Kapittel 2 Antikken

1. Hva kjennetegnet en polisstat?

Det som kjenne tegner polisstatene var små bystater med tilhørende jordbruksområder. Og samfunnet ble organisert på en ny måte som førte til at flere mennesker fikk være med og styre. 

2. Hvordan ble polisstatene styrt?

Polisstatene ble styrt ved rådsforsamling med embetsmenn. Denne rådsforsamlingen besto av frie menn som ble valgt av folke eller utpekt på annen måte og  det var også avstemminger hvor borgere, ikke innvandrere og slaver, kunne være med å vedta lover og endringer i rådsforsamlingen

3. Hvorfor utvandret folk fra det greske fastlandet, hvor slo de seg ned?

Folk utvandret fra det greske fastlandet fordi det ble mangel på jord som gjorde at det ble konflikter mellom polisstatene om jorda. Folk flyktet da fra polisstatene og slå seg ned ved Middelhavet og Svartehavet.

4. Hva knyttet forskjellige greske folk sammen?

Det som knyttet alle forskjellige type grekere sammen var Språk, Religionen og Idrettsleker. 

5. Hva kjennetegnet Sparta som stat, og hvordan ble staten styrt?

Det som kjennetegner Sparta som stat var at det var en krigerstat. Spartanere påsto at de stammet fra sønnen til Zevs, Herakles. De undertvang andre greske borgere og gjorde dem til en slags halvslave kalt heloter. Spartanere inspiserte alle nyfødte gutter og så om de hadde misdannelser, hadde de det ble de kastet i en dal for å dø. Siden det var viktig for spartanere å få sunne sønner som kunne bli krigere hadde kvinnen bedre levekår enn de fleste andre greske kvinner. Staten ble styrt slik at menn over 60 år satt i et styre som ble valgt av menn over 30 år. Dette styre hadde makt til å komme med lovendringer. Ved siden av dette hadde Kongen i Sparta resten av makten.

6. Hva kjennetegnet Aten som stat, og hvordan ble staten styrt?

Det som kjennetegner staten Aten var at den var Spartas fremste rival. Det som kjennetegner Aten var det det var et fredfullt samfunn hvor filosofene kunne gå rundt å filosofere. Måten Aten ble styrt på var med demokrati, altså et samfunn hvor folket bestemte. Hvert år ble 500 menn over 30 år valgt gjennom loddtrekning av staten.

7. Hva var perserkrigene, og hvilket utfall fikk de?

Perserkrigene handler om at Persia gikk til angrep på Hellas for å prøve å ta over land. Det persiske rike i øst ble stadig mektigere. På 500-tallet tvang Dareios de greske polisene langs vestkysten av lille Asia under seg. De ba da om hjelp fra Hellas. Dette gjorde slik at Dareos gikk til angrep på grekerne. Dette gjorde at atenere og spartanere stod sammen. Perserne led nederlag mot grekerne i det første invasjonsforsøket. Mens grekerne ventet på hevn for nederlaget fra perserne bygget de opp krigsskip som gjorde at perserne led nederlag igjen når de prøvde.

8. Hva ble resultatet av Aleksander den stores felttog?

Han erobret Egypt, Perserriket og land helt øst til elva Indus

9. Hvordan ble den romerske republikken styrt?

Den romerske republikken ble styrt av konger i begynnelsen, før republikken ble innført i ca. 510 f.Kr. Republikken hadde ulike politiske institusjoner, men var allikevel et oligarki der et fåtall av de rikeste borgerne styrte. Den viktigste politiske institusjonen var senatet, der det satt representanter fra de rikeste familiene i Roma. Senatet avgjorde i realiteten de viktigste sakene, selv om det ikke hadde formell beslutningsmyndighet. Dets egentlige oppgave var å gi råd til folkeforsamlingen og embetsmenn. Folkeforsamlingen tok avgjørelser om krig og fred, valgte embetsmenn og vedtok eller forkastet lovforslag. I folkeforsamlingen kunne borgere over 18 år møte, og de stemte i grupper. Siden de rikeste borgerne utgjorde flest stemmegrupper, var det disse som hadde størst innflytelse. Folkeforsamlingen tok stilling til saker som senatet hadde diskutert på forhånd – det var farlig å vedta saker i folkeforsamlingen uten å gå om senatet. Det var også ulike typer embeter i republikken, som ediler og folketribuner, men det høyeste en borger kunne nå på embetsstigen var å bli konsul. Konsulene ledet staten og var hærførere i krig – to konsuler ledet samtidig, og for å hindre eneherskere ble de bare valgt for ett år av gangen.

10. Hvorfor og hvordan utvidet Roma sin makt?

Roma utvidet sin makt på flere måter, men i hovedsak gjennom krigføring og erobringer. Fra 400-tallet f.Kr. var romerne i stadige konflikter, som de ofte gikk seirende ut av. Årsakene til konfliktene kan ha ligget i befolkningsøkning, behov for mer land og tilgang til flere ressurser. De utvidet sin makt og sitt territorium kraftig de neste århundrene. På 200-tallet f.Kr. hadde de kontroll over hele den italienske halvøya, og videre fulgte ekspansjon langs Middelhavet. Romerne lyktes i å ekspandere av flere grunner, for det første hadde de en stor hær, siden deres forbundsfeller (del av Romerriket, men i stor grad selvstyre) måtte stille soldater til rådighet for romerne. Soldatene var godt utrustet, og viste stort mot og disiplin i krig – kanskje på grunn av hard kollektiv avstraffelse om man ikke lyktes. En annen årsak til at Roma lyktes med å utvide sin makt, var det godt utbygde veinettet (rask forflyttelse av soldater) og det at romerne var dyktige politiske taktikere

11. Hvordan kom Cæsar til maken, og hvorfor ble han drept?

Han gjorde opprør mot senatet og invaderte Roma med hæren sin. Det førte til at en gruppe senatorer gikk sammen om å myrde Cæsar, og han ble drept i mars samme år.

12. Hvordan ble Oktavian til Augustus?

Han fikk tittelen av senatet fordi de trodde han hadde reddet republikken. Hovedtrekkene som kjennetegnet hans styre, var blant annet at han bevarte republikkens former og institusjoner.

13. Hvordan holdt keiserne kontrollen over befolkningen i Roma? 

Ved å gi dem gratis «brød og sirkus» på amfiteatre rundt i byen.

14. Hvilke endringer foretok keiser Konstantin i styre av riket?

Da keiser Konstantin kom til makten grunnla han Konstantinopel som ny hovedstad for den østlige delen av riket og favoriserte kristendommen.

15. Hvorfor gikk Vestromerriket under, mens Østromerrike bestod?

Det Vestromerriket hadde lavere folketall og var svakere militært mens Østromerske riket, klarte å bestå fram til 1453 fordi de blant annet stod mye bedre imot presset fra folkeinnvandringene langs grensene. Årsaken til det kan ha vært jordreformene på 600-tallet som la grunnlaget for en stor og lojal hær av frie bondesoldater. I tillegg lyktes keiserne mye bedre med å skape et velutbygd byråkrati og lovverk som sikret indre kontroll og stabilitet.

Was this helpful?

4 / 1

Legg igjen en kommentar 0

Your email address will not be published.