å støtte og regulere næringslivet og forbedre kommunikasjonene.
Merkantilistene mente også at et land burde ha mest mulig edelmetall (gull og sølv), og ekstra fordelaktig var det om landet hadde kolonier som kunne holde det med råvarer og være marked for ferdigvarer.
- Hvor hadde Danmark-Norge kolonier?
I Asia. De viktigste områdene var de tre øyene i Vestindia, St. John, St. Thomas og St. Croix.
- Hva gikk helstatspolitikken ut på?
Helstatspolitikken gikk ut på å sammensveise Danmark og Norge økonomisk, kulturelt og politisk. Allerede i 1650-årene var landene ett tollområde med høye tollmurer og importforbud.
- Hva var kjøpstadsprivilegiene?
Kjøpstadsprivilegene, eller byprivilegiene, sa at bare byborgere skulle ha lov til å selge trelast og drive handel og håndverk. På bakgrunn av dette vokste det from et storborgerskap kalt et handelspatrisiat i de norske trelastbyene Kristiania, Drammen, Fredrikstad, Larvik og Arendal.
- Hvorfor økte etterspørselen etter norsk trelast fra ca. 1600?
Det begynte på 1500-tallet da stormaktene i Europa trengte trelast for å bygge hus, handelsskip og krigsskip, og da spesielt britene og nedlenderne som syntes det var bra å kjøpe trelast i Norge på grunn av kortere transportvei enn til de store skogene i Baltikum.
På 1600-tallet var derfor Norge den største trelasteksportøren i Europa, og landet holdt stillingen de neste to århundrene.
- Hvilke bergverk vokste fram i første halvdel av 1600-tallet?
Kongsberg sølvverk, kobberverkene Kvikne, Løkken og Røros. Samt flere andre nye jernverk ble grunnlagt på denne tiden.
- Hvorfor ble fiskerbøndene avhengige av bryggekjøpmennene?
Fordi bryggekjøpmennene kjøpte mesteparten av fisken fiskerbøndene fisket. Deretter solgte de den videre til utenlandske oppkjøpere med god fortjeneste. Fra Nord-Norge seilte fiskerbøndene sørover med fangsten i åpne jekter. De trengte kreditt for å kunne kjøpe kroker, snøre, line, garn og båt, pluss at det selvfølgelig kostet penger å foredle fisken til tørrfisk og klippfisk, og å salte sild og rogn i tønner. Kanskje det viktigste var at fiskerbøndene måtte kjøpe korn og mel i byen. Alt dette gjorde at de var svært avhengige av bryggekjøpmennenes penger.
- Hva betydde navigasjonsakten for norsk skipsfart?
Norsk skipsfart tjente godt på merkantilismen, blant annet fordi kongen senket eksporttollen. Men det var uansett den engelske navigasjonsakten av 1651 som betydde mest, da loven bestemte at bare engelske skip eller skip fra det landet varen kom fra, kunne frakte varer til England. Dette førte til at nederlenderne ble stengt ute fra trelastfrakten mellom Norge og England, og ga på sin side norske redere en sjanse til å blomstre. I 1670 hadde den norske handelsflåten 270 skip med et samlet volum på 10.400 lester (22.000 registertonn etter dagens måleverdi). Dette var norsk skipsfarts første gullalder, fordi Danmark-Norge holdt seg nøytralt under de europeiske krigene i 1690-årene.
- Forklar hvordan maktbalansen i Norden ble gjenopprettet i 1720.
Den ble gjenopprettet ved at Sverige under fredsforhandlingene i 1720 mistet det meste av områdene ved Østersjøen, med unntak av Finland, og at landet igjen måtte betale toll i Øresund. Dette førte nå til at Sverige og Danmark-Norge gikk inn i en konstruktiv fredsperiode.