Kapittel 4 Norge i vekst 1500-1800 Sammendrag Historie Vg2

4: Norge i vekst 1500-1800

Norge-Danmark og Sverige var jevnsterke og eide like mye land. Men svenskene syns det var irriterende at bare den lille åpningen ved Gota elv gav dem tilgang til Nordsjøen. Svenske lyktes på 1600-tallet. Gjennom deltakelse i trettiårs-krigen sikret de seg områder i Baltikum og Tyskland. Ved freden i 1660 sto Sverige fram som stormakten i Norden

Statskuppet i 1660

  • Danmark-Norge kom svekket ut. Også kongen hadde problemer etter freden. Han hadde lånt penger av borgere i København for å kunne føre krig, og nå satt han i stor gjeld. Han innkalte til møte, og der møtte representanter for adelen, prestene og borgerne. Prestene og borgerne krevde at adelen betalte skatt, det gikk adelen med på, men at prestene og borgerne måtte betale mer. Da trakk de trumfkortet: Fredrik 3. og hans etterkommere kunne få arverett til tronen. Da ville det adelige riksrådet miste muligheten til å velge konge. Fredrik 3. slo til og stengte byportene og sperret adelen inne. Den ble tvunget til å tilby kongen arveretten. Stendene vedtok at kongen skulle bestemme hvordan Danmark-Norge skulle styres. Han sikret seg enevoldsmakten og riksrådet ble oppløst¨


Fra katastrofe til fremgang

  • Fra 1500 begynte framgangen etter nedgangen i seinmiddelalderen. Folketallet økte og midt på 1600-tallet var det 440 000 innbyggere. Hundre år seinere var det over 700 000, og da Norge brøt ut av unionen med Danmark, var det 900 000
  • En forklaring på at folketallet steg, var at pestene gradvis ble borte
  • Fra 1537 var Norge en del av Danmark. Dansk ble skriftspråket, men norsk talemål og skikker levde videre
  • Nye arbeidsplasser, men de fleste var fortsatt bønder og fiskere. Tørrfisk var populært, og andre land ville kjøpe trelast

Bondesamfunnet

  • Mellom 1500 og 1800 bodde 9 av 10 mennesker i Norge på landsbygda. På Østlandet og i Trøndelag drev de med korn, mens på norskekysten drev de med fiske ved siden av gårdsdrift. I fjellbygdene og i innlandet drev de med jakt og fisket i innsjøene
  • Ekteskap sto sterkt, og presten krevde seksuell avholdenhet før bryllup, men det tok ikke bondefamilien så nøye. På 1700-tallet var halvparten av brudene gravide. Barna ble godt opplært i arbeid
  • Midt på 1600-tallet eide bøndene bare 20% av den jorda de dyrket. Resten tilhørte kongen, adelen og borgerne. Dette mislikte leilendingene, bla. for de måtte betale leie, sønnen kunne ikke arve og de kunne ikke fritt hogge tømmer på området. Det var mye penger å tjene på skogen. På 1800-tallet levde de fleste på selveierjord. Hvorfor ville jordeierne selge til bøndene?
  • Kongen var jo den største jordeieren, og siden han var i gjeld til borgerne i København etter krigen mot Sverige, begynte han å selge jord. Borgerne ville ha penger istedenfor jord, for de skjønte at det var mer penger å hente i sagbruk enn i jordbruk

Husmannsvesenet

  • Etter år 1500 trengte flere og flere arbeid. Gårder ble ryddet etter svartedauden og arbeidsplasser ble til ved sagbruk og bergverk. Men det var ikke nok arbeid til alle. Derfor vokste husmannsvesenet frem fra midten av 1600-tallet
  • En husmannsfamilie leide jord av en bonde. Dette ble kalt en husmannsplass. Familien bygget hus og dyrket i utkanten av gården, nok til ei ku og noen sauer
  • Folkeøkningen var hovedgrunnen til at husmannsvesenet fikk så stort omfang. Bonden trengte arbeidskraft. De største gårdene kunne ha 10-12 husmannsplasser rundt seg
  • Husmennene levde farlig på Østlandet, bonden kunne be de flytte hvis de ble for gamle eller syke. Det var tryggere på Vestlandet, der tjente de godt pga. fiske og håndverk
  • På 1600-tallet var misnøyen stor. Kongen krevde skatt for å føre krig mot Sverige. Fogdene krevde inn skatten for kongen. Sorenskrivere dømte på bygdetinget
  • På 1700-tallet betalte bøndene mindre skatt. Mange bønder hadde utvidet jordene sine, slik at de kunne dyrke mer, og kongen hadde ikke forandret på skattesystemet med bøndene. Han var avhengig av samarbeid siden de tok seg av grunnleggende samfunnsoppgaver. Her er noen av dem:
  • Bøndene hadde verneplikt, de betalte selv for mat og våpen. Fattigforsorgvar bøndenes ansvar. Foreldreløse barn og syke gamle pliktet bøndene å ta seg av. Fattige ble sendt fra gård til gård hvor de fikk mat og husly
  • I 1736 kom skolen og konfirmasjon. Hovedmålet med skolen var å lære om kristendommen. Skolevesenet ble ledet av representanter for bøndene og presten i bygda. Lærerne var ofte late menn, skadede håndverkere eller menn som ville slippe å bli soldater
Samefolket

  • Samene bodde i sidaer. En sida var et område som lå ved en fjord eller en elv. Det ble konflikter mellom sidaene, og det ble skapt et skille mellom fjellsamene, skogsamene, sjøsamene og elvesamene
  • Finnmark var samenes kjerneområde. De betalte skatt med pels og tørrfisk. De tilbad mange guder og ånder. Enkelte samer ble regnet for å ha spesielle evner slik at de kom i kontakt med kreftene i naturen og avdøde slektninger

