Kapittel 2 Antikken Sammendrag Historie Vg2

2: Antikken Sammendrag 

  • 700 f.Kr til ca. 500 e.Kr
  • Gresk og romersk kultur dominerte Middelhavsområdet

Polisstatvar en by med et landbruksområde rundt

  • Befolkningen i polisen var delt i tre grupper med ulik status: borgere, fremmede og slaver. Borgere var menn som eide jord og i stand til å delta i forsvaret. Fremmede var folk utenifra som ikke hadde borgerskap. De eide ikke jord men drev med handel og håndverk. Slavene hadde ingen rettigheter
  • Bare borgere kunne delta i politikken, men ikke kvinner
  • Mangel på jord var et problem, så polisstatene kjempet stadig mot hverandre for å erobre dyrkbar mark
  • De 600 polisstatene ble aldri samlet til ett rike, men de dyrket felles guder og snakket samme språk
  • De hadde guder for alt, skog, fjelltopp, ekteskap, lov og rett, elskov.
  • Grekerne hedret gudene gjennom idrettskonkurranser i Delfi og andre steder i Hellas, de kaltes «De olympiske leker». Her var det våpenhvile, og seierherrene fikk en olivenkrans rundt hodet. En seier betydde så mye for polisstaten at vinnerne kunne bli begunstiget med statuer og gratis måltider hele livet
  • En polisstat som gjennom tidene fikk mange olympiske vinnere, var Sparta, krigerstaten fremfor alle i Hellas
  • Sparta vandret inn nordfra og ved brutal krigføring undertvang andre greske folk og gjorde dem til halvslaver som ble kalt heloter
  • De drev ekstrem militarisering av mennene og hvert nyfødte guttebarn ble kontrollert av staten. Ble gutten funnet for svak, ble han kastet i en fjellkløft. De som var sterke nok måtte ved 7 års alder flytte fra foreldrene
  • Mennene hadde ofte homofile forhold, det styrket samholdet i krig
  • Aten ble Spartas fremste rival blant de greske polisstatene
  • Aten ble sett på som tilbakestående, men etter lang tid forsto de at de måtte samarbeide dersom de skulle klare seg i konkurransen. Alle våpenføre menn sluttet seg til en felles hær. Til å styre staten utpekte folkeforsamlingen hvert år 500 menn til en rådsforsamling
  • Dette styret, demokrati, regnes som opprinnelsen til det moderne demokratiet, selv om flertallet av befolkningen, kvinner, fremmede og slaver, var utelukket


Perserkrigerne (490-479 f.Kr)

  • For en gangs skyld sto atenere og spartanere sammen. Få trodde at den persiske hæren kunne slås, men perserne led nederlag i det første invasjonsforsøket

Atens gullalder var på 400-tallet f.Kr

  • Atenerne hadde fordel av at deres polis va størst med ca. 300 000 innbyggere. Ca 40 000 menn hadde rett til å stemme, til sammenligning med 8000 spartanere med borgerrett
  • Penger var tatt i bruk og Aten hadde rike sølvgruver på sitt område
  • En gift kvinne som gikk ute kunne risikere å bli voldtatt, og da hadde mannen plikt til å skille seg fra henne

Filosofibetyr kjærlighet og visdom og de første filosofene bodde i Lilleasia på 500-tallet f.Kr. en av dem var Pytagoras, som videreutviklet matematikken

  • Antikkens store filosofier var Sokrates, Platon og Aristoteles. Alle bodde i Aten, der var det større rom for kritisk tenkning pga. demokrati og debatter i folkeforsamlinger
  • Sokrates vandret rundt i byen og stilte spørsmål til folk om moral som fikk dem til å forstå hvor lite de kunne. Dette virket provoserende for mange og han ble dømt til døden for å ha forført ungdommen og undergravd troen på Atens guder
  • Sokrates skrev ikke noe selv. Det var eleven hans, Platon, som gjorde tankene hans kjent. Platon grunnla en filosofisk skole i Aten, Akademiet, som holdt det gående i nesten 1000 år
  • Platons tenkning var åndelig og fikk stor innflytelse på kristne. Han mente at eldre menn med filosofisk utdannelse skulle ha mest makt
  • Aristoteles var Platons elev. Han mente at kvinnene ikke var fullverdige mennesker og skulle ikke ha noe å si i styret av staten, slik som Platon mente
  • Aristoteles skrev om biologi, politikk, diktekunst og var opptatt av at vi skulle bruke fornuften og tenke logisk

Peloponneskrigen (431-404 f.Kr.)

