Nasjonalismen – Historie Vg2-3 Sammendrag

Nasjonalismen

Hvor kommer nasjonalismen fra?

Nasjonalismen har sitt opphav fra tiden etter den franske revolusjonen. Etter den franske revolusjonen var det denne ideologien som hadde størst vekst i Europa. Troen på nasjonen. Nasjonalismebegrepet blir ofte delt inn i to forskjellige former for nasjonalisme

Demosnasjonalisme (demos – folk) fellesskap av mennesker som er født like og med grunnleggende rettigheter.  Det nye Frankrike la vekt på denne type nasjonalisme. Det betyr at staten var nøytral ovenfor kultur, religion og rase. Menneskene fikk et statsborgerskap som sikret folk med ulik bakgrunn samme rettigheter.

Etnonasjonalisme (etnos – etnisitet, folk med samme kulturbakgrunn)  etnisiteten til befolkningen og lik kulturbakgrunn var grunnlaget for å kunne bli en del av nasjonen. Etnos – nasjonalstaten Tyskland ville skape denne nasjonalfølelsen ved å se tilbake på storhetstiden i historien, og se på eventyr og sagn som var formidlet fra generasjon til generasjon. Det rettet fokus innover mot kulturarven og skapte stolthet blant folk. På denne måten var folket bundet sammen gjennom en felles kultur og fortid.

Sentrale trekk ved nasjonalismen

Hovedtrekkene i nasjonalismen er at et folk med felles identitet (kultur, språk, religion, historie) har et bestemt område der de kan bygge sin nasjon, sin nasjonalstat. Da handler det ofte om «oss» som nasjon, ha fokus på «oss» bygge opp nasjonen til å bli bra og sterk. Det medfører at det blir fokus på et «dem» som i mange tilfeller har blitt naboland med andre kulturer, overlegne stater som har et eierskap over et folk osv.

Om vi skal se på nasjonalismen i dag, kan vi se nasjonalistiske tanker har en del fokus på «oss» versus «dem» innad i nasjoner. På grunn av innvandring og en stadig økt globalisering har det kommet større mangfold inn i de sterke nasjonene. Dette rokker ved de etnos-nasjonalistiske verdiene som bygger på felles kulturarv, historie og religion. «Oss» og «dem» får en splittende virkning innad i nasjonen. Dette kan vi også se tilfeller av tidligere i historien. Før i tiden var «dem» ofte den store stygge naboen som kontrollerte «oss», f.eks. Danmark og Sverige i Norge og Østerrike-Ungarn i Balkan.

Nasjonalismen som krutt

Nasjonalismen sin evne til å binde befolkningen sammen hadde stor betydning for den politiske utviklingen på 1800-tallet. På den

Både i Tyskland og i Italia fungerte nasjonalismen som kitt. Det betyr at ideologien, fokuset på kulturen, språket, felle strekkene ved folket, førte de sammen.

Det blir feil å omtale Tyskland som Tyskland, fordi før 1871 het området Preussen og det var ikke én samlet nasjon. Tyskerne, forskjellige småstater, før kongeriket Preussen samlet det til en sterk industristat, fattige jordbruksområder i øst, vanskeligheter med handel (skatt osv), sterkt ønske om et samlet Tyskland (borgerskapets ønske). Nabolandene (Østerrike-Ungarn, Frankrike) så på dette ønsket som en trussel og støttet ikke ønsket om samlingen av tyskerne. Preussen, krig mot nabolandene, for å samle seg. Gjennom kriger mot nabolandene mellom 1864 og 1871 samlet Otto Von Bismarck Tyskland til et rike. 1871 – Tyskland eget keiserrike. à konservative tankegangen i fokus. Stolthet over å ha samlet folket til et rike, feller fiende er veldig samlende.

Nasjonalismen som dynamitt

Balkan består av mange forskjellige folk med ulik religion, kultur, språk, utseende og så videre. Når disse folkeslagene blir dratt sammen under en nasjon, som i Østerrike-Ungarn oppsto det mange konflikter. Når ideologien nasjonalismen handler om å samle folk med samme historie, fungerte det som dynamitt i Østerrike-Ungarn. Det var splittende på grunn av det mange ulike folkeslagene som levde under samme nasjon. Da ble det «oss» à mitt folk mot «dem» àmajoriteten i landet.

Ulike sider ved nasjonalismen

Ekstrem og moderat nasjonalisme. Det er forskjell på ekstrem og moderat nasjonalisme ekstrem nasjonalistiske bevegelser som ønsker å skille ut en nasjon fra en allerede eksisterende stat kalles separatistiske. Dette kan vi se et eksempel i fra Øst-Europa etter 1. verdenskrig da nasjonene i Balkan separerte seg og lagde egne land og stater.

 

Darwinisme og sosialdarwinisme

Naturforskeren Charles Darwin kom ut med boken «artenes opprinnelse» i 1859, deer han forklarte at menneskene var det siste leddet i en lang utviklingsrekke. At arter og mennesker har utviklet seg over tid. Han videreførte begrepet «survival og the fittest», som betyr at den mest tilpasningsdyktige overlever. Denne tankegangen kalles Darwinisme og den truet blant annet kristendommen på denne tiden. Man fryktet at tanken ville føre til en økt sekularisering i samfunnet.

Så var det noen som overførte tanken om at de mest tilpasningsdyktige overlever også gjelder for menneskene. De som har best tilpasningsevne hadde mer verdi, og med tilpasningsevne kan vi si de som hadde kommet lengst i den teknologiske utviklingen kanskje? Vi kan hvert fall se at europeere delte mennesker inn etter rase og rasene fikk tildelt ulik verdi. Dette kan kalles for EKSTREM NASJONALISME. Både sosialdarwinismen og nazismen er eksempler på ekstrem nasjonalisme. Dette er nasjonalisme fordi menneskene så på seg selv og sin rase som noe bra og mot slutten av 1800-tallet så skulle de reise for å spre sin kultur, og sin kunnskap til de mindre verdifulle og intellektuelle rasene. 

Konklusjon: de sterke knekker de svake.

De Europeiske koloniene; kom til Afrika for å oppdra de men i bunnen var det naturressursene de var ute etter. «de kom, tok jorda vår og vi satt igjen med bibelen».


Nasjonalismen - Historie Vg2-3 Sammendrag


Was this helpful?

0 / 0