Den kalde krigen Sammendrag Historie Vg2-Vg3

Den kalde krigen betegner spenningsforholdet mellom USA og Sovjetunionen fra siste halvdel av 1940-årene til 1991. I denne perioden stod to supermakter mot hverandre, og de hadde sine tilhengere og allierte. Verden ble delt inn i to fiendtlige leirer: øst og vest. Den kalde krigen var i stor grad en ideologisk maktkamp der det var viktig for USA og Sovjet å få spredd sine økonomiske og politiske systemer til så mange land som mulig

De sto statene representerte motsetningen i økonomi og politikk. USA hadde et demokratisk politisk system med to dominerende partier og en kapitalistisk markedsøkonomi. Sovjetunionen var et kommunistisk ettpartidiktatur med en statsdirigert planøkonomi. De ideologiske motsetningene skapte fiendebilder og frykt som i seg selv ble drivkrefter i den kalde krigen. Den gjensidige frykten for angrep fra fienden førte til mistenksomhet, spionasje og våpenkappløp. Begrepet kald krig brukes fordi det aldri var direkte væpnede konfrontasjoner mellom USA og Sovjetunionen. De bekjempet hverandre med propaganda, drev psykologisk og økonomisk krigføring mot hverandre, og de konkurrerte om innflytelse i andre verdensdeler

Begge statene hadde sine interesseområder der de forsøkte å få fotfeste og kontroll. Under den kalde krigen var det militære konflikter flere steder i verden der supermaktene stod mot hverandre ved hjelp av stedfortredere (proxykrigerà Stedfortredende kriger) Det vil at de enten forsynte hver sin krigførende part med våpen og rådgivere, eller den ene supermakten kriget selv, mens den andre støttet motparten politisk og økonomisk. Koreakrigen i 1950-årene, Vietnamkrigen i 1960- og 1970-årene og krigen i Afghanistan i 1980-årene er eksempler på dette.

Motsetningene mellom USA og Sovjet kan spores helt tilbake til den russiske revolusjonen i 1917. USA oppfattet den nye sovjetstaten som det verst tenkelige: Et system som brøt med kapitalismen og demokratiet og gikk inn for en verdensrevolusjon. Etter revolusjonen forsøkte Sovjetunionen ved hjelp av Komintern å spre revolusjonen og sovjetisk ideologi til flest mulig land. Forestillingen om «den røde fare» slo rot i USA og i andre vestlige land. Under andre verdenskrig samarbeidet USA og Sovjetunionen for å bekjempe det nazistiske Tyskland, men det var likevel motsetningen og stor mistenksomhet mellom statene.

I 1945 møttes Churchill (Storbritannia), Roosevelt (USA) og Stalin (Sovjetunionen) i Jalta (Jaltakonferansen) på Krimhalvøya. Her snakket de om etterkrigstiden, og spesielt Polens og Tysklands framtid.

Prosentavtalen, oktober 1944. Churchill og Stalin diskuterer hvor mye makt de to statene skal ha prosentvis i ulike land i Øst-Europa og på Balkan. Stalin vil ha buffersoner. Stoler bare på egen sikkerhet


Jaltakonferansen, februar 1945.
Vestmaktene frykter et delt Europa. Sikre Polens frihet blir et viktig spørsmål, og russiske tropper skulle ut av Polen og Stalin lover frie valg. Senere i 1946 advarer Churchill om at det er har blitt et jernteppe i Europa, et skille mellom Øst og vest Europa der Sovjet styrer i Øst. Videre: Denazifisering, demilitarisering og ny inndeling av Tyskland. Å ruste Tyskland ned er økonomisk negativt.


Potsdam, juli 1945. Tyskland deles i fire okkupasjonssoner. USA, FRA, GB og Sovjet henter ut krigsskadeerstatninger fra eget område

FN var ment som en konfliktløser i det internasjonale samfunnet, men ble handlingslammet av konflikten mellom USA og Sovjetunionen og vetoretten i FNs sikkerhetsråd. De nåværende medlemmene av FN med vetorett er Russland, Kina, USA, Storbritannia og Frankrike

Frankrike var ydmyket etter 2. verdenskrig og ville straffe Tyskland beinhardt. De får en okkupasjonssone grunnet et nært forhold med britene, fordi britene vil ha et sterkt Vest-Europa, men fremstår som kranglete både mot USA og Storbritannia

Italia var redusert. Skaffet seg en fredsavtale. USA kontrollerer det meste

Japan var redusert etter 2. verdenskrig. De ble okkupert av USA. De må tåle begrensninger og nedrustninger. Kun 1% av BNP brukes til forsvar. Japan blir avhengig av USA. En sikkerhetsavtale opprettes med USA.


Hvis man skal holde seg til en temperaturskala så kan vi si at det det var historiske hendelser i denne perioden der forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble varmt. Eks. Invaderingen av Tsjekkoslovakia, Koreakrigen, Cubakrisen, Vietnamkrigen og invaderingen av Afghanistan, stjernekrigen (The Evil Empire) er eksempler på dette.

Vi sier gjerne at den kalde krigen består av perioder med spenning og avspenning.

Was this helpful?

0 / 0