  • Atens storhetstid ble avbrutt ved at det brøt ut en nesten 30 år lang krig mellom Sparta og Aten. En sannsynlig årsak var at spartarne fryktet at atenerne skulle bli for mektige fordi de tok kontrollen over stadig flere mindre polisstater
  • Det brøt ut pest i Aten og spartanerne mistet så mange hoplitter at det bare var 2000 igjen med borgerrett. Spartanerne søkte hjelp fra perserne mot at perserkongen igjen fikk kontrollen over de greske polisene i Lilleasia
  • Etter at de greske polissatene hadde svekket hverandre ved indre strid på 300-tallet f.Kr. ble de erobret av kong Filip av Makedonia
  • Filips mål var å forene grekere og makedonere i et angrep på perserriket. Etter hans død fulgte sønnen, Aleksander «den store» opp dette ved å gjennomføre et felttog. Han drev persere ut av Lilleasia og Egypt og utnevnte seg til farao
  • Aleksander gjennomførte et fem år langt felttog som knuste perserriket. Han døde i Babylon i 323 f.Kr. etter et drikkegilde

Roma ble til ved at bønder slo seg sammen rundt en felles handelsplass som de kalte Forum. På 600-tallet ble Roma et sentrum for handelen mellom folk ved kysten og innlandet

  • Romerne var en blanding av mange folkeslag som snakket latin
  • Republikken ble ikke styrt av eneherskere, konger, men av to stk.
  • Romerne hadde en folkeforsamling som ble kalt senatet. Først var det bare menn fra en liten gruppe fremstående familien, kalt patrisiere, som hadde rett til å sitte i senater og være embetsmenn. Resten av den frie befolkningen ble kalt plebeiere. De var underlagt atrisierne både politisk, økonomisk og sosialt
  • I lengden fant de ikke i sen dominansen og de gikk til millitærstreik, flyttet ut av byen og laget sitt eget statsapparat. Patrisierne gav etter og de flyttet tilbake til Roma og skillet mellom de to gruppene ble mindre viktig
  • Fra 400-tallet f.Kr var romerne stadig i konflikter med nabofolk. Krig ble en normaltilstand og Romerne var en fryktet motstander
  • Romerne gjorde krigsfanger til slaver. De bygde en stor krigsflåte og erobret Sicilia, Sardinia og Korsika. Forskere tror at de ble avhengig av krig siden de erobret så mye
  • På 100-tallet la romerne også Makedonia og de greske bystatene under seg. På denne tiden var det nok like mange slaver som frie mennesker på den italienske halvøya.
  • Det var statussymbol å ha en slave til å ta seg av oppdragelsen
  • Julius Cæsar erobret Gallia (Frankrike og Belgia) og sikret seg store rikdommer at han kunne kjøpe seg lojaliteten til titusener av soldater
  • Senatet fryktet Cæsars makt, og i år 49 f.Kr. gav de ham ordre om å nedlegge kommandoen over hæren sin. Cæsar nektet å følge senatets order og gjorde opprør ved å føre soldatene sine inn i selve Roma, noe som var strengt forbudt.
  • Cæsar ble drept i 44 f.Kr. på vei til et møte
  • Oktavian Augustus, adoptivsønn til Cæsar, kom til makt og ble erklært til gud. Romerne overtok de greske gudene og gav den latinske navn. Disse religionene kom likevel til å bli utkonkurrert av en helt ny religion, kristendommen
  • Under Augustus nådde Romas befolkning en million mennesker. Bare byer i Kina var av tilsvarende størrelse. Roma var verdens hode, og folk fra hele riket søkte hit.
  • For å holde kontroll tilbød keisere og stormenn folket «brød og sirkus». Mest berømte amfiteatre er Colosseum, som hadde plass til 50 000 mennesker. Her kjemper gladiatorer mot hverandre, folk ble revet i filler eller spist av ville dyr
  • Augustus regnes som Romerrikets første keiser, og da han døde i år 14, hadde han styrt i nesten femti år. De første 200 årene etter hans regjeringstid kannes Pax Romana, romerfreden, fordi det stort sett var fred innad i riket
  • Tidlig på 300-tallet var det igjen et virvar av keisere som kjempet om makten. I England utropte soldatene hærføreren Konstantin til keiser. Han anla i år 330 en ny hovedstad mellom Middelhavet og Svartehavet som han gav navnet Konstantinopel. Roma ble etterlatt i en bakevje
  • Selv om Konstantin favoriserte de kristne, som utgjorde ca. 10% av befolkningen, mente han nok at folk med ulike religioner kunne leve side om side. Det var keiser Teodosius som gradvis gjorde kristendommen til en statsreligion fram til år 392.
Kapittel 2 Antikken Sammendrag Historie Vg2



Was this helpful?

0 / 0