Næringsutviklingen

  • Merkantilismen het den handelspolitikken som ble ført i de fleste europeiske land på 1600- og 1700-tallet. Målet var å gjøre staten sterk og selvforsynt. Det var viktig å importere lite og eksportere mye
  • Danmark-Norge skaffet seg kolonier i Asia. På sukkerplantasjene arbeidet slaver som var kjøpt eller fanger i Afrika. I andre halvdel av 1700-tallet fraktet dansk-norske slaveskip 50 000 afrikanere til Vestindia samtidig som de importerte like mange fra andre land. Sukkereksport stod for halvparten av den danske utenrikshandelen mot slutten av 1700-tallet
  • Kornmonopol i Sør-Norge, så de fikk enerett på denne handelen
  • Kong Kristian 4. ble kalt «kongen som oppdaget Norge». Han håpet at norske fjell var fulle av edle metaller. Kongen ønsket at ressursene i Norge skulle føre til at han vant kampen mot Sverige om hvem som skulle være stormakten i Norden. Målet var å sikre Danmark-Norge kontrollen over Troms og Finnmark, for Sverige og Russland vill ha disse områdene
  • Kristian 4. mente at Svalbard var en del av Grønland, som tilhørte Danmark-Norge, derfor ville han kreve toll av skip som seilte mellom norskekysten og Svalbard. Etter en krig på 1600-tallet, oppga Sverige kravene om Troms og Finnmark.
  • Kristian var en fargerik konge. Han hadde 24 barn med fem kvinner. Han var glad i fest og drikkelag. Han opprettet den første norske hær, da han skjønte tidlig at Norge var en god ressurs, økonomisk og militært
  • Han navnga Kristiania og har æren for rette gater i rutenett i byen

Bergverksdrift


  • Kristian 4. hentet eksperter fra Tyskland og begynte letingen etter malm. Arbeidet gav resultater. I 1623 oppdaget to gjetere sølv i Sandsvær. Kristian grunnla byen Kongsberg. 150 år senere var Kongsberg sølvverk den største arbeidsplassen i Norge med 4000 arbeidsplasser, og byen hadde drøyt 8000 innbyggere
  • Flere jernverk ble grunnlagt og produksjonen steg jevnt. Kriger i Europa sørget for en virkelig økning. Hverdagen for en bergverksarbeider var hard og lite lønnet

Trelasthandel

  • På 1500-tallet trengte stormaktene i Europa trelast for å bygge hus, handelsskip og krigsskip. Omkring 1600 var Norge den største trelasteksportøren
  • Ved elver og bekker bygde bøndene enkle og effektive oppgangssager. Men gradvis ble bondesageierne skjøvet ut av produksjonen. En grunn var at det trengtes mer kapital for å bygge og drive sagene. En annen var at kongen i 1662 bestemte at bare byborgere skulle ha lov til å selge trelast og drive handel og håndverk

Fiske

  • På 1600- og 1700-tallet levde om lag to femtedeler av befolkningen i bygder der fisket var en stor del. På Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge var fisket den store inntektskilden ved siden av jordbruket. Det meste av fisken kjøpte bryggekjøpmennene i Bergen og Trondheim, og solgte videre til utenlandske oppkjøpere

Byvekst

  • Kong Fredrik 3. sin lov, Kjøpstadsprivilegiene, sa at byborgerne skulle ha enerett til å drive handel og håndverk. Denne loven skaffet norske borgere makt og rikdom. Men det var først og fremst befolkningsveksten og framgangen i de nye næringene som gjorde at det vokste fram nye byer mellom 1500 og 1800
  • Tre gruppe mennesker: kongens embetsmenn, borgerne og gruppen «andre». Embetsmenn var det få av, borgerne utgjorde 30-40% av befolkningen, mens «andre» var det flest av. Det var tjenestefolk, arbeidere, soldater, prostituerte og fattige

Kampen om ressursene i Norden

  • I 1660 grep den dansk-norske kongen enevoldsmakten, men det var fremdeles Sverige som var stormakten i Norden. Sverige hadde tatt kontroll over områder med enorme ressurser
  • Under den nordiske krig i 1700-1720 kom Norge under hardt press fra Sverige, som ønsket å få full kontroll over de rike ressursene i Østersjø-områder. Korn, fisk, tømmer, lin, tjære og bek var varer som lokket.
  • I 1715 erobret han Karl 12. Kristiania, men han mistet livet to år senere under beleiringen av Fredriksten festning i Halden
  • Under fredsforhandlingene i 1720 ble maktbalansen i Norden gjenopprettet, og svenskene mistet det meste av områdene ved Østersjøen, unntatt Finland, og landet måtte igjen betale toll i Øresund

Norge som ressurs

  • Veksten i Norge mellom 1500 og 1600 påvirket folk på godt og vondt. I perioden ble flere bønder selveiere, mens husmennene ble underklassen på bygdene. Noen få borgerfamilier tjente enormt på trelast, bergverk og fiske. Størstedelen av skatte- og tollinntekter fra Norge gikk til Danmark.
  • Norge var et eget rike selv om landet ble styrt fra København. Norge hadde økonomisk og kulturell elite av embetsmenn og storborgere, og den hadde respekt for bøndene. Det var denne eliten som tok ledelsen da Norge brøt ut av unionen med Danmark i 1814
Kapittel 4 Norge i vekst 1500-1800 Sammendrag Historie Vg2

Was this helpful?

0 / 0